Barnebyer, også i Norge
Egne barnebyer med fadderbarn har eksistert siden 1949, og har vist seg å være en modell som er velegnet på tvers av religion og kulturer verden over. Det finnes tusenvis av barnebyer over hele verden, også i Norge, og de har alle det til felles at de er strukturert på den samme måte.
En barneby inneholder barn med forskjellig bakgrunn, avhengig av hvor i verden den ligger. I Norge fungerer barnebyene som en slags barnehjem, hvor barn fra vanskeligstilte hjem eller foreldreløse barn bor, i andre deler av verden er det ofte en overvekt av foreldreløse barn, eller barn som foreldrene ikke lenger klarer å ta seg av.
Felles for alle disse barnebyene er at de som regel består av flere boenheter som barna bor i, gjerne med en egen «barnebymor» som tar seg av alt det praktiske i et barnebyhus. Hun styrer også økonomi og holder orden, samt sørger for at alle barna går i skole og får den utdannelsen de skal ha, og at de kommer til lege hvis de er syke. Generelt sett kan man si at en slik boenhet skal fungere så likt en ordinær familie som mulig, med unntak av at ingen av barna opprinnelig er søsken.
Les også: Østeuropa, de nye fadderbarnas hjemsted
Barnebyene har også egne aktivitetshus, kirke, sykehus og skole, mesteparten finansiert av bidragsytere som for eksempel faddere i Norge. Man kan velge om man vil være fadder for ett eller flere barn, eller selve byen i sin helhet. Eller en kombinasjon. Mange er også faddere for enkeltbarn, men donerer et beløp årlig til selve byen, for eksempel i forbindelse med fødselsdager eller andre høytider, hvor man heller ønsker seg en gave i form av en donasjon til byen fremfor en personlig gave til seg selv.