Om å skrive brev til fadderbarnet
Mange faddere synes det er spennende å ha et lite fadderbarn i en annen del av verden, og ønsker gjerne å lære mest mulig om «sitt» barn, samtidig som de gjerne vil at barnet skal lære så mye som mulig om dem. Derfor er det svært vanlig at det opprettes kontakt via post, og i de tilfellene barnet ikke kan lese eller skrive, får det hjelp til det av organisasjonen som står for denne kontakten.
Det vanligste er å skrive om helt dagligdagse ting som vær og hvordan det ser ut der man bor, gjerne illustrert med bilder eller tegninger. På den måten kan barnet også få et forhold til «sine» faddere, og en ide om hvem det er som faktisk sørger for seg på den andre siden av jordkloden.
Les også: Hvorfor bli fadder?
Dog skal man ikke alltid forvente svar fra fadderbarnet sitt, men det kan rett og slett være fordi barnet kanskje er sjenert eller ikke ønsker det, og da bør man respektere dette, men ikke nødvendigvis holde opp med å sende brev. Barnets verge vil uansett legge til side brevene i tilfelle barnet en dag likevel skulle ønske å lese dem. Dessuten kan et barn ha mer enn en fadder, og hvis alle skriver hele tiden kan det fort bli litt uoverskuelig å skulle svare på alle. Det er viktig å huske på at selv barna i et fadderprosjekt har en travel hverdag akkurat som alle andre, med skolegang, lekser og huslige sysler, og ikke minst, tid til lek.
les også: Hvor ofte hører man fra fadderbarnet?
Mange barn deltar også i forskjellige prosjekter på fritiden, for eksempel går til speider eller synger i kor, noe de har fått muligheten til, nettopp fordi de har en eller flere faddere.