Terje E.

Slik planter du enkelt i hagen

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Vår og høst er gode tidspunkter å plante i hagen. Grav et stort hull så det er god plass til røttene. Roser skal plantes ekstra dypt.  De plantene som du gjerne vil se blomstre i løpet av sommeren, kan du sette i jorden fra midten av mai.

Når er det best å plante planter i hagen?

Sommerblomster skal først plantes ut når risikoen for nattefrost er over, oftest i midten/slutten av mai. Planter, som du kjøper i potter kan i prinsippet plantes hele året.
De fleste plantene har best av å bli plantet vår og høst, når jorden verken er for tørr eller for våt og tung.

Det er forskjell på når det er ideelt å plante forskjellige slags planter:

  • Løvfellende trær og busker, som mister bladene om vinteren skal helst plantes i perioden fra november til april, da planten er i hvile.
  • Eviggrønne trær og busker som har grønne blader eller nåler hele året skal helst plantes i april/mai eller august/september. Eviggrønne planter risikerer å tørke ut hvis de plantes sommer og vinter.
  • Det beste plantetidspunktet for roser er fra oktober i desember eller i vårmånedene april og mai.
  • Flerårige blomsterplanter (stauder) plantes best i april/mai eller september/oktober. Unngå å plante planter som er i blomst da røttene gror langsomt under blomstringen. Vårblomster/stauder plantes derfor best om høsten og høstblomstrende stauder best om våren.
  • Erantiser, snøklokke, krokus, tulipan og påskelilje plantes best i september/oktober.
  • Sommerblomster tåler ikke frost. De skal først plantes ut i bed og krukker fra cirka midt/slutten av mai når risikoen for nattefrost er over. Det samme gjelder georginer, gladioler og andre frostfølsomme løk- og knollplanter.

Hvordan velger du gode planter på gartneriet?

Hvis du vil være sikker på at få gode planter på planteskolen, skal du velge planter, som oppfyller disse kriteriene:

  • Plantens blader og greiner skal være friske og grønne.
  • Jorden i potta må ikke være for tørr.
  • Plantens røtter skal være friske med nye, hvite skuddspisser. For å sjekke røttene er du nødt til forsiktig å løfte planten ut av gryta.
  • Rotnettet skal være velforgrenet, men røttene må helst ikke være vokst for mye rundt i jordklumpen.
  • Det må ikke være tegn på sykdommer, soppskader eller skadedyr.
  • Planten må ikke ha sår, riper eller knekte greiner.
  • Barken på trær og busker må ikke være tørr og rynkete.

Barrotsplanter og klumpplanter

I tillegg til planter i potter selger de fleste gartnerier også trær og busker som barrotsplanter og klumpplanter:

Barrotsplanter er plante som selges med bare røtter uten potte. Plantene er gravd opp av jorden på gartneriet og jorden er vasket av røttene.
Klumpplanter har røttene svøpt inn i en sekk, et nett el.lign. Det kan enten være planter som har et godt rotnett eller barrotsplanter hvor røttene er beskyttet av løs jord inne i sekken.

Roser fås normalt både som potteplanter og barrotsplanter.

Både barrotsplanter og klumpplanter er gode og billige planter, men de er mer utsatte for å tørke ut enn planter i potter. Derfor skal barrotsplanter oppbevares i en sekk, plastikkpose el.lign., inntil de skal plantes. Røttene må ikke på noe tidspunkt tørke ut.

Barrotsplanter og klumpplanter bør bare plantes når forholdene er optimale, dvs. tidlig om våren og om høsten.

Skal jorden forbedres, før du planter?

Hvis jorden er dårlig, f.eks. hard, leiret eller sandete er det en god idé å forbedre den. Fjern først alt ugress og grav gjennom hard og stiv jord i to spadestikks dybde. Det øverste muldrike laget jord skal fremdeles ligge øverst når du er ferdig med å grave.

Leirejord kan forbedres ved å blande den med grus og legge et lag kompost øverst. Meitemark og mikroorganismer vil trekke komposten ned i jorden slik at jorden etter hvert blir lettere og muldrik. Sandjord kan også forbedres med kompost slik at den blir bedre til å holde på vannet.

Kompost og stallgjødsel kan svi røttene på de nye plantene, du ikke bør legge slike ned i plantehullet. Det er imidlertid fint å blande litt kompost eller kompostert stallgjødsel i det aller øverste laget jord.

Hvordan planter du?

Det er ikke den store kunsten å plante planter i hagen. Ofte vil det lykkes helt fint selv om du bare setter planten ned i et hull i jorden. Men du kan redusere risikoen for at planten dør eller mistrives hvis du følger disse gode planterådene:

  •     Sett først planten i et spann med vann i 10-20 minutter slik at jorden og røttene kan suge vann til seg.
  •     Grav et stort hull imens hvor det er god plass til plantens røtter og jordklumpen. Hvis du planter en barrotsplante skal røttene kunne være bare uten at de blir mast sammen nede i hullet. Stuss evt. røttene litt hvis de er svært lange. Jorden i bunnen av hullet løsnes.
  •     Ta ut planten av potta. Hvis røttene er snodd rundt om klumpen skal de klippes opp eller filtres ut slik at de ikke fortsetter å vokse rundt om seg selv nede i jorden. Hvis det er en klumpplante skal nettet omkring rotklumpen bli sittende på, men nettet omkring stammen skal bindes eller klippes opp.
  •     Plasser planten i hullet slik at den står nøyaktig like dypt som den sto i gryta. Ellers kan den lett råtne. Det gjelder imidlertid ikke for roser (se senere). Legg evt. en kjepp el.lign. over hullet, slik at du kan se om planten står i den riktige dybden. På barrotplanter og klumpplanter kan det være litt vanskelig å se hvor dypt planten har stått i jorden på gartneriet. Men du vil som regel kunne se det hvis du ser nøye på stammen.
  •     Fyll nå jord i plantehullet. Rist planten lett underveis slik at jorden kan fordele seg godt mellom røttene. Fyll opp hullet ca. to tredjedeler med jord.
  •     Tramp til jorden omkring planten. Tråkk bare på jorden omkring planten, ikke på selve rotklumpen da du kan ødelegge røttene. Hvis du planter stauder eller andre mindre planter trykkes jorden til med hendene slik at det kommer god kontakt mellom jorden og rotklumpen.
  •     Vann grundig. Hvis det er snakk om et tre eller en busk skal du vanne med minst 5-10 liter. Vanningen sørger både for fukt til røttene og for at jorden får god kontakt med røttene.
  •     La vannet synke ned i jorden og fyll opp med resten av jorden. Lag gjerne en liten vold omring planten slik at regnvannet renner ned til røttene.

Spesielt for trær og busker
Hvis du planter et større tre er det en god idé å gi det en stokk å støtte seg på det første årets inntil røttene har grodd skikkelig fast i jorden. Ellers kan røttene lett bli rykket løs når vinden sliter i treet. Stokken skal være ca. 70-100 cm høy og den skal bankes ned i jorden før du planter treet. Bind fast treet til stokken med en snor eller et bånd som ikke ødelegger barken.

Les også: Beskjæring av trær og busker

Særlig for roser
Roser skal plantes slik at podestedet er ca. 10 cm under jorden. Dermed beskyttes planten mot frost. Podestedet er den utbulingen som sees nederst på rosens stamme. Det er her den foredlede rosen er podet på grunnstammen.

Hvordan passer du nyplantede planter?

Nyplantede planter har ikke noe stort rotnett og derfor risikerer de å tørke ut hvis været blir varmt og tørt. Nyplantede planter skal derfor vannes vesentlig oftere enn andre planter.

Det er bedre å vanne godt og grundig med 30 liter vann pr. kvadratmeter en gang annenhver eller hver tredje uke i sommerperioden enn å gå og skvette mindre mengder vann en eller flere ganger i uken. Det er nemlig viktig at planten sender røttene sine dypt ned i jorden. Hvis du skvettvanner vil planten bare danne røtter i overflaten og vil derfor være mer utsatt for å tørke ut.

Hvordan planter du vårløker?

Vårløk kan settes mange forskjellige steder i hagen, f.eks. på gressplenen, under busker og trær eller i blomsterbedet.

Slik gjør du:

  • Grav et hull i jorden med en planteskje eller en spesiell løklegger.
  • Bland evt. litt sand eller grus i hullet da vårløker liker seg best hvis jorden er veldrenert.
  • Legg ned løken i bunnen av hullet i den rette dybden og sørg for at det vender den riktige enden oppover. Den lille toppen/spissen skal være øverst.
  • Fyll opp med jord.

Som en tommelfingerregel skal vårløker legges i en dybde som tilsvarer ca. tre ganger høyden dens. Snøklokker skal f.eks. legges i 5-6 cm dybde, krokus i 7-8 cm dybde og tulipaner i 11-12 cm dybde. Leggedybden vil normalt stå på pakken.

Hvordan planter du i krukker?

Mange planter liker seg i krukker på terrassen. Det gjelder f.eks. sommerblomster, krydderurter, lavendler og mange andre stauder og småbusker.

Slik gjør du:

Bruk en krukke med hull i bunnen. Krukken skal være frostsikker hvis den skal stå ute om vinteren.
Legg et lag potteskår eller lecasteiner i bunnen av kruken som drenlag.
Fyll krukken med pottejord. Velg gjerne en pottejord med leiregranulat da det gjør det lettere å holde jorden fuktig. Bland evt. et par langtidsvirkende gjødselsdrops i jorda. Rist potta eller bank den forsiktig mot et bord el.lign. slik at jorda setter seg godt til i gryta.

  •     Ta ut planten av potta. Skjær evt. et skrått stykke av rotklumpen i hver side. Det stimulerer planten til å danne nye røtter.
  •     Sett rotklumpen i et spann vann slik at den blir mettet med vann.
  •     Grav et hull i den myke pottejorda med hånden eller en planteskje og sett planten ned i hullet slik at den står i samme dybde som i potta.
  •     Trykk jorden godt til omkring planten.
  •     Vann gryta godt gjennom.

Les også: Plant i krukker

Hvordan legger du vårløker i krukker?
Du kan også få massevis av farger på terrassen på våren hvis du setter vårløker i krukker om høsten. Krukkene skal være frostsikre hvis de skal kunne tåle å stå ute hele vinteren.

Slik gjør du:

  •     Legg et drenlag av potteskår eller lecastein.
  •     Fyll opp kruken ca en tredjedel med pottejord.
  •     Legg et ca. 10 cm tykt lag grov sand oppå pottejorden. Sandlaget forhindrer at løkene råtner i løpet av vinteren.
  •     Legg løkene i sanden.
  •     Fyll etter med jord, slik at løkene ligger i den riktige dybden (fremgår av pakken med løk).
  •     Plasser krukken et beskyttet sted til våren, f.eks. under et takutspring eller i en carport.




Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *