Gode ekspertråd ved røykeslutt
Råd fra eksperter om røykeavvenning og røyking.
Nedenfor har vi samlet en rekke spørsmål fra røykere og røykesluttere. Klikk på dem for å se røykestoppekspertenes svar og gode råd om røykeslutt.
Hvordan virker nikotinprodukter?
Det korte svaret:
Det er nikotinen i sigaretter som gir fysisk avhengighet. Nikotinprodukter erstatter den nikotinen en røyker får gjennom sigaretten. De er særlig egnet som hjelp til røykestopp for folk som røyker mye og har stor fysisk avhengighet.
Det lange svaret:
Nikotinprodukter går inn og virker som en erstatning for den nikotinen man før fikk via sigarettene. Dermed tilfredsstiller de i det store og hele kroppens behov for nikotin slik at man ikke opplever så voldsomme abstinenser som hvis man sluttet fra den ene dagen til den annen uten å erstatte den fysiske avhengigheten. Ved bruk av nikotinprodukter i den første perioden etter en røykestopp reduseres den delen som handler om fysisk avhengighet og abstinens.
En del av de som bruker nikotintyggegummi blir langtidsbrukere, dvs. at de bruker det lengre enn de 6 månedene det maksimalt anbefales å bruke det. Det er aldri ønskverdig å bli langtidsbruker. Men omvendt er det viktig å huske at når man røyker blir man påvirket av 200 skadelige stoffer mens man ved bruk av nikotinsubstitusjon nå bare blir påvirket av et enkelt stoff, nemlig nikotinen.
Les også: Er e-sigaretter helsefarlige?
Er sigarilloer og pipe like farlig som sigaretter?
Det korte svaret:
Ja – man reduserer noen risikoer og øker andre.
Det lange svaret:
Mange forestiller seg at det er mindre farlig å røyke pipe, sigarilloer og sigarer, da man ikke inhalerer røyken fra disse i samme grad som man gjør fra sigaretter. Man tror at man unngår kreft. Det er korrekt at man reduserer risikoen for lungekreft, men man øker risikoen for å få kreft i munn og svelg. Så det er risiko for å få kreft ved alle former for røyking. Derfor gir det ikke mening å si at en form for røyking er sunnere enn en annen. All tobakksrøyking er helseskadelig – men sigarettrøyking er den mest skadelige formen.
Les også: Fakta om røyking
Hvordan kan man unngå å gå opp i vekt når man slutter å røyke?
Det korte svaret:
Normalvekten for en røyker er lavere enn for en ikke-røyker og derfor legger man ofte litt på seg i forbindelse med røykeslutt. Hvis man er omhyggelig med sine kost- og mosjonsvaner etter røykeslutt kan man imidlertid holde vekten nede.
Det lange svaret:
Alle kjenner historien om henne som holdt opp med å røyke og la på seg tyve kilo. I virkelighetenlegger man i gjennomsnitt på seg 2-4 kilo ved en røykestopp. Det skyldes at kroppens forbrenning faller med ca. 10 % når man fjerner nikotinen fra kroppen. Røykingen skrur stoffskiftet kunstig i luften ved å sette kroppen i en stresstilstand som får den til å arbeide raskere. Rent helsemessig er de 2-4 kiloene normalt ikke noe problem. Man skal være 30-40 kg overvektig før det er like farlig som røyking.
Men hvis man likevel opplever de ekstra kiloene som en barriere er det råd å få. Små endringer i kost- og mosjonsvaner kan gjøre forskjellen. Man kan enten spise 25 gr mindre fett pr dag, det svarer innholdet av energi i 1 stk. loff med smør og ost (+45) eller ¼ plate sjokolade med nøtter. Eller kan man mosjonere mer, f.eks. en halv times frisk gange pr dag. Sidegevinsten er at det gagner fordøyelsen, humøret og rastløsheten. Hvis man starter med både kost og mosjon er det gode sjanser for helt å unngå en vektøkning.
Hvordan virker røykepiller, og er det en god idé å bruke dem?
Det korte svaret:
Røykepiller og nikotinprodukter anbefales likeverdig. Røykepiller virker ved å påvirke sentrale steder i hjernen og de skal alltid ordineres av en lege.
Det lange svaret:
Mange håper at man kan få en pille som er en slags mirakelkur som kan løse alle problemer under røykeslutten. Men slik finnes ikke. Som ved andre hjelpemidler inntreffer miraklet enklest hvis man selv er innstilt på å yte en innsats.
Pillene skal som nevnt ordineres av lege og det kan være en rekke bivirkninger ved å bruke dem. Legen skal vurdere om det kan være forhold som taler imot bruken av medisinen – f.eks. hvis du bruker annen medisin.
Effektene av røykestoppillene er dokumentert ved vitenskapelige undersøkelser.
Les også: Situasjoner med røyketrang – tips
Jeg har tenkt på å bruke et nikotinprodukt. Kan man bli avhengig av det?
Det korte svaret:
Ja. Hvis man bruker et nikotinprodukt kan man overføre avhengigheten til nikotinproduktet og bli langtidsbruker. Derfor er det viktig å følge anvisningene for hvordan man bruker produktene og slutter igjen.
Det lange svaret:
Nikotin er det stoffet i tobakken man blir fysisk avhengig av når man røyker.
Ved bruk av tobakksfri nikotin (f.eks. i tyggegummi eller plaster) overføres avhengigheten til noe annet enn tobakken. For mange medvirker dette til at det blir lettere å la være å røyke i en overgangsperiode etter en røykestopp. Man skal normalt bruke nikotinproduktet i tre måneder – og maksimalt et halvt år. Man skal altså trappe ned på nikotinproduktet når vanen med tobakken har forsvunnet.
Noen har imidlertid vanskelig for å droppe nikotintyggegummien og blir langtidsbrukere. De opplever at de er blitt avhengige av et nytt produkt i stedet for tobakken. Nikotin er et giftstoff som påvirker kroppen på en rekke områder og derfor er det ikke sunt å bruke det lengre tid enn anbefalt.
Men selv lengre tids bruk av nikotin er langt mindre skadelig enn røyking. Det er f.eks. ingen tegn på at nikotin inntatt på denne måten kan gi lungesykdommer eller kreft.
Hvilke abstinenser er de mest vanlige ved røykeslutt og hvor lenge varer de?
Det korte svaret:
Det er selvfølgelig normalt å føle stor fysisk røyketrang etter en røykestopp, en del blir rastløse, irritable, triste, føler uro eller opplever å ha problemer med å konsentrere seg. Disse abstinensene gir seg som regel etter 1-3 uker.
Det lange svaret:
Noen røykesluttere opplever å bli irritable, mens andre blir triste og i dårlig humør. Det er også en del som blir rastløse, føler uro eller opplever å ha problemer med å konsentrere seg. Og så er det selvfølgelig selve trangen til å røyke som de fleste må leve med. De nevnte abstinensene varer typisk 1-3 uker for deretter å minske betydelig. En større appetitt regnes også som abstinens og kan vare i lengre tid, men vil også opphøre på et tidspunkt.
Mer atypiske reaksjoner kan være søvnforstyrrelse med mange drømmer/mareritt, økte hoste i en periode, blemmer i munnen eller bløende tannkjøtt (sjelden), svimmelhet eller økt angst.
Selve røyketrangen kommer i bølger som typisk varer 3-7 minutter. Mange opplever at trangen topper seg på 3.-5. dag, og de aller fleste synes at det skjer en klar bedring etter 2-3 uker da de fysiske abstinensene faktisk forsvinner. En røykestopp oppleves imidlertid ofte som vanskelig i lengre tid, men allerede etter 3 måneder har man svært høy sannsynlighet for å være blitt varig eksrøyker.