Reise, helse og vaksiner – en grundig gjennomgang
Ved reise i utlandet er det viktig å vite noe om hvilke smittsomme sykdommer det finnes på reisemålet, hvordan de smitter og hvordan de forebygges. Vi gir her noen gode råd om forebyggelse av sykdom før, under og etter reisen.
Før reisen
Det er viktig at man kontakter legen i god tid innen avreise, gjerne minst seks uker før, slik at det er god tid til å gi de nødvendige vaksinene og eventuelt ordinere medisin.
Legen kan gi rådgivning ut fra opplysninger om den reisendes alder og helseforhold forøvrig. For noen grupper (f.eks. gravide, barn, eldre, kronisk syke og immunsvekkede) kan det være spesielle forhold ved reisen som krever en medisinsk vurdering.
Dessuten er det fire forhold som det bør være opplyst om før man kan forvente å få den optimale rådgivningen:
- reisemål (land/by, hvilken rekkefølge)
- reisens lengde
- reisemåte (f.eks. charter, næringslivsreise, back packing, utstasjonering)
- reiseadferd (f.eks. kontakt med dyr, tett kontakt med lokalbefolkningen, seksuell kontakt med lokalbefolkningen)
Det kan også være behov for rådgivning i relasjon til en lang rekke andre forhold. Noen av disse kunne være:
Under transporten til reisemålet
Immobilitet
Langvarig stillesitting i forbindelse med reise kan hemme tilbakeløpet av blod fra beina, føre til hevelse av beina og i verste fall gi dannelse av blodpropper.
Det rådes derfor til å bevege føtter og bein under reisen. Risikoen for å få blodpropper i beina er høyere hos personer over 40 år, hos personer som inntar hormonpreparater med østrogen (f.eks. p-piller), hos gravide, og hos personer som nylig er blitt operert i beina.
Personer med tendens til hevelse i beina eller som er i risiko for blodpropp rådes til å bruke støttestrømper under transporten.
Jetlag
Ved rask reise gjennom flere tidssoner kan det opptre jetlag, dvs. en forstyrrelse i døgn- og søvnrytmen. Den beste måten å håndtere jetlag på er så rask som mulig å forsøke å tilpasse seg rytmen i den nye tidssonen ved f.eks. å tilpasse måltider og søvn allerede på reisen. Legemidlet melatonin kan hjelpe jetlag.
Ulykker på reisemålet
Den hyppigste årsaken til dødsfall i forbindelse med reise er ulykker.
Det dreier seg hovedsakelig om trafikkulykker, drukingsulykker og vold. Ofte skjer ulykkene med personer som er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Det anbefales generelt å ha en reiseforsikring som dekker både kostnader til behandling av sykdom og skade pådratt i forbindelse med ulykker i utlandet.
Hvis man vil unngå trafikkulykker kan det generelt frarådes å leie moped eller motorsykkel. Hvis man leier bil skal man sørge for å sjekke bilens stand og funksjon. Man bør videre sette seg inn i lokale trafikkregler, overholde fartsgrenser, og aldri kjøre når man har drukket alkohol.
Ulykker i vann skyldes enten drukning, eventuelt med varig hjerneskade til følge, eller ryggmargsskader etter stup på lavt vann. Ulykkene kan oppstå til sjøs, ved stranden eller til og med i svømmebasseng. Man bør ha respekt for vann og være oppmerksom på at det under fjerne himmelstrøk f.eks. kan oppstå raske og voldsomme tidevannsbølger. Barn kan drukne på selv meget grunt vann, og skal derfor holdes under konstant oppsyn ved bading.
Det kan være en betydelig risiko for overfall i utviklingsland. Prøv generelt ikke å skilte med verdigjenstander som smykker, klokker, kamera, etc. Man bør unngå å reise til veldig øde områder med mindre man har leid en lokal guide til utflukten. Unngå å ferdes med overlessede tog, busser eller minibusser. Unngå å kjøre alene og om natten. Hvis uhellet er ute og man skulle bli stanset av ranere skal man ikke gjøre motstand, husk å la hendene være synlige for gjerningsmennene hele tiden.
Klimatiske forhold på reisemålet
Høydesyke
I høyere luftlag er det atmosfæriske trykket og dermed også oksygentrykket lavere enn i Norge. Dette betyr også en lavere oksygentilførsel til kroppen. Høydesyke er en akutt tilstand som ofte oppstår få timer etter rask oppstigning til høyder over 3000 meter. Risikoen for høydesyke økes med høyden.
Høydesyke viser seg ved manglende appetitt, kvalme, oppkast, hodepine, tretthet, åndenød og hjertebank. Rask oppstigning kan i verste fall føre til døden pga. væskeopphoping i kroppen, da i lunger og hjerne. Høydesyke kan forebygges ved, om mulig, ikke å reise direkte til høyder over 3000 meter. Det anbefales generelt å ta noen dagers pause ved 2500-3000 meter før ytterligere oppstigning.
Ved oppstigning over 3000 meter anbefales det at overnattingsstedet ikke ligger høyere enn at det tilsvarer 300 meter pr. dag og at man planlegger en hviledag hver 2.-3. dag.
For øvrig skal man unngå overanstrengelse, for store måltider eller alkoholinntak. Hvis man reiser direkte til høyder over 3000 meter, f.eks. i forbindelse med flyreise kan man eventuelt ta forebyggende medisin (acetylsalisylsyre eller acetazolamid).
Heteslag/solstikk
Heteslag skyldes en kombinasjon av opphold i varme omgivelser og en nedsatt utsondring av varme fra kroppen som dermed blir overopphetet. Betegnelsen solstikk brukes hvis tilstanden overveiende skyldes direkte påvirkning av solskinn.
Risiko for overoppvarming er størst i varme og fuktige omgivelser, eldre, svekkede og barn er særlig utsatte. Årsaken er dehydrering pga. stort væsketap ofte kombinert med tap av salt og dermed forstyrrelse i væske- og saltbalansen.
Man forebygger tilstanden ved å unngå opphold der det er meget varmt (f.eks. i solen) og ved å innta rikelige mengder væske og tilsette ekstra salt i maten.
Solbrenthet
Solbrenthet viser seg ved rødme og ømhet av huden og skyldes en 1. gradsforbrenning forårsaket av UV-bestråling. Gjentatte solbrentheter gir, utover umiddelbart ubehag på lengre sikt, økt risiko for aldring av huden samt hudkreft.
Man unngår solbrenthet ved å holde seg innendørs midt på dagen når solstrålene er kraftigst og ved å dekke til huden med tettvevd tøy samt å bruke krem med solfilter på hudområder som ikke kan dekkes av tøy (minst faktor 15). Krem med solfilter skal påsmøres hyppig og alltid etter bading.
Man kan ut over dette søke skygge under parasoll el. lign. og bruke solhatt. Man skal imidlertid være oppmerksom på at vann, sand og snø kan reflektere solstrålene slik at man kan være utsatt selv i skyggen.
Barn er særlig sensible overfor solbrenthet og man anbefaler i dag at barn under 1 år ikke får sol direkte på huden.
Solstråler kan også gi anledning til hornhinnebetennelse (snøblindhet). For å unngå dette kan man i kraftig sol bruke solbriller med UV-filter.
Infeksjonssykdommer
Vann- og matvarebårene sykdommer
En lang rekke sykdommer smitter ved inntak av forurenset mat eller drikke eller ved kontakt til forurenset vann i forbindelse med bading.
Det dreier seg både om «vanlige» mage-tarminfeksjoner, som også opptrer i Norge, f.eks. omgangssyke, salmonellainfeksjon, campylobacterinfeksjon og E. coliinfeksjon.
Men det kan også være snakk om mer eksotiske sykdommer som f.eks. hepatitt A (smittsom leverbetennelse), kolera, tyfus, paratyfus, giardiasis og amøebiasis. Mange av disse infeksjonene viser seg initialt med diaré.
Diaré er det hyppigste symptomet som opp mot 50 prosent av utlandsreisende nordmenn til subtropiske eller tropiske områder vil komme ut for.
Diaré viser seg ved hyppige løse avføringer ofte ledsaget av magesmerter og oppkast. Den hyppigste formen for diaré er heldigvis ofte selvbegrensende og kalles turist– eller reisediaré.
De lette tilfellene behandles med rikelig væske (te med sukker, juice fortynnet med mineralvann), eventuelt kan man supplere med et stoppemiddel. Er det blodig eller voldsom diaré eller høy feber skal man søke lege for å få klarlagt årsaken. Hvis årsaken er en bakterie kan et antibiotikum være effektivt.
Reisediaré kan forebygges ved følgende forholdsregler:
- Å velge kokte, bakte eller stekte retter som er tilberedt rett før de spises
- Å velge drikke produsert på kokt vann (te, kaffe), mineralvann med kullsyre på flaske med forseglet lokk, øl eller surmelksprodukter av kjente fabrikat
- Å spise frukt som man selv har skrelt
- Å unngå vann fra springen, det være seg direkte fra kran eller som isbiter i drinker eller i mat
- Å unngå rå fisk, rå skalldyr (f.eks. østers og muslinger), rå eggeplommer, rå grønnsaker fra lavtvoksende planter (f.eks. salatblader), majonesholdige salater og all slags is
- Å unngå bading nær kloakkutløp og i svømmebasseng hvor vannet ikke er klorbehandlet.
Seksuelt og blodoverførte sykdommer
Klamydia, gonoré, syfilis, hepatitt B, hepatitt C samt HIV smitter alle ved seksuell kontakt, og man kan beskytte seg mot smitte ved å bruke kondom ved samleie (sikker sex).
Hiv og hepatitt B og C kan dessuten smitte via blod, f.eks. blodoverføring, nålestikk, operasjon og tannlegebehandling.
Det kan dessuten sees hepatitt B smitte mellom barn i forbindelse med lek (rifter og hudavskrapninger).
Man bør generelt unngå å ta piercinger og tatoveringer under reiser.
Man kan evt. ta med egne kanyler for å sikre seg at det er rene kanyler tilgjengelige i tilfelle av behov for legebehandling.
Ved langvarig reiser (over 1 måned) til land med høy forekomst av hepatitt B rådes det generelt å bli vaksinert.
Infeksjonssykdommer overført ved insekt- og dyrebiter
Mygg
Både malaria, denquefeber, gul feber, trypanosomiasis (sovesyke), japansk hjernehinnebetennelse, vestnilfeber og filariasis (elefantiasis) overføres fra mygg ved myggstikk.
Malariamyggene stikker primært fra solnedgang i soloppgang mens de andre sykdommene også overføres av myggarter som stikker om dagen.
For å forhindre smitte med ovennevnte sykdommer skal man først og fremst forsøke å unngå myggstikk.
Man unngår myggstikk ved å dekke til huden med tøy der dette er mulig samtidig med bruk av insektavvisende midler (myggolje) på tøy og bare hudområder (hender, føtter, hals og ansikt, imidlertid ikke på øynene).
Hvis man skal unngå myggstikk om natten bør man enten oppholde seg i lukkede rom med aircondition eller lukkede rom med insektnett for vinduer og dører, eventuelt supplert med sprøyting av rommet med insektavvisende midler.
Alternativt bør man sove under impregnert myggnett, hvor kantene rulles inn under madrassen eller liggeunderlaget. Myggnettet skal være tett og uten hull og om dagen skal det rulles opp slik at mygg ikke kommer inn i det.
Man kan vaksinere mot gul feber og japansk hjernehinnebetennelse.
Flåttbit og andre insektbitt
Borreliose og sentraleuropeisk hjernebetennelse (TBE) smitter ved flåttbit.
Hvis man ferdes i områder med flått bør man daglig undersøke huden sin. Flått biter seg gjerne fast på varme hudområder (f.eks. i armhulen og lysken).
Man bør raskest mulig fjerne flåtten fra kroppen og helst uten å røre for mye på den slik at man reduserer risikoen for at vevsvæskene dens tømmes i såret. Ta eventuelt med en flåttang på reisen.
Hudområdet hvor flåtten har sittet skal sjekkes for rødme og sårdannelse og man skal kontakte lege hvis dette oppstår.
Hvis man skal oppholde seg lengre tid i naturområder der flått kan være smittet med sentraleuropeisk hjernebetennelse kan vaksinasjon komme på tale.
Trypanosomiasis kan overføres både ved flåttbit og fluebitt avhengig av område.
Leishmaniasis overføres ved bitt fra sandfluen. Fluebitt kan forebygges på samme måte som myggstikk.
Dyrebitt
Rabies (hundegalskap) smitter ved bitt fra en smittet hund, katt, ape eller flaggermus.
Hvis man under reise blir utsatt for dyrebitt fra en av de nevnte artene bør man først la såret mykne, deretter vaske det og straks kontakte lege med tanke på eventuell vaksinasjon på grunn av mulig utsettelse for rabies.
Vaksinasjon til forebyggelse anbefales generelt bare ved langvarig utstasjonering i (avsidesliggende) områder hvor rabies forekommer eller hvis man på reisen skal ha spesielt tett kontakt til dyr.
Luftbåren smitte
En rekke sykdommer smitter ved luftbåren smitte (nys, hoste etc.).
Dette dreier seg f.eks. om difteri, polio, influensa og meningokokkhjernehinnebetennelse.
Man kan ikke forebygge smitte for disse sykdommene effektivt på annen måte enn ved å la seg vaksinere, det er derfor vaksinasjon mot difteri, polio og eventuelt influensa anbefales alle reisende til områder hvor sykdommene finnes.
Vaksinasjon mot meningokokkhjernehinnebetennelse (gruppe A, C, Y eller W135) anbefales til alle reisende i områder hvor hjernehinnebetennelseepidemier forekommer og til alle reisende ved aktuelle utbrudd av meningokokkhjernehinnebetennelse.
Personer med tuberkulose i lungene smitter ved hoste. Tuberkulose er ikke særlig smittsom for friske personer og vaksinasjon med BCG-vaksine foreslås derfor primært til utstasjonerte og andre som skal være i varig tett kontakt med lokalbefolkningen i områder med TB i mer enn 6 måneder. BCG-vaksinasjon beskytter særlig barn mot kompliserende former for TB mens det er en mer tvilsom effekt hos voksne.
Fugleinfluensa kan i svært sjeldne tilfelle smitte fra sykt fjærkre til mennesker ved luftbåren smitte. Det er ingen reiserestriksjoner til land med fugleinfluensa, imidlertid anbefales det å utgå kontakt med fjærkre, f.eks. på markeder og lignende hvor det selges levende dyr. Det er ingen risiko ved å spise tilberedt fjærkre som er kokt eller gjennomstekt. Det er ingen vaksine tilgjengelig mot fugleinfluensa.
Infeksjonssykdommer som smitter direkte fra jord og vann
Tetanus (stivkrampe) smitter ved forurensning av sår med jordbakterier. Da man lett kan pådra seg sår og hudavskrapninger på reise er det generelt en god idé å være vaksinert mot stivkrampe.
Anchylostomiasis (hagemark) er en parasittinfeksjon som smitter ved at små larver fra menneskelig avføring på jorden penetrerer huden f.eks. på føttene og som deretter utvikler seg til ormestadium i kroppen. Det rådes generelt å gå med fottøy i områder som kan være forurenset med menneskeavføring (primitive toaletter).
Bilharziose (sneglefeber, schistosomiasis) skyldes en parasitt som i larvestadiet lever i stillestående ferskvann og som her kan penetrere huden på mennesker og dermed føre til generell ormeinfeksjon. Man kan forebygge smitte ved å unngå bading i stillestående ferskvann.
Leptospirose skyldes en bakterie som finnes over hele jorden, inkl. Norge. Sykdommen sees imidlertid primært i tropiske og subtropiske områder.
Ved utlandsreise blir man hyppigst utsatt for smitte i forbindelse med aktiviteter i relasjon til ferskt overflatevann f.eks. rafting, svømming og forskjellige «adventure sports».
Etter reisen
Hvis man blir syk med feber etter man er kommet hjem fra reise er det viktig å orientere legen sin om hvor og når man har vært ute å reise.
Hvis man har reist i malariaområde skal man være oppmerksom på at malaria tidligst debuterer 7 dager etter man er reist inn i malariaområde og typisk debuterer 10-14 dager etter man har blitt smittet. Imidlertid kan malaria i sjeldne tilfeller debutere et halvt eller helt år etter at man har reist i malariaområde.
Ingen malariamedisin forebygger malaria 100 prosent derfor kan man heller ikke kan utelukke malaria selv om det har blitt tatt korrekt forebyggende medisin på reisen.