Enkel info om mat og holdbarhetsdato
Hvor mye skal man vektlegge matvarenes datomerking? Noen følger disse slavisk, mens andre er rundere i kantene når det kommer til best før-datoen. Er du av førstnevnte type bør du lese videre, for datomerkingen er ikke noe en bør bruke som en «regel» på når mat bør kastes.
Gjennomsnittsnordmannen kaster 70 kilo mat per år, noe som selvfølgelig er alt for mye. Både miljøet og lommeboka taper på sløsing av mat som helt fint kan spises. Det kanskje mest åpenbare eksempelet er egg. Uavhengige studier fra Mattilsynet viser at egg helt fint kan spises seks måneder datostemplingen sier de bør kastes. Er eggene kokte bør de være greie i en ukes tid etter de ble kokt, men her bør man naturligvis se om egget har blitt dårlig eller ser fint ut.
Syltetøy holder seg også i mange måneder. Ett år åpnet i kjøleskapet går greit, men pass på at det ikke har begynt å mugne. Salsa/tacosaus og dressing kan du oppbevare i to-tre måneder, men også disse produktene bør du naturligvis kaste i søpla hvis de begynner å mugne.
Melkeprodukter som rømme, melk, kesam og yoghurt kan fint stå noen dager over datostemplingen, kanskje så mye som en ukes tid i noen tilfeller. Lukt på varen og hvis du ikke merker noe uvanlig er den sannsynligvis helt fin.
Grønnsaker og frukt som salat, brokkoli, gulrøtter, epler, pærer og liknende burde kan man bare spise så lenge de ikke har begynt å råtne eller mugne. Frukt og grønnsaker litt over dato kan kanskje bli litt mye eller udelikate, men så lenge det ikke er synlige merker bør også disse kunne spises en liten periode etter de i følge datomerkingen bør kastes.
Et generelt råd som passer i de fleste vurderingssituasjoner er å bruke sansene – og sunn fornuft. Ikke se deg blind på datomerking, da en hel del mat fint klarer seg i alt fra dager til måneder etter produsenten mener de er uspiselige.