Lagt til den 23. mai 2014  Terje E.

25.000 europeere dør hvert år av farlige superbakterier

I land som Hellas, Italia, Portugal, Spania, Romania og Polen er de fryktede multiresistente bakteriene så utbredte at de dreper tusenvis av mennesker hvert år. Det siste ansalget fra det europeiske senteret for sykdomsbekjempelse, ECDC, tyder på at ca 25.000 europeere årlig dør av infeksjoner med multiresistente bakterier.

Men tallet er med stor sannsynlighet høyere i dag, for det anslaget er fra 2009. Siden da har det bare gått en vei med antall mennesker som blir infisert med multiresistente bakterier, og det er opp. Særlig i Sør- og Øst-Europa, men også i Norge.

Det er den utbredde bruken av antibiotika som gjør at flere og flere bakterier blir vanskelige eller umulige å slå ned på. Særlig små barn og eldre mennesker er i risikosonen for å bli alvorlig syke eller dø av sykdommer som tidligere enkelt kunne kureres med penicillin.

Les også: Historien om penicillin

Selv noe så vanlig som en halsbetennelse eller en ripe på et kne kan begynne å drepe igjen.

Skandinavia går ikke fri
Ingen vet presis hvor mange normenn som dør av infeksjoner med multiresistente bakterier, for det blir ikke registrert, men det ingen tvil om at det går den gale veien.

Les også: Helsedirektoratet om penicillin og antibiotika

I mange år har vi trøstet oss med at Skandinavia ville gå fri fordi vi har et lavere antibiotikaforbruk enn mange av de andre landene. Men det står mer og mer klart frem at hvis vi ikke gjør noe alvorlig for å skjære kraftig ned på forbruket i både helsestellet og i matvareproduksjonen så vil vi ha like store problemer som Hellas og Italia i løpet av 10-15 år. Kanskje raskere.

Det er på høy tid at vi får gjenetablert respekten for penicillin og antibiotika. De skal kun brukes hvis mennesker eller dyr er alvorlig syke, aldri forebyggende eller for sikkerhets skyld. Antibiotika blir ikke sett på som et legemiddel, men et fôrtilsetningsstoff, 70-80 prosent av forbruket blir brukt til å medisinere dyr som ikke har behov for det. Det har meget store konsekvenser for folkehelsen.

Samtidig kritiseres legenes tendenser til å gi pasientene deres antibiotika før de har slått fast hva slags infeksjon det er snakk om.

Legene må bli bedre til å stille presise diagnoser. De må ta prøver og undersøke dem før de gir penicillin, og de skal ikke gi antibiotika mot bagateller. I hvert fall 25 prosent av den antibiotika som blir skrevet til ut nordmenn er unødvendig.

Legene må venne seg til å vente litt ekstra med å sette pasienter i behandling til vi har konstatert om de i praksis også har bruk for antibiotika. Det er nødvendig å ta prøver, og det er mange praktiserende leger også gode til. I en stor del av tilfellene kan for eksempel halsbetennelse eller ørebetennelse gå over av seg selv. Mens andre ganger er det så alvorlig at man må behandle sykdommen.

---

---