Historie
WTO startet i 1995, og er en av de yngste internasjonale organisasjonene men har imidlertid utrettet mye. GATT og WTO har til sammen fått verdenshandelen til å stige, eksporten er steget med en årlig prosent på 6 %. WTO har sørget for friere handelen på informasjonsteknologi, telekommunikasjon og finansielle tjenesteytelser.
GATT
WTO avløste en tidligere avtale (ikke en organisasjon) om global frihandel GATT (General Agreement on Tariffs and Trade som på dansk heter Den vanlige Avtalen om Toll og Handel). GATT startet i 1947, like etter 2. verdenskrig, med det ene formålet å fremme fri handel ved fjerning av handelshindringer (det handelshindringer består av blir forklart under formål).
GATT laget noen avtaler som resulterte i dannelsen av Det Internasjonale Valutafond og Verdensbanken. Men USA var i starten ikke medlem, da de så GATT som en trussel mot evnen sin til å sette dagsordenen for verdenshandelen.
Medlemmene av GATT var både i-land og uland med markedsøkonomi. Markedsøkonomi vil si at det er tilbud og etterspørsel, som bestemmer prisen for en varer, prisen er ikke fastlagt av staten og det ikke er eksport og importbegrensninger.
GATT hadde i 1947 bare 23 medlemsland. Medlemsantallet var svært svingende inntil i midten av 60-tallet hvor antallet begynte å vokse og i 1994 var det 123 medlemsland.
Pga.. av mange uenigheter i den siste runden, Uruguay runden, varte denne runden mange år. Man ble til sist enige om å opprette WTO, som skulle ha en mer organisatorisk oppbygning med en besluttende forsamling, en general sekretær mv. (se organisasjons diagram )
Formål
WTO har til formål, å forbedre velferd for befolkningen i medlemslandene og redusere bruk av handelshindringer. WTO ønsker at alle varer skal kunne flyte fritt, uten gnidninger, på en forutsigbar og rettferdig måte.
WTO prøver å oppfylle disse målene, ved å fjerne all handels restriksjoner slik som toll, avgifter, kvoter på import, men også såkalte «tekniske handelsbarrierer» som miljø- og fødevarestandarder.
WTO står også for framme samarbeid mellom medlemsland, de ønsker at all verdens land ville kunne samarbeide om å fjerne handels restriksjoner.
WTO følger alle medlemslandenes nasjonale handels tiltak eller retningslinjer nøye, de ønskene ikke disse skal gå mot fri handel.
Struktur
Når det skal tas beslutninger i WTO, skjer det ved enstemmighet. Det kan imidlertid benyttes flertallsavgjørelser, men det er imidlertid aldri skjedd i WTO, og i GATT var de utrolig sjeldne. WTOs øverste beslutningsorgan, er statsråd konferansen, som møtes minst en gang hvert annet år.
Under statsråd konferansen er det Det Generelle råd som har nest mest innflytelse. Det består normalt av ambassadører og sjefer for delegasjoner i Genève. Det skjer imidlertid at det er en bemyndiget person fra medlemslandets hovedstad.
Det generelle rådet er også handelspolitikks undersøkelses rådde og stridsavgjørelses rådd.
Rådet for handel med tjenesteytelser, rådet for handel med varer og rådet for intellektuelle rettigheter fungerer under og rapporterer til Det generelle rådet.
Under disse rådene arbeider en masse spesielle komiteer og arbeidsgrupper. De arbeider med de individuelle avtalene og andre områder sånn som miljø, utvikling, medlemskaps søknader og regionale handels avtaler.
Ved den første statsråden konferanse i Singapore i 1996 ble det bestemt å innføre ytterligere 3 arbeidsgrupper. Disse gruppene arbeider med forholdet mellom handel og investering, vekselvirkningen mellom handels og konkurranse politikk og gjennomsiktighet i regjeringenes beslutningsprosesser.
I 1998 ble det bestemt at WTO også skulle studere området elektronisk handel. Denne oppgaven skulle deles ut på de eksisterende arbeidsgruppene.
Medlemmer
Som den viktigste økonomiske samarbeidsavtalen, sier det seg selv at WTO har mange medlemmer. Det er på nåværende tidspunkt 144, hvorav de to nya er Kina og Taiwan. Til sammenligning er det 198 land i hele verden, det vil si at 72 % av alle land i verden er medlem av WTO.
Hoveddelen av WTOs 144 medlemsland er uland, det er en hjelp for utlanda å være medlem av WTO, da WTO kan hjelpe uland med spesielle trenings program, hvor det blant annet er teknologisk assistanse og hjelp til handels tiltak. WTO sørger for at det blir tatt hensyn til utviklingslandene, så de kan få gang i en industri og dermed komme til å handle mer og mer.
Medlemskrav
For å være medlem av WTO, skal man leve opp til visse spilleregler, som er blitt utviklet gjennom mange møterunder.
De fire viktigste prinsippene er:
1. Nasjonalbehandling vil si at et land skal behandle utenlandske varer på samme måte som innenlandske. Det vil si man ikke må ligge en avgift på eller lage miljøregler mot utenlandske varer hvis man ikke gjør sammen det med innenlandske varer.
2. Mestbegunstigelsesprinsippet går ut at man ikke må begunstige et land frem for andre land, f.eks. ved å sette ned tollen overfor det ene landet, tollnedsettelsen skal gjelde for alle land og det er den tollen, som er satt over for det mest begunstiget landet, som gjelder for alle land.
3. Gjennomsiktighetsprinsippet stiler imot at toll er den eneste tillatte importbeskyttelsen, da den er lettere å gjennomskue og måle enn importkvoter, tekniske hindringer og statsstøtte. Så hvis det skal være noen handelshindringer, noe som WTO ikke ønsker som skal, skal det være toll!
4. Gjensidighet betyr at når et land senker tollsatsene sine overfor et annet land, kan det forventes at motparten gjør det samme. Det har vært grunnlag for mange nedsettelser av toll i de rundene som har vært.
Unntak
1. Med «Sikkerhetsventil» mente det, at hvis et land er i akutte betalingsbalanse problemer, tillates det at landet midlertidig hever tollsatsene. Det kan også være nødvendig å beskytte et bestemt næringsliv, og det tas «sikkerhetsventilen» også i bruk.
2. Statsstøtte er ikke tillatt, hvis den er direkte rett mot eksportvarer, men hvis det er til alle varer, er det tillatt.
3. Gjengjeld er når en vare er blitt produsert i et land, hvor staten har ytet støtte (statsstøtte) for vara kan selges billigere, da må importlandet legge en utligningstoll på vara så den kommer til det samme som innenlandske varer. Det vil si statsstøtten nøytraliseres. Det kan også være det ikke er staten som går inn og støtter, men virksomheten tillater et tap på vara selv (så kalt dumpingpriser) og i slike tilfeller må det også benyttes utligningstoll.
4. Frihandelsområder/Tollunioner er mot WTOs politikk, da disse går inn for en samlet tollmur ut av til, men da tollunioner også sørger for ingen toll innover til, kan WTO tolerere disse, som en slags overgang til fri handel. Derfor sørger WTO for å samarbeide med andre internasjonale organisasjoner.
5. GPS eller Den Generelle Toldpræference tillater i-land å senke tollen overfor uland uten disse gjør gjengjeld.
Sanksjoner
På tross av alle reglene, eller kanskje nettopp pga. av alle reglene, oppstår det inn mellom handelskonflikter mellom 2 land.
Hvis det oppstår handelskonflikter mellom 2 land, er det ifølge WTO forbudt for det forurettede landet å ta saken i eget hånd. Det forurettede landet skal innberette saken til WTO, som først prøver gjennom fredelige konsultasjoner å skape enighet mellom de to landene.
Hvis det ikke kan finnes fram til en løsning mellom de to landene, kan det forurettede landet kreve at et panel av eksperter bedømmer saken. Dette panelet avgjør hvilket land det har rett, og hvilket det ikke har. Denne dommen kan imidlertid appelleres til et spesielt appellorgan, som så ser saken gjennom og kommer med en ny dom. Den nye dommen kan vel være den samme som den ekspertpanelet satte ned.
Både ekspertpanelets og appellorganets dom er bindende. Det vil si at det landet som brøt noen av WTOs regler skal raskt mulig endre på dette. Det kan f.eks. være å fjerne noen oppsatte handelshindringer.
WTO har imidlertid dessverre ikke som EU en egentlig domstol, noe som betyr at de ikke kan idømme bøter til land som ikke innretter seg etter reglene. Det eneste WTO kan gjøre med land som ikke vil rette seg etter avgjørelsen, er å gi temmelig de andre landene til å gjøre gjengjeld. Se avsnittet Medlemskrav, pkt. 3 under unntak.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.