Når det svinger seg om aksjer, skryter vi mer overfor naboen enn overfor skattevesenet.
de fleste avisene og TV-kanaler med respekt for seg selv har finanstillegg eller – innslag, og på nær i sommerferien er det alltid en avis, som har aksjespill med premiesummer i millionklassen.
Dansk Aktionærforening melder om rekord i antall medlemmer og danskene har snart plassert 1.000 milliarder i investeringsfondene.
Folk følger tilsynelatende flittig kursene og skal inn og sjekke CNN på nettet hvordan Nasdaq lukket kl. 22: 00.
Man får lett det inntrykket at de fleste naboene og bekjente gjør noen fantastiske investeringer i aksjer.
Og hvor ofte må man ikke legge øre til aksjeshistorier, hvor fortelleren dyktig har utelatt tabbene og bare kan huske sist han kjøpte Vesta-aksjer og tjente 12 prosent på en uke.
Vi smiler og tenker at det er visst blitt med aksjesinvesteringer, som det er med sportsfiskershistorier.
Men en måling er som bekendt bedre enn 1.000 meninger. Så hva sier statistikken? 1 prosent handlet siste år
Skatteministeriet har nettopp offentliggjort hvor mange dansker, det har gitt opp, at de har tjent eller tapt på aksjer eller investeringsfond i 2006. I tallene inngår utelukkende de, som har realisert tap eller gevinst.
Men det er mer enn overraskende, at bare 58.000 dansker har gitt opp tap eller gevinster på danske aksjer i 2006.
Noe som er enda mer forunderlig er, at bare 800 dansker har gitt opp til skattevesenet at de har tjent elektrisiteter tapt på utenlandske aksjer i 2006. Investering i investeringsfondene medregnet.
Vi er godt 5 mill. danskere, så det svarer til at godt 1 prosent av befolkningen har gitt opp at de har handlet danske aksjer i 2006 og bare 1 ut av 7.000 har handlet utenlandske aksjer!
Investorer, som har handlet i sitt pensjonsdepot eller via egen selskap er ikke medregnet i oppgjøret.
Så enten har vi rekord i sportsfiskershistorier om våre aksjesinvesteringer eller også har vi rekord i skattesnyteri.
Jeg heller mest til teorien om sportsfiskershistorier, fordi jeg har lagt øre til tusenvis av dem gjennom tid.
Men man forstår godt at Skatteministeriet arbeider på å få laget automatisk innberetning av aksjehandler.
Forlang bevis!
Når man skal bedømme andre evner til å lage investeringer, er det bare en sikker metode: Forlang bevis!
Man kan aldri bruke aksjeanekdoter, sportsfiskerhistorier, utvalgte porteføljer eller valgte ut tidsperioder, hvis man vil vurdere andre evner til å lage investeringer.
Hvis man skal kunne bruke beretninger om historiske utbytter, skal det være i et lukket kretsløp i en investeringsfond, en pensjonskasse eller et selskap.
Her er jo både de gode og de dårlige aksjehandlene med. Skulle man bedømme naboens evner som aksjeinvestor ville det bety at man måtte be om å se hans selvangivelse. Og så røyker det gode naboskapet visst.
Jeg tror de fleste sauene mer i lønn, når de taler med naboen, enn når de taler med skattevesenet. Nå vet vi at sånn er det i hvert fall med aksjegevinster.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.