Velge aksjer

Når det er urolig på børsen, er det ekstra viktig å velge aksjer med omhu og å spre risikoen. En måte å bygge opp en slik portefølje på, er å plukke de aksjene analytikerne liker best, fra samtlige større bransjer.
Aksjeutvelgelse
Hvilken metode man benytter for å velge ut aksjer man skal ta en posisjon i kan man føre lange diskusjoner om. Det er imidlertid noen klare feller man bør unngå:
1) Dersom du definerer deg selv som en trader bør du utelukkende handle i såkalt «likvide» verdipapirer. Dette betyr at du må velge aksjer der det til enhver tid finnes så mange selgere og kjøpere at du kan få omsatt aksjene du har uten å påvirke kursen nevneverdig.
2) Unngå å ta store posisjoner i aksjer der ekstreme negative utfall har stor sannsynlighet for å inntreffe. Dette betyr at man ikke skal kjøpe åpenbare konkurskandidater og heller ikke selge short åpenbare oppkjøpskandidater. Man må således ha et visst innblikk i selskapets situasjon før man tar en posisjon i aksjen. Ellers kan store tap oppstå.
3) Dersom du har valgt en vel gjennomtenkt måte å velge ut aksjer på bør du følge denne, men revidere den med et kritisk blikk over tid. Ta aldri posisjoner på impuls ut ifra metoder du ellers ikke benytter. Handle ikke på «tips» om aksjer. Om man hører fra noen som «kjenner noen» at en aksje er et knallkjøp ligger det i menneskets natur at man er fristet til å tro på dette. Ta imidlertid aldri en posisjon med mindre det d
Det er viktig å være klar over at også fondene velger ulik selskapsrisiko. Det fins fond som kun investerer i bransjer som for eksempel IT eller telekommunikasjon. De kan velge aksjer i selskap som kanskje ikke har tjent en krone ennå, men som har en idé eller holder på å utvikle ny teknologi som virker særdeles lovende. Hvis de lykkes, er det store sjanser for at verdien på aksjene går opp. Men hvis de ikke lykkes, kan aksjeeieren tape alt eller mesteparten av investeringen. Risikoen i slike fond er altså høy.
Når markedsrisikoen i enkelte land er høy, kan man velge å kjøpe aksjer i land der de økonomiske utsiktene vurderes som bedre. Men når man kjøper noe i et annet land, må man selvsagt betale i utenlandsk valuta. Prisen heter valutakurs, og den kan få betydning for lønnsomheten.
La oss si at du kjøper 100 aksjer i et tysk selskap. Prisen per aksje er 10 euro, og kursen på euro er 8,50 kroner på kjøpstidspunktet. Hvis vi ser bort fra transaksjonskostnader, må du da betale 8.500 kroner for aksjene.
Klassekampen har tatt for seg avkastningen for de 40 prosent av oljefondet som er investert i aksjer, og sammenlignet resultatet med hva de samme pengene ville gitt dersom de var blitt investert i obligasjoner. Regnestykket viser at staten har tapt 83 milliarder kroner på å velge aksjer framfor det tryggere alternativet – obligasjoner.
– Etter vår oppfatning er graden av risiko i forvaltningen av oljefondet en svært viktig politisk beslutning. I alle råd fra Norges Bank om å gå i aksjer, er risikoen understreket. Risikoen er skildret konkret og nøye, sier Knut N. Kjær, leder for kapitalforvaltningen i Norges Bank, til Klassekampen.
Hva er fondssparing?
Et verdipapirfond investerer sparepenger fra flere personer i aksjer eller andre verdipapirer. Fondet er en egen såkalt juridisk enhet og eies av de personene som har satt penger i fondet, det vil si andelseierne. Kjøp og salg utføres av profesjonelle forvaltere, som alltid forsøker å plassere midlene i fondet der det lønner seg mest.
Sammenliknet med sparing i individuelle verdipapirer, gir sparing i fond redusert risiko. Sparer du i ett enkelt verdipapir, er avkastningen og risikoen sterkt knyttet opp til utviklingen i det ene selskapet som har utstedt verdipapiret.
Du kan velge mellom en rekke forskjellige fond – avhengig av hvor lenge du skal spare og hvor store svingninger i sparepengenes verdi du kan tåle.
Du kan bl.a. velge mellom sparing i:
# Pengemarkedsfond
# Obligasjonsfond
# Aksjefond
Stavanger Fondsforvaltning AS etablerte sitt første fond, SKAGEN Vekst, 1. desember 1993. Kjennskapen til internasjonale aksjemarkeder førte til at SKAGEN Fondene umiddelbart fikk en sterk global orientering. Internasjonale beslutninger støttes av et godt utviklet nettverk i utlandet – selv om det er SKAGEN Fondenes egen filosofi som alltid ligger til grunn for investeringene.
SKAGEN Fondenes filosofi
SKAGEN Fondene har en aktiv forvaltningsfilosofi. Forvalterne kan velge aksjer fra øverste hylle rundt om i verdens aksjemarkeder, med ett mål for øyet: Å gi andelseiere best mulig avkastning på pengene til en lavest mulig risiko. I motsetning til mange fondsforvaltere som investerer i selskaper fordi de er representert i en indeks, er ikke indeksrepresentasjon et investeringskriterium for SKAGEN Fondene.
Morgan Stanley fortrekker store selskaper frem for små selskaper når de skal velge aksjer. De små aksjene har den siste tiden utkonkurrert store aksjer, men det er i ferd med å snu. De små selskapenes fortjeneste vekst er i ferd med å erodere, det er ikke tilfellet for de store.
De store aksjene har en balanse med god kapitalbase og formue. Dette gjør at de kan ta opp mer gjeld og det setter markedet pris på for øyeblikket. De store har dessuten en langt bedre likviditet enn de små. Historien viser at når et bullmarkedet går inn i andre fase blir likviditet langt mer verdt.