Veien til økonomisk frihet er mye kortere enn du kanskje tror. For de av oss som ikke starter våre liv velstående på grunn av vår familie har vi bare 46 til 49 år med tid til å jobbe oss opp en slik inntekt. Og når vi sier ”bare”, så er det nettopp fordi det tar litt tid å skaffe seg en stor formue. I tillegg må man rekke å leve i denne tiden – slik at man ikke blir helt utbrent.
I løpet av den tiden må vi fullføre vår utdanning, få en jobb eller åpne en bedrift, samtidig som vi må møte de mange krav til hvilke inntekter vi har igjen etter de naturlige utgiftene man har.
Vi må sørge for mat og husly, klær og transport, barneoppdragelsesutgifter, skolepenger, ferier, julegaver, forsikringspremier og mye mer. Listen synes aldri å ta slutt når det kommer til utgifter.
Hvordan er det at noen mennesker kan pensjonere seg ved 50 år på tross av alt dette, mens andre vil aldri trekke seg tilbake i det hele tatt? Hvis du leser om suksessfulle mennesker kan du se hvordan du kan bruke et stort kontaktnettverk hvis du starter som ung gründer. Men dette er den perioden i
de fleste menneskers liv der de største utgiftene finnes i forhold til den inntekten du har.
Det er ikke bare slik at du har muligheten til å sette av hele studielånet ditt til ting du ønsker deg.
Du må kanskje kjøpe din første dress eller bunad for diverse grunner. Og du vil nyte livet, så tar du ferie, kjøper nye biler ofte og samler egentlig bare opp gjeld. Dette er ikke et liv du bør ha, noe du sikkert skjønner. Dårlig økonomi er en stor grunn til at folk sliter med det psykiske.
Men noen klarer seg veldig fint privatøkonomisk. Dette er folk som er svært bevisste på hvordan de skal bruke midlene sine, og hvordan de kan nyte best av gode tilbud og rentesatser. Dette er mennesker som fører seg selv til økonomisk frihet.
De investerer i eller starter en del bedrifter, kjøper opp leiligheter som de selger videre eller leier ut ,eller så lærer de å øke sin avkastning ved å investere smart.
De sikre seg mot potensielle farer som kan ødelegge dem økonomisk.
De bruker gjelden sin klokt. De trenger ikke nødvendigvis ikke ha gjeld, men bruker det som et verktøy for å øke sin rikdom. For eksempel, de kan utnytte studielånet sitt ved å la det ligge lenge i banken slik at man slipper formueskatt. De kan bruke gjeld å for doble størrelsen på deres investeringsfond.
De kan dra nytte av skattefradrag, statsgaranterte lån eller tilskudd tilbys små forretningsmenn eller enkelte minoriteter for å finansiere flere kontantstrømmer. Dette er økonomiske begreper man kan og bør sette seg inn i dersom man skal bli økonomisk uavhengig. Men de ikke bruker gjeld å fylle huset med materielle ting. De bruker for eksempel forbrukslån som en investeringsmulighet og ikke en ting de finansierer sin nye ferie med.
De tar hensyn til avgifter og det økonomiske ved planlegging av livsstil og investeringer. Men det er ikke derfor sagt at man MÅ leve et kjedelig liv for å bli rik. Overhodet ikke.
Forskjellen mellom de økonomisk uavhengige og de fleste av oss andre er at de kan sette av 1000 norske kroner i måneden og ikke anse det som en slags ofring av penger, men heller bruke det til å investere det i stedet bruke det på livsstil og reiser.
De fleste mennesker vil klage over at ikke de har penger til overs, og at de lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. Men i nesten alle tilfeller er dette er livsstilsvalg.
Disse menneskene er spesiell i den forstand at de hadde et mål, og bandt seg til dette målet uansett hvilke utfordringer de støtte på. De jobbet hardt, brukte sine penger smart og oppnådde det de ønsket å oppnå.
Alle kan gjøre dette. Du må bare jobbe hardt og forstå at veien til rikdom baserer seg på knallhardt arbeid og forståelse for økonomi.