Finansutvalget fastslår at medlemskap av eurosonen krever full etterlevelse av Maastricht-kriteriene om økonomisk konvergens.
EU-utsendingene i utvalget siktet ikke mot noe spesifikke kandidatland, men gjorde derimot meget ut av å understreke at Maastricht-kriteriene gjelder for samtlige land, som ønsker å tiltrede eurosonen.
I forbindelse med vedtaket av Werner Langens (Ppe-de, DE) betenkning, advarte finansutvalget om at for tidlig inntreden i eurozone-samarbeidet kan føre til en utilsiktet utvikling i den økonomiske konvergensprosessen.
Betenkningen framhever viktigheten av at man tar EUs «absorberingsvene» alvorlig, noe som vil si at framtidige utvidelser under ingen omstendigheter må underminere eller skade eurosonens overordnede stabilitet.
Under alle omstendigheter er dette et formelt kravet, men for finansutvalget var det viktig å fastslå at dette kravet, ikke bør avvikes av politiske årsaker.
Beslutningen om om et land etterlever kriteriene om inflasjon og rentenivå, skal ikke treffes av politikere, men alene avgjøres av den Europeiske Centralbank i Frankfurt.
Til gjengjeld peker på utvalget at de nåværende inflasjonreglene bør endres.
Problemet med de gjeldende reglene, som ble vedtatt før eurosonen ble skapt, er at de ikke tar høyde for den såkalte Balassa Samuelson-effekten (den omstendigheten at rask voksende økonomier i overgangsfasen vil ha relativ høye inflasjonsrater).
En for streng tolkning av reglene, vil derfor kunne hemme økonomier i en ellers ganglig vekstfase.
Bakgrunn Kommisjonen hadde i sin konvergensberetning fra oktober 2004 meddelt at ingen av de 11 medlemsstatene med dispensasjon på daværende tidspunkt oppfylte alle nødvendige kriterier.
De medlemsstater som er omfattet av dispensasjon, er alle de 10 landene, som ble medlem av Den Europeisk Union 1. mai 2004, samt Sverige.
Kommisjonen har i sin beretning drøftet og redegjort for alle forberedelser på nasjonalt plan og på fellesskapsplaner og uttalt seg om den offentlige holdningen i de nye medlemsstatene.
I den forbindelsen henviste Kommisjonen til at søkerland og medlemsland med dispensasjon på bakgrunn av erfaringene fra euroen innføring i årene 1998-2002 kan dra mangfoldige fordeler herav i forbindelse med sine praktiske forberedelser.
Kriteriene viktigste punkt: &
En høy grad av prisstabilitet.
I den forbindelsen må inflasjonsraten i de foregående 12 månedene ikke ha ligget høyt enn den gjennomsnittlige inflasjonsraten i de tre landene med den laveste inflasjonsraten pluss 1,5 prosentpoeng. &
En offentlig budsjettstilling, som på lang sikt er bæredyktig, krever et avbalansert statsbudsjett eller et overskudd.
Hvis underskuddet når opp på 3 % av BNP, må man avvente en nedgang.
Gjeldsnivået må høyt utgjøre 60 % av BNP eller skal rask og konstant nå opp på denne verdien. &
Landet skal ha holdt sin valutakurs innenfor ERM II utsving marginene over to årer uten en devaluering, som det selv er ansvarlig for, og uten sterke utsvinger. &
Rentekonvergensen krever at den langfristete rentesatsen for et år ikke må ha ligget høyt enn gjennomsnittet av de langfristete rentesatsene i de tre EU-statene med de laveste rentesatsene pluss maksimalt 2 %. &
Rettssystemets forenlighet med Maastricht-traktaten skal påvises og være gjennomført.
I den forbindelsen svinger det seg først og fremst om Sentralbankens uavhengighet og integrering i eurosystemet. &
Den reelle konvergensen skal kunne påvises.
I overensstemmelse med Rådets forordninger fra 1997 og 2005 fastlegges det her ikke nøyaktige spesifikasjoner, men det fastlegges en undersøkelse av den økonomiske konvergensen ved hjelp av markedsintegrasjon, betalingsbalansens løpende poster, lønnkostnader pr. enhet og attpåtil disponible indikatorer.
Ved vurderingen av den reelle konvergensen svinger det seg om en klar bestemmelse, som i henhold til en utlegning av Maastricht-traktaten er ubestridelig, og hvis overholdelse er av omfattende betydning for eurosystemets stabilitet og for tiltredelseslandene.
- Laster aksjedata...
