• Laster aksjedata...

Tilhører du som aksjeinvestor den forsiktige typen, betaler det seg å unngå de små og mellomstore selskapene på Københavns Fondsbørs, hvor både risiko og gevinstmuligheter er langt høyere enn hos de store tunge aksjene på OMXC20-listen.
Investerings-strategi
Kurs fall: I en periode, hvor aksjeskursene pisker opp og ned drevet av tilfeldige stemninger i USA, kan det være på tide overveie sin investeringsstrategien. Fram for alt må du være bevisst om hvor meget du kan tåle å tape på kort sikt. Tilhører du den investortypen som legger vekt på et stabilt utbytte uten altfor store kursutslag, er det i øyeblikket ikke noen god ide å kaste skillingene inn i fondsbørsens mange små og mellomstore virksomheter. Setter du pris på et stabilt utbytte er det i øyeblikket ikke en god ide å kaste skillingene etter de små og mellomstore aksjene.
Kursutslagene innenfor gruppen av mellomstore selskap (mid cap-selskap) har nemlig i årets løp vært langt større enn hos de store aksjene på den toneangivende OMXC20-listen, viser en gjennomgang av årets inntil nå mer stigende og synkende aksjer. Større risiko på mindre aksjer Havde du eksempelvis ved årets inngang kastet din kjærligheten på de fem dårlig performende aksjene på Københavns Fondsbørs, ville du i dag ha tapt hele 53 % av din investeringen. Det skal merkes, at vi har unnlatt å ta med en rekke mer litt handla virksomheter på både Københavns Fondsbørs og på First North.
De fem selskapene, Søndagsavisen, GN Store Nord, ALK-Abello, Auriga og Bavarian Nordic, har alle vært truffet av en rekke uheldige omstendigheter, som har gitt tap svingende fra 66 til 44 % av kursen ved årsskiftet. I den annen enden av skalaen vil du til gjengjeld ha tjent riktig mange penge, hvis du ha formådd å finne de fem aksjene, som i år er steget mer. Det svinger seg om Per Arsleff, Mols-linjen, Spæncom B, D/S Norden og Atlantic Petroleum. Siden årsskiftet er de fem aksjene steget med gjennomsnittlig 110 %. Til sammenligning har de danske aksjene som gjennomsnitt stort sett ikke beveget seg ut av stedet siden årsskiftet. Slik er den bredeste indikatoren for aksjemarkedet, Copenhagen Benchmark PI-indeksen, steget med beskjedne 0,6 % i perioden. Store utsving blant mellomstore aksjer
På MidCap (de mellom mer omsatte aksjer på fondsbørsen) finner vi de helt store utsvingene i løpet av året – fra tap på 66 % til gevinst på 230 %. Tunge aksjer er mer stabile
Er du mer til en stabil kursutvikling, som i høyere grad følger markedet, betaler det seg å kaste et blikk på aksjene i det toneangivende OMXC20-indeksen. Aksjene er nemlig så dominerende på Københavns Fondsbørs, at utbyttet i mer stor utstrekning pr. definisjon vil følge markedsutbyttet. Da de færreste kanskje har lyst og råd til å investere i samtlige 20 selskap, har redaksjonen valgt bare å kaste seg over de fem største selskapene i C20-indeksen. Til sammen har de fem selskapene en markedsverdi på omkring 550 mrd. kroner, hvilket svarer til cirka 40 % av den samlet verdien av alle aksjene på Københavns Fondsbørs.
Da de fem aksjene, Novo, AP Møller, Danske Bank, Vestas og Lundbeck, samtidig befinner seg i forskjellige bransjer, er spredningen noenlunde, men ikke helt optimal. En litt bedre spredning ville kaste Lundbeck ut av porteføljen, da Novo jo i forveien representerer medisinalbransjen. Men da valget av de fem aksjene utelukkende er basert på størrelse, og ikke på overveielser om spredning eller forventninger til inntjeningen, har vi sikret oss en utvelgelsesprosess, som ikke krever større forhåndssviten om aksjesmarkedet.
Utbytter på 20 % i fem største C20-aksjer Bundlinien er nå, at utbyttet på de fem tyngste aksjene i OMXC20-porteføljen i 2007 svinger fra minus 25 % til pluss 84 %. Til sammenligning ville en tilfeldig investering i Fondsbørsens øvrige aksjer, ha levert et utbytte, som svinger like fra minus 66 % til pluss 231 %. At så utbyttet på de fem C20-aksjene samtidig er vesentlig høyere enn det generelle markedsutbyttet skyldes primært på et forrykende kurssutvikling på Vesta-aksjen, som er steget med hele 85 %. Sammenlagt ville en investering i de fem C20-aksjene ved årsskiftet 2006/07 ha kastet 20 % av seg i kursgevinst. Ganske visst er utbyttet noe mindre enn en suksess-portefølje bestående av mindre aksjer ville ha bidratt med, men til gjengjeld tyder mer på at kursutslagene og dermed risikoen er vesentlig lavere blant fondsbørsens mer dominerende selskap enn blant midcap-selskapene.
Etter alt å dømme skal forklaringen søkes i en mer presis verdiisættelse av de store tunge selskapene, som er beleiret av analytikere, hvis eneste oppgave er å holde seg ajour med verdien av selskapene. Blant mid-Cap selskap er det ikke den samme hæren av analytikere og markedet er i langt høyere grad preget av mindre investorer, som på en god dag kan drive kursen enten opp eller ned i kraft av relativ beskjedne kjøp eller salg. Mer ro på de store aksjene Kastet av på de mer omsatte aksjene på børsen svinger også en del – men ikke nær så mye som på de mindre omsatte. Spredning skal sikres på tre områder.
Ved spredning av dine investeringene bør du satse på både å få et tilstrekkelig stort antall selskap ned i din porteføljen og deretter på å fordele investeringene over flere bransjer. I en normal portefølje vil det være fornuftig med aksjer innenfor følgende bransjer: Transport (DSV, AP Møller m.fl.). Forbruk (Carlsberg, Danisco m.fl.). Industri (Vestas, FLSmidth m.fl.). Medisin (Novo, Coloplast, Lundbeck m.fl). Finans (Danske Bank, TrygVesta m.fl.) Utover spredning på virksomheter og bransje tyder mer på at du også bør se på størrelsen av virksomheten. Ønsker du eksempelvis bare begrenset kursutslag, vil investeringer i OMXC20-indeksen falle naturligt. Ønsker du derimot en høyere risiko og dermed også en større gevinstmulighet, vil en investering i fondsbørsens mange små- og mellomstore virksomheter være en mulighet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.