Offentliggjort 09.02.2007
Aksjefesten har vart lenge, og er kanskje ved å ebbe ut. Langsiktige investorer kan likevel rolig beholde aksjene.
Vi hører det igjen og igjen: «Det er overveiende sannsynlig, at det kommer en korreksjon på aksjemarkedet».
Uttalelsen er typisk levert av en eller annen markedsdeltaker – det være seg handelsfolk i bankene eller andre rådgivere eller eksperter.
Problemet er, at uttalelsene – som hovedregel – bare er meninger, som ret beset ikke kan brukes til noe som helst for investorene. Men det bidrar til omsetningen.
Vi kan selv bidra til debatten: Det er korrekt, at det vil komme ikke bare komme en korreksjon – som vil komme masser av korreksjoner i fremtiden. Det vil også komme resesjon – som er nemlig resesjon ca. hvert tiende år.
Selge eller ikke-selge?
Skal man selge sine aksjer? Se det er spørsmålet. Og svaret er nei! Hvis investor ikke skal bruke sine penger i nær framtid, så er svaret et rungende NEI!
Argument-listen er lang:
Praksisen – hva skal jeg selge?
Timing – faller markedet rent faktisk?
Timing – får man kjøpt igjen, når markedet er lavt?
Kostnader – kurtasjen er den minste delen
Skatt
Omsetningskarusell
Kurtasjen er som bekendt snart en saga bare, og vi vet jo hva det betyr – nå skal pengene tjenes med en enda større omsetning eller også skal inntjeningen flyttes over på andre produkter – det kunne f.eks. være finansielle instrument.
Kanskje blir vi snart tilbudt alskens finansielle instrument hvorved man kan forsikre sine aksjeposisjoner.
Jeg er tilbøyelig til å tro at den konstante fokuseringen på usikkerhet skapes av en bransje, som grunnleggende lever av å få investorene til å skifte mening.
Det er farlig å være med, og det er også farlig ikke å være med. Man fristes til å si at det er farlig å leve!
Statistikken beroliger
Har investor en investeringshorisont på over 7 år, så vet vi faktisk noe, som er interessant for mange.
Vi har undersøkt utbyttet på det danske aksjesmarkedet i perioden 1924-2004. En periode på 80 år, som dekker en verdenskrig, oljekriser, hyperinflasjon osv.
I figuren nederst på siden har vi gruppert utbyttene i syvsårs perioder – fra 1924 til 1930, fra 1925 til 1931 og så fremdeles. Dermed får vi 73 syvsårs perioder, hvilket tross alt er mange.
Gjennomsnittsutbyttet på en syvsårs periode er litt over 100 prosent, hvilket svarer til et årlig utbytte på ca. 10 prosent. Best case er 1978-1984 med et utbytte på over 400 prosent på syv år og worst case er 1998-2004 med et utbytte på bare 2 prosent
Aksjekrakket i perioden 2000-2002 har med andre ord betydd at vi nettopp har vært vitner til den dårligste syvårs perioden i 80 år.
Det er halveringen av aksjeverdien, som stadig spøker i bakhodet på investorer og som har lett til en syndflod av absurde garantiprodukter og til panikksalg hvert gang, som kommer noe, som ellers bare ville ha vært en normal korreksjon på et stigende aksjemarked.
Med bakgrunn i statistikken vil jeg mene, å ha man en investeringshorisont, som er lengre enn syv år, ja så kan man rolig investere i aksjer – og så er det faktisk farligere å være ute enn inne.
La være med å bruke avisartikler og lignende til å investere etter.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
