En amerikansk økonom har påvist at folk, som går mer i kirke, blir rikere. I det hele tatt blir samfunnsvitenskapene fremdeles mer interesserte i religion som forklaringsfaktor.
Det har alltid vært penger i religion, men normalt av gale årsaker. Men hva nå hvis folk rent faktisk ble rikere av å tro?
Det gjør de faktisk, viser ny økonomisk forskning. I et eksempel på hvordan berøringsangsten mellom religion og vitenskap har vært for nedadgående det siste tiåret, har økonomen Jonathan Gruber fra eliteuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIN) i Boston konstatert at husstander, hvor man går dobbel så hyppig i kirke som det amerikanske gjennomsnittet, hvor to femdeler av befolkningen går i kirke jevnlig, har 9,1 prosent større inntekt. Kirkegangen reduserer også avhengigheten av velferdsytelser med 16 prosent – og øker for øvrig sannsynligheten for at man er gift med 4,4 prosent.
«Folk (… ) har høyere inntekter, som er mindre sannsynlighet for at de dropper ut av utdannelser, og det er mer sannsynlig at de har en universitetsgrad», konkluderer Gruver. Han skriver imidlertid ikke til Vårherre æren («jeg kan imidlertid ikke avvise det»).
Gruver er dermed en del av en stadig større gruppe av økonomikerer og akademikere for øvrig, som studerer sammenhengen mellom religion og resten av samfunnet – ikke ut fra en religiøs dagsorden, men for å forstå fenomenet. Den slags var før uglesett i universitetsmiljøet, hvor den herske visdommen var at jo rigger og mer opplyst et samfunn ble, jo mindre rolle ville religionen spille – så hvorfor studere den, når alt likevel ble rikere?
Ikke lengre. Allerede i 1990 begynte selv noen av de store tilhengerne å vakle i troen: «Jeg startet karrieren min med som nesten all annen at tro på at moderniteten går hånd i hånd med synkende religiøsitet», sa Boston University-sosiolog Peter Berger, da han for to år siden skrev en bok om hvorfor det ikke gikk slik. «Men jeg tok feil. Det er sekularisert (ikke-religiøse, red.) regioner – Vest-Europa for eksempel. Men det går ikke hånd i hånd med moderniteten. Så det må være noe annet på spill.»
Protestantisk etikk
I dag må statsvitere og sosiologer konstatere at folks religiøse aktivitet ofte går hånd i hånd med lavere kriminalitet, bedre helse og større tilfredshet med livet i alminnelighet – men også med mer uro og terror. Under alle omstendigheter har emnet tvunget seg inn på også akademikernes dagsorden. Og en del økonomer har etter hvert også tatt opp emnet utvilsomt inspirert av sosiologen Max Weber, som utover å grunnlegge den moderne sosiologien også skrev en berømt bok om kapitalisme og den protestantiske arbeidsetikken.
En av de mest innflytelsesrike nålevende er den konservative Harvard-økonomen Robert Barro, som har studert sammenhengen mellom nasjoners religiøsitet og økonomi. Konklusjonene hans er ikke krystallklare og har for eksempel ikke kunnet finne noen sammenheng mellom nasjonal religion og nasjonens økonomiske suksess – selv om noe tyder på at mer troende nasjoner greier seg godt. De muslimske landene har høyt fødselstall og lite demokrati – noe som trekker nedover – men har på den andre siden stor økonomisk likhet og lav kriminalitet – og er ikke verre enn så mange andre, det angår internasjonal handel, graden av rettssamfunn og korrupsjon.
«På grunn av blandingen av positive og negative faktorer for økonomiske resultat opplever de muslimske landene som gruppe omtrent gjennomsnittlige grader av økonomisk vekst», skriver Barro.
Nettverk gir rikdom
MIT-økonomen Jonathan Gruber undersøker i sin siste studie ikke, hvorfor mennesker, som går svært i kirke, blir rikere. Men har likevel noen forklaringer. En av dem er at religiøst aktive mennesker gjennom kirken opparbeider et stort nettverk av likesinnede, hvor tilliten er høy. Og nettverk fører som bekendt til muligheter.
Andre forklaringer er at religiøse ofte setter barna sine i religiøse privatskoler, hvor standarden kan være høyere enn i det offentlige systemet. Derfor greier barna seg bedre. Og så vurderer Gruver at religiøse mennesker kanskje er «mindre stresset over livets daglige problemer, som hemmer suksess». Sluttelig får fattige mennesker ofte mye hjelp av amerikanske kirkesamfunn, som dermed er med på å heve levestandarden sin. www.nber.org/papers/w11377
- Laster aksjedata...
