28. mai 2010
Nationalbankens statistikk viser et stabilt utlån fra realkredittinstitutt til privater på 1718 mrd. kr. i april, mens utlånet fra bankene falt fra 567 mrd. kr. til 560 mrd. kr. i samme periode. Samlet sett er utlånet imidlertid fremdeles noe lavere enn for et år siden, hvor finanskrisen fremdeles var for oppadgående.
Rentetilpasningslån er fortsatt populære
Går man et spadestikk dypere, viser statistikken at danskene fortsatt er storforbrukere av rentetilpasningslån. Andelen av rentetilpasningslån er dermed vokst til å utgjøre 67,3 prosent av den utestående obligasjonsrestgjelden mot 66,6 prosent i mars måned. Den store interessen for rentetilpasningslån skyldes de markant lavere renter som har medført at man i dag kan låne 1 mill. kr. avdragsfritt for omkring 1100 kr. om måneden – og det er, til tross for at alt peker på at rentepilen nærmere peker opp enn ned, innen året er forbi. Det er dermed ikke mange boligeiere som har tatt konsekvensen av den stigende ytelsesrisikoen og krøpet i ly for rentestigning i form av gammeldags lån med fast rente. Den lange fast renten er ellers i et ganske attraktivt nivå.
Budsjettsikkerhet bør overveies
Tiden synes dermed moten for overveielser i retning av fast rente og budsjettsikkerhet. Gjeldsbølgen som har rammet Europa som en ny finansiell Tsunami, har sendt kursen på et med fastrente lån med 4 prosent i rente opp i et nivå, som må anses som attraktivt for mange boligeiere.
Det er først og fremst attraktivt for de boligeierne som hoppet på rentetilpasningslån, men som i bunn og grunn ikke er til lån med usikkerhet omkring den månedlige ytelsen. Det er imidlertid ikke bare boligeiere med rentetilpasningslån som kan få gagn av en konvertering. Boligeiere, som i høst 2003 opptog et med fastrente lån på 5 prosent med avdragsfrihet, kan nemlig med fordel velge å konvertere lånene deres til et med fastrente lån med 4 prosent i rente. Her og nå vil det selvfølgelig bety at den månedlige ytelsen stiger. For et lån på 1 mill. kr. vil ytelsen stige med ca. 1800 kr. om måneden, men det skal holdes opp mot den ytelsestigningen på ca. 2600 kr. pr. lånte mill. som vil komme pr. automatikk i 2013.
Les om 4 prosent med fastrente lån her .
Et kikk i krystallkulen
Vi kan derfor enda en gang konstatere at tidens trend er stigende rentefølsomhet, men tiden er moden til å kravle i rentely. Den lave renten er her og nå med på å få gang i økonomien, men hvis boligeierne ikke sikrer seg fornuftig mot at ytelsen kan stige, kan det få alvorlige konsekvenser på den lange banen, hvor sentralbankene antagelig må normalisere renten igjen. Det er i alminnelighet vanskelig å spå om renten, men ser man i krystallkulen, er tegnene i sol og måne – og ikke minst de historiske erfaringene – at renten på et tidspunkt igjen vil stige.