Sunne bankforretninger

*
Gjør bankforretningene dine sunt
*
Når du betaler og bruker banker
*
Visste du …
Gjør bankforretningene dine sunt
I Danmark finnes det ca. 130 banker. De har alle forskjellige tilbud til deg som forbruker, og derfor bør du undersøke priser og vilkår i andre banker enn din eget, hvis du vil sjekke etter om bankforretningene dine er sunne – for deg! Et lån i banken kan bli sammenlignet med et hvilket som helst annet kjøp, og banken handler med deg for å tjene penger. Dropp derfor autoritetstroen og minn på at det er deg som bestemmer – f.eks. kan renter altså vel bli forhandlet!
Her følger en rekke gode råd:
*
Bevar litt sunn skepsis og skriv ikke under på det første det beste lånetilbudet. Husk at personalet i kassen og bankrådgiverne er selgere for den banken, du er gått inn i.
*
Promp om prisen – gjør banken din oppmerksom på at du har funnet ytelsen billigere et annet sted. Bare 1/3 av alle bankkunder har forsøkt å forhandle om rentesatsen på et lån i banken sitt – men det lyktes til gjengjeld hele 8 ut av 10 å få renten satt ned!
*
Sjekk med jevne mellomrom om det kan betale seg å skifte banker på hjemmesiden finansinstitusjonenes priser .
*
Skift banker, hvis det er mulighet for å høste vesentlige besparelser. Har banken din løpende funnet opp nye gebyrer, bør du også overveie om ikke du kan få bedre vilkår i en annen bank. I prinsippet skal du bare kontakte den banken du ønsker å bli kunde i, så greier banken rest. Ofte vil den nye banken tilby å betale alle kostnadene, hvis du velger å skifte banker.
*
Undersøk før du skifter banker om din hittile bank tar gebyrer i forbindelse med skiftet. Det vil typisk være et gebyr, hvis de skal overflytte særlige sparingkontoer, som f.eks. barnesparinger og pensjonssparinger. Hvis de tar gebyrer, så gå selv ned i banken og hev det, som står på kontoene og sett dem inn i den nye banken.
*
Undersøk om du kan samle alle bankforretningene dine et sted – du har ingen grunn til å være lojal – gjør det, som er mest fordelaktig for deg selv.
*
Vær oppmerksom på at det kan være et gebyr, hvis du hever penger i en heveautomat – avhengig av hvilken bank, du har og på hvilket tidspunkt av døgnet, du hever. Det kan også koste penger å ha et VISA-kort.
*
Oppbevar sammen pinkoden din aldri med kredittkortet ditt! Hvis du mister kredittkortet ditt, så spyd det med det samme – du er nemlig ikke ansvarlig for tap, som oppstår etter, banken eller PBS har fått beskjed om at kortet skal bli sperret.
*
Les mye mer om sunne bankforretninger på Forbrukerrådets hjemmeside – søke under «banker».
Når du betaler og bruker banker
Å betale regningene sine i tid er en av hjørnesteinene i en god økonomi. På alle regninger står en dato for siste rettidige innbetaling. Overskrider man den, risikerer man dyre gebyrer.
Konvoluttordning
Det er også dyr – og vanskelig – å betale regningene sine på posthuset eller i banken. På posthuset betaler man 12 kr. pr. regning, og i bankene koster det typisk 10-12 kr. å betale en enkelt regning. Man kan spare både tid og penger ved i stedet å få en såkalt konvoluttordning. Så sender man alle regningene i en spesiell konvolutt, og så tar banken «bare» mellem 3 og 5 kr. pr. regning.
Betalingsservice
Mange av de regningene man betaler fast, kan bli betalt gjennom Betalingsservice, hvor pengene trekkes fra ens konto, uten at det koster noe. Betalingsservice er kanskje nok lett, men selv om man får en oversikt hver måned, betyr det ofte at man mister overblikket og ansvarligheten i forhold til utgiftene sine.
Hjemmebanker
Har man datamaskin med internettadgang, er det alt i alt den beste og billigste løsningen å betale regningene sine selv elektronisk. I mange banker er det gratis, mens det i noen banker koster 1. kr. pr. regning. Har du ikke nettbank enda, så avhør deg i banken din om muligheten for å få det – eller benytt evt. leiligheten til å skifte banker – f.eks. til en ren internettbank, hvor man typisk får bedre renter og betaler færre gebyrer.
Visste du, at:
*
De fleste bankene tilbyr gratis rådgivning, og bankene er underlagt barske regler for innholdet av rådgivningen. Rådgiveren skal opplyse deg om priser og vilkår for ytelsene, og ifølge lovgivningen skal rådgiveren tilgodese interessene dine. Hvis man etter en rådgivning inngår en avtale skal avtalen bli nedfelt på papir. Det er alltid en god ide å få rådgivning fra mer enn en bank. Les mer i «Høring vedr. God Skikk for finansielle virksomheder» på Finanstilsynets hjemmeside
*
Stort sett alle banker med et filialnett tilbyr også nettbank (nettbank). Men det finnes også rene nettbanker, som ikke har et filialnett. Har du adgang til en datamaskin kan det være mange penger å spare ved selv f.eks. å betale regninger og overføre penger. Overvej med deg selv, om du har behov for å kunne gå ned i en bankfilial eller om du vil kunne greie deg med en «hjemmbank».
*
Hvis du er villig til å binde pengene dine i en lengre, fast periode, er det mulig å få en garantert (høy) rente. Blir du trøtt at ikke å få noen renteinntekt, skulle du for øvrig overveie å skifte banker. Kan du unnvære pengene, bør du overveie å investere i verdipapirer.
*
Du kan sjekke bankenes gebyrer på finansinstitusjonenes priser .
*
Forbrukerstyrelsen samarbeider med Mybanker om å innhente finansinstitusjonenes satser på inn- og utlån. Du kan finne topp 10 på de billigste satsene innenfor: kredittkort, innskudd, utlån, billån og forbrukslån: Finansinstitusjonenes satser på lån.
Hjemmeside