Provisjoner styrer investeringsverdenen. La ikke banktenderen bedøve sansene med kafe list.
Min bror er i klesbransjen og rådgir kundene om valg av de best tekstilene å gå vinteren i møte med. Han velger ut de best designene blant kolleksjoner fra verdenens ledende leverandører og presenterer dem overfor kundene.
I prinsippet yter han uavhengig rådgivning. Går man ham litt på klingen over søndagslunsjen, innrømmer han likevel at han i sine innkjøp også skjeler til den fortjenesten han kan oppnå.
Han skal jo leve, og gull kan også selges for dyrt. Derfor selger han ikke bare de fineste kvalitetene, men også noen han kan leve av. Bæredyktighet, heter det på godt vestjysk.
To cappuccino og en pensjonsordning, takk
For de fleste menneskene er disse detaljhandelens sammenhenger kjente og aksepterte. Men når det kommer til investeringer, er det som om mange investorer etterlater denne sunne skepsisen og fornuft hos bankens vertinne eller banktender, bedøvet av Cappuccino-maskinens plystring.
I banken kan man nemlig også få «uavhengig rådgivning» – som en kollega i bransjen en kveld på Cafe Smart betrodde meg, så har han stor suksess med å velge ut de best investeringsfondene til kundene.
Det lyder jo sympatisk, å spare de enkelte investorene for arbeidet med å analysere de hundrevis av investeringstilbud – som å tilkalle en fagmann til det grove arbeidet.
Det er imidlertid flere problemer:
* For det første er investor i best fall naiv, hvis han tror at de faktiske forholdene i i finansverdenen er annerledes enn i detaljshandelen. I kapitalismens høyborg betyr leverandørens og rådgiverens personlige provisjoner mer enn noe annen sted – ikke minst fordi salg og utbytter er så praktisk å måle – og derfor blir målt.
* For det annen er det ikke noe, som med noen saklighet kan kalles «de best investeringene». Som de fleste leverandørene husker å skrive med smått, er historiske utbytter ingen garanti for framtiden. I mange tilfeller snarere tvert imot. «Stjernessystemet», som med noen rett kan brukes til å vurdere restauranter med, kan dessverre ikke brukes ved investeringer. De er bakoversrettet og sier intet om framtiden. Hvem sin thailandske aksjer det ene året er høydeshopper og oppnår fem stjerner, er det STOR risiko for at nettopp disse aksjene faller tilbake året etter. En undersøkelse i det ansette tidsskriftet The Economist har påvist denne sammenhengen at siste års høydehoppere ofte er dette årets tabere.M har man en investering med tap, er jeg sikker på den uavhengige rådgiveren kan anbefale en ny, 5-stjernet investering. En bankmann forsnakket meg engang, at stjernessystemet er en gave til banksrådgiverne – «det gir mulighet for å ringe til kundene, hvert gang som kommer nye stjerner på investeringshimmelen». Underforstått: Kan jeg få kunden til å skifte mening, er det en fortjeneste til rådgiver og til banken.
* For det tredje er det for praktisk bare å velge ut og videreselge’ de best investeringene’. Bevares, går utbyttet i stykker, kan man jo skyte skylden på leverandøren – som når glidelåsen går på dynejakken. Problemet er bare, at leverandøren ikke refunderer tapet, når det gjelder investeringer. Det engelske finanstilsynet FSA kartla i en undersøkelse i 2002 provisjonenes innflytelse i finanssektoren. Det viser seg for viss investeringer, å heves provisjonen med 10 % kan markedsandelen økes med hele 60 %.
Denne sammenheng viser med all ønskelig tydelighet at provisjoner styrer den rådgivningen som bare i markedsføringen er uavhengig. Det finnes ikke gratis, uavhengig investeringsrådgivning.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.