En mer utbredt aktiv investeringsstrategi går under betegnelsen «stock picking», som betyr «aksje utvelgelse». Stock picking: Stock picking går ut på å velge ut de aksjene du har tiltro til og forventer vil gi et høyere utbytte enn markedet generell. Det lyder ganske innlysende, men stock picking går videre enn som så. En konservativ stock pick velger selskap, som har en sterk markedsposisjon og en sunn økonomi, hvilket er den klassiske definisjonen på en valueaksje. Han bekymrer seg ikke så mye om timingen av sine kjøpa, men fokuserer alene på selskapenes økonomiske styrke. Det kan du lese mer om under valueakti.
Den mer aggressive – og rendyrkede – stock pick holder nøye øye med konjunkturene, som tegner den økonomiske utviklingen i samfunnet. Konjunkturene er bestemmende for om det er gang i privatsforbruket og i hjulene hos særlig produksjonssvirksomhetene, eller om det er dårlige tider med høy arbeidsløshet og lavt privatsforbruk. Den aggressive stock pick timer med andre ord sine aksjekjøpa til det økonomiske klimaet. Sånn gjør du: Hvis du selv vil kaste deg ut i aggressiv stock picking, skal du ha styr på den økonomiske syklusen og vite hvilke aksjer det greier seg godt på hvilket tidspunkt av forløpet.
Overordnet sett skal du ved starten av et oppsving skille deg av med de sikre aksjekortene innenfor særlig den finansielle sektoren – banker og forsikringsselskap – og i stedet satse på aksjer i risikofylte bransjer, som biotek og IT, som ofte gir de største stigningene i oppgangstider. Omvendt forholder det seg, når oppsvinget klinger ut og en nedgangsperiode spionerer om hjørnet. Så er det godt å ha sin porteføljen spekket med aksjer, som ikke lar seg påvirke nevneverdigt av samfunnsøkonomien. Det lyder i seg selv svært enkel – det svoren ligger i å gjennomskue hvor i den økonomiske syklusen, vi befinner oss, og å spå om noe som vil skje i fremtiden.
Er vi inne i et oppsving? Befinner vi oss i starten eller slutten av et oppsving? Og kan man være sikker på at oppsving og nedgang avløser hverandre med en sinuskurves regelmessighet? Den økonomiske syklusen beveger seg, som du kan se av figuren, teoretisk sett som en sinuskurve. Syklusen består av fire faser: oppsving, boom, utmattning og resesjon. En syklus tar i gjennomsnitt syv år, men den enkelte syklusen kan godt være både kort og lengre, og noen ganger blir en fase hoppet over. Det gjør det mer vanskelig å gjennomskue hvilke aksjer det står overfor gode tider.
Knepet er å kjøpe de aksjene som vil greie seg best i den kommende fasen, da disse aksjene står overfor en kraftigt stigende aksjekurs. Er du en stock pick på jakt etter den helt store gevinsten, skal du ikke – som teorien om aksjeporteføljer ellers foreskriver – spre dine investeringene over mange forskjellige bransjer for å begrense risikoen. Du skal i stedet gå målrettet etter de sektorene som står overfor en framgang, da aksjer i de sektorene vil gi det høyeste utbyttet – med mindre markedet altså utvikler seg annerledes enn ventet. Det er en risikofylt strategi, men belønningen er stor, hvis du treffer riktig.
Grunnleggende stiller den avansert formen for stockpicking store krav til deg som investor, da du både skal analysere selskap, bransjer og konjunkturer. Selv mange profesjonelle investorer har gitt opp den formen for strategi og velger i stedet en mer eller mindre passiv strategi.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi