Hver eneste bedrift i Norge drives under diktatur. De daglige beslutningene tas av de administrerende, de viktigere av styret og aksjonærene. De store og rike aksjonærene. Javisst er ledelsen i noen selskaper åpen for innspill fra «grasrota», men tro ikke at de tar noen viktige beslutninger dersom det ikke gavner dem økonomisk. Et selskap er, i likhet med deg, et eget skatteobjekt. Du kan se på et foretak som en person, en person uten samvittighet. Firmaet har ett eneste mål, nemlig å tjene mest mulig penger til aksjonærene sine. De gjør det som kreves, om det så er å kjøpe opp, sparke og selge eiendeler for hurtig profitt eller langsiktig og bedret avkastning. Alt handler om bunnlinjen.
Hva er det jeg sier? Men det finnes jo «snille» firmaer også!!! – Ja, og de er noen idioter som etterhvert blir overkjørt, utkonkurrert og slaktet. Franchising er et tydelig eksempel på hvordan man kan overkjøre, ødelegge og dominere markedet totalt. De som vil dominere noe, har aldri gode hensikter, de vil alltid flå deg for så mye som mulig. Husker da jeg var liten, da drev folk egne kiosker og matbutikker. I dag derimot, er det de samme kjedene overalt, alt blir likt. – Det spiller ingen trille om du er på Narvesen eller Rimi, i Narvik eller Oslo, for absolutt alt er likt. Det er kanskje en grunn til at norges rikeste driver med dagligvare og kioskvirksomhet? Med franchising kan man markedsføre, presse leverandører for kvantumspriser og reklamere kollektivt. Den lille kioskeieren kan bare slukke lysene, og du kan glemme mangfoldet.
Ja, eh, men de gir jo store summer til veledighet? Da er de vel snille? Pengene de gir, kommer godt med, det skal være sikkert. Men de gir ikke pengene uten at det går ubemerket hen. Hvis de gav pengene for å hjelpe organissasjonene, hvorfor skulle de da fortelle folk om det. Det samme gjelder «Fair Trade», det eneste de vil oppnå med «Fair Trade» er et konkurransefortrinn foran de andre, de vil at du skal sympatisere med dem, velge dem, så lommene deres blir feitere. – Ikke fordi de skal hjelpe noen som helst. Videre: Donasjoner til veledighet er markedsføring på sitt mest utspekulerte. De vil at du skal assosiere dem med storsinnethet og omtanke. Alt handler nemlig om assosiasjoner, og her er noen eksempler.
Hva har en cowboy med Marlboro å gjøre? Blir du cowboy ved å røyke Marlboro? Neppe, du får heller kreft og dævver. Hva har Kvikklunch med natur og friluftsopplevelser å gjøre? Ingenting. Hva har klovner med McDonalds og fastfood å gjøre? Er det sirkus med mange dyr og spennende opplevelser på McDonalds? Nei, der er det bare burgere som gjør ræva di større. Lurt av dem å bruke en klovn og arrangere barnebursdager der da, da skaper de et «kundeforhold» til folk allerede i barnealder. Nice!
Men tilbake til poenget, demokrati; en illusjon? Ja, i mange tilfeller er det nettopp det. Fra vi er små dritunger blir vi lært om demokrati på skolen, blant annet gjennom elevrådet. Rekk opp handa dem som har gått i en klasse hvor de «mest populære» blir valgt på tross av sitt intelekt, mens de smarteste og mindre sosialt aksepterte knapt får stemmer. Hva får deg til å tro at det er annerledes på landsbasis? Det er en grunn til at dagens mest profilerte politikere oppfører seg mer som riksklovner, stiller opp i x antall underholdningsprogrammer i beste sendetid, og hvor tema er milevis fra politikk. De vil at du skal assosiere dem med det.
Jeg vil gjerne påpeke en ting til med det såkalte demokratiske elevrådet. Har noen av dere noen gang forsøkt å ta opp litt viktigere saker der? Haha, for en vits. Selvom man har flertall i elevrådet og klassene, er det fortsatt ikke vedtatt før skoleledelsen aksepterer det. Igjen har vi et eksempel på «demokrati under diktatur». Hadde man latt elevrådet få gjennomslag bare pga flertall, er jeg sikker på at skoletimene hadde vart noe sånt som i 5 minutter, og friminuttene en time.
Må også spørre om du har fått dårlig karakter av en lærer, ikke på grunn av måten du skrev på, men hva du skrev om? Hvor mange ufortjente dårlige karakterer gis det til folk hvert år, bare fordi de skriver noe annet enn det læreren mener? Kan i alle fall si at jeg reiv inn en haug av 6’ere bare ved å skrive det jeg visste læreren mente. Det kostet riktignok endel av min intigritet, men man må jo tuktes av øvrigheta.