Skjult fradrag i boligen

Mange boligeiere snyter seg selv for til og med ganske store skattefradrag, særlig i forbindelse med bolighandler og ved lån tatt opp i euro. Fradrag ved kjøp og salg av eierbolig
Har man solgt en eierbolig, vil det ofte være en rekke renter og gebyr, som ikke automatisk er innberettet til skattemyndighetene, men som ikke desto mindre er fradragsberettigede, og som man derfor selv skal være oppmerksom på å selvangi. F.eks. er en rekke stiftelsesgebyr og provisjoner på lån med en løpetid på under to år fradragsberettigede, hvilket mange faktisk ikke er klar over. Har man kjøpt eller solgt en eiersbolig, vil man sannsynligvis ha hatt et slik lån. Ved bolighandler vil det typisk oppstå et behov for en eller annen form for mellomfinansiering, hvor det blir stilt midlertidige kredittfasiliteter til rådighet. Eller det kan bli stilt bankgarantier, f.eks. en såkalt tinglysningsgaranti, hvis det nye skjøtet enda ikke er tinglyst, og penger fra lånet ikke kan utbetales. Lån i euro gir store fradrag Ved lån i fremmed valuta er de kostnadene som er knyttet med lånstakingen, fradragsberettigede. Det gjelder også hypoteklån tatt opp i euro. Dette står i skjærende kontrast til behandlingen av hypoteklån i danske kroner, hvor det bare er de løpende rentene og bidrag, som er fradragsberettigede. Men da mer få er oppmerksomme på det, risikerer man praktisk å snyte seg selv for noen fradrag. Kostnadene innberettes nemlig ikke automatisk, det skal skatteyteren selv huske. Det er alle kostnader ved lånstakingen, som er fradragsberettigede. Det være seg registreringsavgift, tinglysningsavgift, lånesakgebyr til realkredittinstituttet, kurtasjer, stiftelsesprovisjon, kostnader til eventuell fastkursaftale, kostnader til banken vet lånhjemtagelse, og hva man ellers kan komme i tanker om av kostnader ved opptak av et hypoteklån. Fradrag ved innfrielse Omkostningerne kan likevel bare trekkes fra forholdsmessig i den årlige oppgjøret av kursgevinster og tap, når det nedbetales på lånet (man kan likevel også velge å gjøre opp det etter et lagerprinsipp). Det vil bevirke at fradragene vil være forholdsvis små i starten, da avdragene er mindst i starten av låneforløpet. Men da det er tale om ganske betraktelige gebyr, har selv litt også temmelig. Likevel skal man være oppmerksom på den 1.000kroners bagatellgrense, som er ved oppgjøret av gevinst/tap på lån i fremmed valuta. Ikke minst ved innfrielse av eurolån skal man være ekstra oppmerksom på de fradragsberettigede kostnadene. I og med at lånet innfris, nedbetaler man jo resten av gjelden. Så har man innfridd sitt eurolånet siste år – enten ved boligsalg eller omprioritering – skal man være særlig oppmerksom på årets selvangivelse, da man så kan notere store fradrag. Betaler for mer i eiendomsskatt
Ved kjøp og salg av en bolig kan man komme til å betale mer i eiendomsskatt, enn man trenger. Normalt skal det betales eiendomsskatt fra den tidspunktet hvor eiendommen overtas i henhold til kjøpsavtalen. «Men hvem sin indfl ytning f.eks. som følge av istandsetting skjer sent enn overtakelsesdagen, skal man først betale eiendomsskatt fra innflyttingsdag», forteller skattesjef Michael Egholm fra Revisorenes Skatterådgivningscenter. Og på samme måte vet salg av boligen (eller utleie herav). Normalt betaler man eiendomsskatt fram til den dagen hvor huset overdras til kjøperen (eller leieboeren). Men hvis man frafl yt boligen før overdragelsesdagen, skal man bare betale eiendomsverdisskatt fram til den dagen hvor man fra flytter boligen. Skatt av boliger i utlandet Har du bolig i utlandet, men din fast bopelen i Danmark? eksempelvis hvem sin du har feriebolig sørpå? skal du betale eiendomsverdisskatt av den utenlandske boligen her. Danmark kan likevel ha inngått en dobbeltsbeskatningavtale, hvoretter skattesretten frafalles. Det er f.eks. tilfellet med Frankrike. Skal du båter betale skatt av boligen i utlandet samt dansk eiendomsverdisskatt av den utenlandske boligen, kan skatten betalt i utlandet motsregnes i den danske skatten, hvis den utenlandske skatten kan sidestilles med eiendomsverdisskatten. Det er eksempelvis tilfellet med England, Spania, Italia, Bulgaria, Tyrkia, Sverige og Hellas.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.