Investorer med store engasjementer i opsjoner og futures tilrådes å søke profesjonell hjelp i
forbindelse med skatt og regnskap.
I eksemplene benyttes aksjer og aksjeindekser som underliggende instrumenter for opsjoner og
futures, men prinsippene gjelder også for de andre finansielle instrumentene som reglene omfatter.
Brosjyren er ajour pr. 21. oktober 1999.
Innledning
Stortinget vedtok skatteregler for finansielle opsjoner i 1990.. Med finansiell opsjon menes en opsjon
hvor det underliggende objekt er aksjer, aksjeindekser, obligasjoner (mengdegjeldsbrev), valuta,
kursnoterte finansielle instrumenter (futures m.m.) eller andre kursnoterte referansestørrelser. De
opsjoner som omsettes på Oslo Børs er finansielle opsjoner og omfattes dermed av disse reglene.
Warrants og tegningsretter til aksjer er ikke omfattet av reglene for finansielle opsjoner. For
warrants vil skattelovens alminnelige regler normalt lede til samme resultat som reglene for
finansielle opsjoner. Salg av ordinære tegningsretter medfører gevinstbeskatning i.h.t. reglene i
selskapsskatteloven kap. 5, mens innløsning av tegningsretter gir integrert beskatning med den
ervervede aksje.
Det er ikke fastsatt særskilte skatteregler for finansielle futures. Den skattemessige behandlingen av
disse må derfor følge skattelovens alminnelige regler.
I forslag til statsbudsjett for 2000 er det fremsatt forslag til vesentlige endringer av reglene om
beskatning av finansielle instrumenter. Forslaget er ikke behandlet i Stortinget når denne brosjyren
skrives.
Den regnskapsmessige behandlingen av opsjoner og futures er fortsatt noe usikker, både i Norge og
internasjonalt. Beskrivelsen i denne brosjyen bygger derfor på en tolkning av norsk lovgivning og
God Regnskapsskikk.
Skattemessig behandling – Opsjoner
Skattelovens § 43 A har regler om alminnelig skatteplikt for gevinst og alminnelig fradragsrett for
tap på finansielle opsjoner. Reglene gjelder både for børsnoterte og ikke-børsnoterte finansielle
opsjoner handlet i Norge eller i utlandet. Behandling av opsjoner gitt ansatte i arbeidsforhold
(ansatteopsjoner) omfattes også av andre særlige regler som ikke behandles her.
Den alminnelige skatteplikten innebærer at gevinster beskattes som alminnelig inntekt med en for
tiden flat skattesats på 28%. Verdien av fradraget for et tap på opsjoner er også 28%. Ved beregning
av skattyterens alminnelige inntekt kan gevinst eller tap «føres mot» andre inntekter eller kostnader i
inntektsåret. Skattesatsen er også uavhengig av om opsjonen er tilknyttet næringsvirksomhet eller
ikke. Det er ikke særskilte regler for opsjoner som benyttes for å sikre andre finansielle instrumenter.
Gevinster eller tap på opsjoner beskattes når opsjonen realiseres (realisasjonsprinsippet). Opsjoner
realiseres ved at
• investor stenger sin posisjon, d.v.s. selger eller kjøper identiske opsjoner med motsatt
partstilling (avhendelse)
• innløser opsjonen, d.v.s. benytter seg av sin rett til å kjøpe eller selge det underliggende
finansielle instrument (innløsning)
• opsjonen bortfaller verdiløs, d.v.s. utløper ubenyttet (bortfall)
Realisasjonsprinsippet innebærer at urealiserte gevinster og tap på opsjoner ikke kommer til
beskatning eller fradrag. Opsjoner som løper over årsskiftet kommer således ikke til beskatning før
de realiseres.
Investor kan trekke fra påløpte transaksjonskostnader når opsjonen realiseres.
Gevinstberegning – innehaver (kjøper)
Gevinst og tap på opsjonshandel beregnes generelt ut fra opsjonens utgangsverdi minus opsjonens
inngangsverdi.
Inngangsverdi
For innehaver av en opsjon settes inngangsverdien til opsjonens kostpris (betalt opsjonspremie).
Premien er altså ikke fradragsberettiget på tidspunktet for inngåelsen av opsjonsavtalen. Disse
reglene gjelder uansett om det er kjøpsopsjoner eller salgsopsjoner.
Utgangsverdi
Innehavers utgangsverdi vil avhenge av hvorvidt opsjonen
• stenges
• innløses
• bortfaller
a) Stengning av innehatt opsjon
Stengning av innehatt opsjon foretas ved at innehaver utsteder opsjoner i samme serie i markedet.
Ved stengning blir således mottatt opsjonspremie innehaverens utgangsverdi.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr.12.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.500
Gevinst til beskatning kr. 2.500
Gevinsten vil bli beskattet med skattesatsen for alminnelig inntekt, p.t. 28%, og blir i dette tilfellet kr.
700 (28% x kr. 2.500)
b) Innløsning av innehatt opsjon
Ved innløsning av både kjøps- og salgsopsjoner vil utgangsverdien for innehaver være lik opsjonens
realverdi på innløsningstidspunktet. Kjøpsopsjonens realverdi er lik den positive differansen mellom
markedsverdien på det underliggende objekt og opsjonens innløsningskurs. Salgsopsjonens realverdi
er lik den positive differansen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på det
underliggende objekt.
For OBX-opsjoner (aksjeindeksopsjoner) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på innløsningstidspunktet.
Eks. Innløsning av innehatt kjøpsopsjon på aksjer
Aksjens markedsverdi på
innløsningstidspunktet kr. 116.000
Innløsningskurs kr. 110.000
Utgangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 6.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 3.000
Gevinst til beskatning kr. 3.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 840 (28% x 3.000).
Ved innløsning av innehatte kjøpsopsjoner blir investor dermed eier av de underliggende aksjene.
Investors kostpris for aksjene er aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Denne verdien blir
dermed også grunnlaget for beskatningen ved salg av aksjene (med justering for eventuell
RISK-regulering). Ved å sette aksjenes kostpris lik markedsverdi unngås dobbel beskatning av
gevinst .
Eks. Innløsning av innehatt salgsopsjon på aksje
Innløsningskurs kr. 150.000
Aksjens markedsverdi påinnløsningstidspunktet kr. 125.000
Utgangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 25.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.000
Gevinst til beskatning kr. 16.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 4.480 (28% x kr. 16.000)
Dersom investor selger aksjer via salgsopsjonen skal gevinst eller tap beregnes med utgangspunkt i
aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Er aksjene anskaffet i forbindelse med
innløsningen til dagens markedsverdi, oppstår det således ingen gevinst til beskatning selv om
innløsningskursen er høyere. Dette forhindrer dobbel beskatning av gevinst .
c) Bortfall
Dersom innehatt opsjon bortfaller, vil hele den betalte opsjonspremien være fradragsberettiget.
Kjøpsopsjoner bortfaller verdiløse dersom markedskursen på det underliggende objekt er lavere enn
innløsningskursen på bortfalldagen, mens salgsopsjoner bortfaller dersom markedskursen på det
underliggende objekt er høyere enn innløsningskursen på bortfallsdagen.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 0
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.500
Fradragsberettiget tap kr. 9.500
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 2.660 (28% av kr. 9.500).
Gevinstberegning – utsteder (selger)
For utsteder av kjøpsopsjoner eller salgsopsjoner vil opsjonens utgangsverdi være lik mottatt
opsjonspremie. Utsteders inngangsverdi vil avhenge av hvorvidt opsjonen
• stenges
• blir innløst
• bortfaller
a) Stengning av utstedt opsjon
Stengning av utstedte opsjoner innebærer at utsteder kjøper opsjoner i samme serie i markedet. Ved
stengning vil derfor betalt opsjonspremie være utstederens inngangsverdi. Dette gjelder uansett om
det er kjøps- eller salgsopsjoner.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 11.500
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 3.500
Gevinst til beskatning kr. 8.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.240 (28% x kr. 8.000)
b) Innløsning av utstedt opsjon
Ved innløsning av både kjøps- og salgsopsjoner vil inngangsverdien for utsteder være lik opsjonens
realverdi på innløsningstidspunktet. Kjøpsopsjonens realverdi er lik den positive differansen mellom
markedsverdien på det underliggende objekt og opsjonens innløsningskurs. Salgsopsjonens realverdi
er lik den positive differansen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på det
underliggende objekt.
For OBX-opsjoner (aksjeindeksopsjoner) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på innløsningstidspunktet.
Eks. Innløsning av utstedt kjøpsopsjon på aksje
Aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet kr. 116.000
Innløsningskurs kr. 110.000
Inngangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 6.000
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 3.000
Fradragsberettiget tap kr. 3.000
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 840 (28% av kr. 3.000).
Dersom investor selger aksjer via den utstedte kjøpsopsjonen skal gevinst eller tap beregnes med
utgangspunkt i aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Er aksjene anskaffet i forbindelse
med innløsningen til dagens markedsverdi, oppstår det således ikke noe tap til fradrag selv om
innløsningskursen er lavere. Dette forhindrer dobbelt fradrag for tap.
Eks. Innløsning av utstedt salgsopsjon på aksjer
Innløsningskurs kr. 150.000
Aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet kr. 125.000
Inngangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 25.000
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 9.000
Fradragsberettiget tap kr. 16.000
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 4.480 (28% av kr. 16.000).
Ved innløsning av salgsopsjoner blir investor dermed eier av de underliggende aksjene. Investors
kostpris for aksjene er aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Denne verdien blir dermed
også grunnlaget for beskatningen ved senere salg av aksjene (med justering for eventuell RISKregulering).
Ved å sette aksjenes kostpris lik markedsverdi forhindres således dobbelt fradrag for tap
dersom aksjene umiddelbart selges i markedet.
c) Bortfall av utstedt opsjon
Dersom utstedt opsjon bortfaller, vil hele den mottatte opsjonspremien være gevinst til beskatning.
Kjøpsopsjoner bortfaller dersom markedskursen på det underliggende objekt er lavere enn
innløsningskursen på bortfallsdagen, mens salgsopsjoner bortfaller dersom markedskursen er høyere
enn innløsningskursen på det underliggende objekt.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 9.500
Inngangsverdi kr. 0
Gevinst til beskatning kr. 9.500
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.660 (28% x kr. 9.500)
Skattemessig behandling – futures
Futures som handles på Oslo Børs antas å være verdipapirer i skattelovens forstand. Som et ledd i
Skattereformen i 1992 ble det innført generell skatteplikt for gevinst og fradragsrett på verdipapirer
f.o.m. 1. januar 1992.
Det er ikke fastsatt særskilte skatteregler for futures og den skattemessige behandlingen av disse
følge skattelovens alminnelige regler.
I forbindelse med Statsbudsjettet for 2000 har regjeringen foreslått et generelt realisasjonsprinsipp
for finansielle instrumenter. Når dette skrives er forslaget ennå ikke behandlet i Stortinget, og
forslaget blir derfor ikke kommentert nærmere.
Den alminnelige skatteplikten innebærer at gevinster på futures beskattes som alminnelig inntekt
med en for tiden flat skattesats på 28%. Verdien av fradrag for tap på futures er også 28%. Gevinst
eller tap kan «føres mot» andre inntekter eller kostnader i inntektsåret ved beregning av skattyterens
alminnelige inntekt. Skattesatsen er uavhengig av om futurehandelen skjer som et ledd i skattyterens
næringsvirksomhet eller ikke.
Skattereglene for futures følger i likhet med opsjoner realisasjonsprinsippet. Beskatning skjer ved
• stengning (avhendelse)
• innfrielse
Den daglige avregningen av gevinst og tap for futures (markedsoppgjøret) antas ikke å innebære en
skattemessig realisasjon av gevinster og tap.
Urealiserte gevinster eller tap kommer ikke til beskatning. Dette gjelder også for næringsdrivende
som følger regnskapsprinsippet – jfr. skatteloven § 50, 3. ledd
For futures som benyttes til sikring kan det foreligge en rett til utsatt inntektsføring av gevinst og en
plikt til utsatt fradragsføring av tap.
a) Stengning av futures
Gevinst og tap på futures fremkommer som differansen mellom kjøpsverdi på kjøpstidspunktet
(inngangsverdi) og salgsverdi på salgstidspunktet (utgangsverdi). Dette gjelder uansett om futuren
selges før den kjøpes tilbake (stenges). Transaksjonskostnadene ved futureshandel kan føres til
fradrag når gevinst kommer til beskatning eller tap kommer til fradrag.
Eks.
Utgangsverdi (salgsverdi) kr. 267.000
Inngangsverdi (kjøpsverdi) kr. 256.000
Gevinst til beskatning kr. 11.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 3.080 (28% x kr. 11.000). Hvis vi forutsetter at det er
samme motpart i begge transaksjonene vil motparten ha et tilsvarende fradragsberettiget tap.
b) Kjøpt eller solgt future beholdes til innfrielse
Ved innfrielse fremkommer gevinst eller tap som differansen mellom inngangsverdi (den initielle
kjøps- eller salgsverdi) og utgangsverdi (markedsverdi ved av underliggende objekt bortfall). For
OBX-futures (aksjeindeksfutures) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på dagen for innfrielse.
Eks.
Utgangsverdi (salgsverdi) kr. 261.000
Inngangsverdi (avregningskursen) kr. 252.000
Gevinst til beskatning kr. 9.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.520 (28% x kr. 9.000). .
Regnskapsmessig behandling
av børsnoterte opsjoner og futures
Opsjoner og futures vil normalt klassifiseres som omløpsmidler. Etter Regnskapslovens § 5-2 skal
omløpsmidler vurderes til laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp).
Motsatt skal forpliktelser vurderes til høyeste verdi av historisk kost og virkelig verdi. Unntak gjøres
for markedsbaserte finansielle omløpsmidler som skal vurderes til markedsverdi, jfr. § 5-8.
Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er begrenset til instrumenter som omhandles av
verdipapirhandelloven § 1-2 og som omsettes i et marked som nevnt i §1-3. Pengeposter i valuta
skal, uavhengig av løpetid, vurderes til virkelig verdi. Pengeposter er definert som instrumenter der man mottar et fast nominelt valutabeløp, dvs. at en obligasjon er en pengepost selv om det foreligger
en kursrisiko knyttet til rentebevegelser.
Det legges til grunn at kravene til likviditet bare i sjeldne tilfeller er oppfylt i norske derivatmarkeder.
Lovens krav om at instrumentene må ”inngå i en handelsportefølje med henblikk på videresalg” må
antageligvis tolkes slik at det må være en aktiv handel av et visst omfang.
I de tilfellene hvor man benytter laveste verdis prinsipp er det anledning til å benytte en
porteføljebetraktning, dvs. at nedskrivning bare gjennomføres dersom porteføljens virkelige verdi er
lavere enn historisk kost. En porteføljevurdering innebærer i praksis en mer begrenset
nedskrivningsplikt enn hva en individuell vurdering ville tilsi. Praktisering av porteføljeprinsippet vil
være like aktuelt for derivater som for tradisjonelle finansielle instrumenter. Det må stilles krav om
at en portefølje bare omfatter instrumenter som ut fra styringsmessige hensyn og underliggende
risiko, faktisk behandles som sådan.
De regnskapsmessige krav til om opsjoner eller futures er realisert vil være i tråd med de
skattemessige kravene. Jfr. drøftingen av den skattemessige behandlingen. Tilordningen av kostpris
vil imidlertid være forskjellig, jfr. Regnskapslovens § 5-5. Ombyttbare finansielle omløpsmidler skal
tilordnes gjennomsnittskost mens
skattelovgivningen er basert på FIFO.
I utgangspunktet skal derivater vurderes isolert fra andre poster i regnskapet. For mange vil slike
instrumenter i stor utstrekning bli brukt til å redusere eksisterende risikoeksponering. Internasjonalt
er det foreslått nokså strenge krav for at slik risikoreduksjon skal få regnskapsmessig betydning
gjennom såkalt sikringsbokføring. Eksempelvis vil normalt ikke en opsjon kunne godtas som sikring,
bortsett fra ved betingede utfall, fordi futures normalt representerer en bedre sikring til lavere pris.
Dersom kravene til sikringsbokføring blir oppfylt, vil sikringsinstrumentet bli behandlet parallelt
med den underliggende sikrede posisjon.
Opsjoner
Betalt premie skal bokføres som eiendel ved kjøp av opsjoner, mens mottatt premie for utstedelse av
opsjoner må bokføres som en forpliktelse. I samsvar med laveste verdis prinsipp skal en
verdinedgang på en kjøpt opsjon medføre nedskrivning av eiendelen til markedsverdi. Tilsvarende vil
verdinedgang på en forpliktelse ikke innvirke på bokført verdi, mens en verdiøkning medfører en økt
forpliktelse. Det foreligger en reverseringsplikt for tidligere kostnadsført effekt av verdiendringer.
En opsjon vil kunne endre verdi som følge av endringer i verdien av det underliggende instrument
eller som følge av endring i tidsverdi. Ved bruk av laveste verdis prinsipp vil man normalt ikke
hensynta årsaken til verdiendringer, men det er ikke i strid med laveste verdis prinsipp å amortisere
tidsverdien over gjenværende løpetid. Ved bruk av markedsverdimetoden vil opsjonen løpende
bokføres til markedsverdi. For utstedte opsjoner er det krav om sikkerhetsstillelse. Stilt sikkerhet for
opsjonen vil bli bokført separat fra selve
opsjonen.
Futures
Historisk kost for futures vil alltid være lik 0 – da en futures ved avtaleinngåelse vil være verdiløs.
Futures skiller seg også fra opsjoner ved at en futuresposisjon kan få negativ verdi uavhengig av om
det er tale om kjøp eller salg av futures. Anvendelse av laveste verdis prinsipp på futures innebærer
dermed at negative markedsverdier skal
tas inn i regnskapet, mens det ikke skal tas hensyn til positive markedsverdier.
Futures på Oslo Børs blir markedsavregnet daglig. Selv om det foretas daglige kontantoppgjør, antas
det at dette ikke er tilstrekkelig til å regne gevinst eller tap som realisert (se også den skattemessige
drøftingen). Først når en åpen futuresposisjon har blitt lukket ved en utlignet forretning eller en
futures har gått til innfrielse, vil verdiendringene knyttet til posisjonen bli regnet som realiserte.
For futures skal det alltid stilles sikkerhet. Depotkonto hvor det er stilt kontantsikkerhet, vil også bli
benyttet til den daglige markedsavregningen av futures. Også en slik sikkerhetskonto må behandles
separat fra selve verdivurderingen av futures.
Noteopplysninger
I følge Regnskapslovens § 7-5 skal store foretak opplyse om finansiell markedsrisiko. Videre krever
§ 7-17 at det skal opplyses om anskaffelseskost for finansielle omløpsmidler som er vurdert til
markedsverdi. For obligasjoner skal det opplyses om debitorkategori og pålydende valuta,
balanseført verdi og markedsverdi, jfr. § 7-20. Store foretak skal i tillegg gi en oversikt over
rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.
Dette innebærer at man ved bruk av derivater i de fleste tilfeller bør opplyse om antall kontrakter,
viktige karakteristika ved underliggende instrument herunder markedsverdi samt historisk kost,
markedsverdi og løpetid for kontrakten. For opsjoner vil det være nyttig å opplyse om deltaverdi.
Det foreligger særlige notekrav for aksjeinvesteringer i § 7-18. Dersom den regnskapspliktiges
eierandel er over 10 prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges
egenkapital, skal det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert
selskap. Disse opplysningene må oppgis selv om aksjene er solgt på en future kontrakt eller det er
utstedt en kjøpsopsjon på aksjene.
Regnskapssystem
Aktive brukere av opsjons- og futuresmarkedet vil normalt ha egne porteføljesystemer for rask
oppdatering av markedsinformasjon. Selve regnskapssystemet bør ta utgangspunkt i historisk kost på
detaljert nivå for de enkelte typer opsjoner og futures. Regnskapssystemet bør være tilstrekkelig
spesifisert slik at det også enkelt kan brukes til å oppfylle skattemessige krav. Eventuelle justeringer i
finansregnskapet på grunn av markedsverdiendringer vil bli foretatt på bakgrunn av informasjon om
markedsverdier fra porteføljesystemet eller fra separate markedsverdiberegninger.