Om rammelån
Med rammelån (også kalt boligkreditt og fleksilån) kan du få kreditt med pant i boligen. Så lenge du holder deg innenfor avtalt kreditt, kan du ta ut og sette inn penger når det passer deg. Rammelån er et boliglån som er sikret med pant i fast eiendom, og med mulighet for individuelle avtaler om opplåning og nedbetaling. Felles for de fleste er at det i stedet for en avtale om faste månedlige avdrag, gis mulighet til fritt å låne mer innenfor en avtalt ramme. Du får tilgjengelig kreditt til enhver tid innenfor avtalt kredittramme, og du unngår gebyr til bank og tinglysningsmyndigheter ved behov for ny opplåning. Et rammelån er en type lån eller kreditt som oftere gis i forbindelse med f.eks boliglån eller firmalån. Når det gjelder i forbindelse med huskjøp kan dette lånet normalt være på rundt 70-80% av antatt salgsverdi. Deretter kan du selv styre nedbetalingen av lånet i det tempoet som passer deg best. låner du ikke mer enn 50% av hva en bolig koster har du da 20-30% av rammen igjen. Dette kan du bruke på hva du vil. For eksempel oppussing, kjøp av bil eller lignende. Du kan også velge å betale mye i de månedene du har råd til dette, mens du i de månedene du har lite penger kan stå over innbetalingen.
Rammelån konkurrerer nå med de tradisjonelle boliglånene. Ved utgangen av februar var bankenes beholdning av lån på hele 107 milliarder kroner, og har fra januar i fjor økt med 71 milliarder. – Mange i aldersgruppen 41-59 har en stor økonomisk handlefrihet som ligger ubrukt i eiendommen. Målet for en del, er at de vil optimalisere egen økonomi, for eksempel gjennom å investere i andre spareprodukter, eller kjøpe en bolig nummer to eller tre, sier forbrukerøkonom i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen.
En solid velstandsøkning de siste årene, kombinert med et ønske om økonomisk frihet og fleksibilitet, har nærmest ført til en eksplosjon i antall bankkunder som velger låneprodukter med navn som Rammelån, Fleksilån og Boligkreditt. Landets femte største bank bekrefter at verken økt låneopptak innenfor rammen, eller regelmessig nedbetaling av avdrag medfører kostnader ut over de vi viser i tabellen. Mye tyder på at også Sparebank1 SR-banks lånekunder bruker Flexilåns-tilbudet med fornuft, og betaler avdrag selv om de ikke er nødt.
Den store prisøkningen på boliger de senere årene, har ifølge Statistisk sentralbyrå gjort at mange husholdninger har bygd opp en større boligformue. Ved å ta opp lån med sikkerhet i boligen frigjør kunden noe av denne boligformuen til egen disposisjon. Tallene i Sparebankforeningens undersøkelsen tyder på at de fleste som har tatt opp rammelån, er ganske flinke til å bestyre lånene sine. Syv av ti oppgir at de betaler avdrag på lånet sitt, og én av Sparebankforeningens medlemsbanker rapporterer at det i løpet av ett kvartal er innbetaling på ca. 90 prosent av rammelånene med pant i bolig.
Brukerfordelene ved et rammelån
Brukerfordelene ved et rammelån er åpenbare – ønsker du å bruke sikkerheten du har i boligen, for blant annet å unngå høye renter ved andre former for sikkerhet (i verste fall rentene ved usikrede lån ) er det et utmerket alternativ. Særlig når prisen ikke skrus nevneverdig opp på grunn av den økte fleksibiliteten, slik det er i tre av landets største banker – DnBNOR, Nordea og Sparebank1-SR-bank. Det er umulig for oss å anslå hvor mye av kredittrammen kundene bruker, vi vet bare hva «rammen» er. Vi vet heller ikke hvor mange kunder som velger slike lån i forhold til vanlige boliglån. Men vi kan likevel si at det har vært en sterk vekst i det lånet , nærmere betegnet på 120 prosent det siste året, sier Helene Lund, informasjonsrådgiver i FNH.
Hun viser dermed til tall FNH har fått fra Statistisk sentralbyrå som viser at rammelånene har økt fra 73,8 milliarder kroner i september 2006 til 162,6 milliarder kroner i september 2007. Det gir en økning på 88,8 milliarder kroner, eller 120 prosent.
Stadig flere vurderer rammelån som et aktuelt alternativ til de tradisjonelle boliglånene. Mange lånekunder bytter ut eksisterende lån for å øke fleksibiliteten.
– Rammelån krever mer selvdisiplin og stiller større krav til deg som kunde. Det er du selv som velger når du vil øke lånet, hvor mye og når du ønsker å nedbetale, sier Lund. Hun understreker at dersom din evne til å betjene lånet svekkes på et senere tidspunkt må du selv sørge for ikke å låne mer enn det som er forsvarlig.
Lånet gis med sikkerhet i boligen. Som kunde kan du selv velge hva lånet skal brukes til. Mange velger å bruke lånet til f.eks. oppussing eller bilfinansiering.
Den sterke veksten i slike lån med pant i bolig viser at dette er et produkt som er populært. Fra januar 2006 til februar 2007 har disse utlånene økt med 71 milliarder kroner, viser nye tall fra SSB.
Den frigjøringen av boligkapital som dette produktet har bidratt til, har nok også vært en faktor i den generelle sterke økningen i husholdningenes gjeldsvekst.
tadig flere finansierer sydenturer, møbler og annet forbruk ved å ta opp mer gjeld på boligen. I løpet av årets 2 første måneder ble det tatt opp slike såkalte rammelån for hele 71 milliarder kroner. Her får du tips på når det lønner seg med rammelån og når du bør unngå det. Ny trend Tidligere lånte vi penger på
Kredittilsynet har i en rapport om boligfinansiering undersøkt praksis i åtte norske banker. I fem av bankene mener tilsynet at kundenes evne til å betjene lånene blir overvurdert. Kredittilsynet er spesielt opptatt av de nye boligkredittene, eller rammelån som det også kalles. De utgjør nå en stadig økende andel av den samlede boligfinansieringen.
Kan koste deg dyrt å ha rammelån
Det kan koste deg dyrt å realisere verdien som ligger i boligen din.
Et rammelån er en kreditt med pant i boligen der kundene ikke betaler avdrag og fritt kan øke opplåningen innenfor den rammen som er gitt. I to av bankene er det også åpnet for at rentene ikke betales, men legges til lånet i stedet.
På bakgrunn av den store prisøkningen det har vært på boliger de senere år, har mange husholdninger bygget opp stor boligformue. Ved å ta opp rammelån med sikkerhet i boligen frigjør kunden noe av denne boligformuen til egen disposisjon. Høy boligprisstigning de siste årene har gjort at mange boligeiere har god sikkerhet i boligen sin.