Pengenes historiske opprinnelse er noe uklar. Behov for penger oppstår i forbindelse med arbeidsdelingen og det bytte av varer som da er nødvendig. Dette byttet kan foregå direkte som byttehandel, men det vil i vesentlig grad lettes ved bruken av et felles byttemiddel. Blir et slikt byttemiddel alminnelig godtatt, får det straks karakter av penger. Metall har vært brukt som penger i minst 4000 år, mynter i kanskje 2700 år. Den første utmynting foregikk antagelig i templene, senere overtok fyrstene denne funksjonen, og i moderne tid er det statens oppgave å sørge for pengeforsyningen.
Pengeformene viser i tidens løp en tydelig utvikling fra det konkrete mot det abstrakte. På et primitivt stadium vil man som betalingsmiddel bruke bestemte varer som metaller, husdyr osv. målt etter vekt eller i stykk. Det gir meget tungvinte omsetningsforhold.
Mynter
Mynten betegner en rasjonalisering, fordi både vekt og kvalitet (finhet) er klart angitt. Den vil ha en pålydende verdi avhengig av det merke som er preget på den, men samtidig også en reell metallverdi, en egenverdi, som kan realiseres ved nedsmelting eller ved salg til utlandet. Historisk sett har myntenes kjøpekraft hatt tendens til å svekkes i retning av den reelle metallverdi når det gjennom de såkalte myntforringelser er oppstått forskjell mellom pålydende verdi og indre metallverdi. Se mynt.
Pengesedler
Pengeseddelen betegner en videre rasjonalisering. Den oppstod i Europa på 1600-tallet, men kan spores tilbake til Kina tusen år tidligere. På papirpengen er pengetegnet knyttet til et lite verdifullt materiale, hvilket gir en betydelig samfunnsmessig besparing. Gjennom innløsningsretten kunne pengesedlene få en bestemt realverdi; om ønskelig kunne de byttes om med de tilsvarende mynter, f.eks. gullmynter, eller man kunne kjøpe gullbarrer i seddelbanken (se gullstandard). Innløselige pengesedler virket derfor økonomisk sett som fullgode mynter. Under depresjonen i 1930-årene ble innløsningsplikten suspendert i de fleste land, og løftet om innløsning i gull forsvant fra pengesedlene, i Norge i 1945. De uinnløselige papirsedler har ingen indre verdi eller egenverdi. Deres verdi er bare en avspeiling av de verdiene man kan oppnå for dem gjennom kjøp. Størrelsen av denne verdien er avhengig av seddelmengden i relasjon til behovet. For stor utstedelse av uinnløselige pengesedler vil resultere i en stadig synkende pengeverdi og inflasjon.
- Laster aksjedata...
