Orkla ASA. Oslo, norsk industrikonsern grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag, nåværende navn i 1991 etter sammenslutning mellom Orkla Borregaard og Nora Industrier. Orkla er landets største privateide konsern med hovedaktivitet innen områdene merkevarer og spesialmaterialer, som hver står for rundt halvparten av driftsinntektene; også stor finansvirksomhet. Merkevareområdet omfatter Orkla Foods, Orkla Brands og Orkla Media, spesialmaterialer selskapene Borregaard, Elkem og Sapa. Omsetning ca. 55 mrd. kr med rundt 35 000 ansatte, derav noe over en fjerdedel i Norge (2005). Konsernsjef er Dag J. Opedal, største eier Stein Erik Hagen gjennom investeringsselskapet Canica (ca. 17 %). Utenlandsk aksjekapital utgjør 46,5 %. Orklas formelle kontorkommune er Sarpsborg.
Virksomhet
Orkla Foods
Orkla Foods ble opprettet i 1995 og er en ledende nordisk næringsmiddelprodusent med 67 produksjonsanlegg i 15 land. Produkter er bl.a. pizza, sauser, ferdigmat, frukt- og bærbaserte produkter, konserverte grønnsaker, sjømat, foredlede poteter, bakeingredienser, bakervarer, margarin og sjokolade. Orkla Foods omfatter de norske selskapene Stabburet, Idun Industri (bakeingredienser) og Bakers (bakervarer), dessuten bl.a. Abba Seafood og Procordia Food i Sverige, Beauvais i Danmark og Felix Abba i Finland. Har også produksjon i Island, Færøyene, Baltikum, Polen, Tsjekkia, Romania, Russland, Østerrike og Portugal. Omsetning ca. 14 mrd. kr med over 10 000 ansatte (2005).
Orkla Brands
Orkla Brands ble opprettet i 1994 og omfatter en rekke datterselskap med kjente merkevarer, bl.a. Lilleborg (vaske- og rengjøringsmidler, personlig hygiene), Nidar (sjokolade), MöllerCollett (tran, kosttilskudd), La Mote (dagligtekstiler), svenske Göteborgs Kex (kjeks, produserer også for norske Sætre) og finske Chips Ab (snacks) med virksomhet også i Norge (KiMs potetgull), Sverige og Danmark. Snacksvirksomheten var tidligere drevet som et samarbeid (Chips Scandinavian Company) mellom Orkla og Chips, men Orkla overtok i 2005 alle aksjene i Chips. Omsetning ca. 6 mrd. kr med rundt 3000 ansatte (2005).
Orkla Media
Orkla Media ble opprettet i 1987 og er Norges nest største og Nordens femte største medieselskap med virksomhet innen områdene dagspresse, ukepresse, digitale medier og direkte markedsføring. Orkla Media er majoritetseier i ca. 30 norske aviser med et samlet opplag på i underkant av 400 000 (2004). Selskapet er også største eier i Bergens Tidende, Asker og Bærums Budstikke og Norsk Telegrambyrå (NTB), samt har en stor eierpost i Adresseavisen. Gjennom kjøpet av det danske avishuset Det Berlingske Officin eier Orkla fra 2000 bl.a. avisene Berlingske Tidende, B.T. og Weekendavisen, og i Sverige eier konsernet ca. halvparten av avisen Norrländska Socialdemokraten. Orkla Media er nest størst på avismarkedet i Polen, har avisvirksomhet også i Litauen og Ukraina, og har i alt majoritetseierskap i 15 aviser i dette området med et samlet opplag på noe under 700 000. Innen ukepresse er Orkla størst i Norge gjennom å eie halvparten av selskapet Hjemmet Mortensen (sm.m. danske Egmont). Omsetning ca. 9 mrd. kr med rundt 7000 ansatte (2005).
Spesialmaterialer
Området spesialmaterialer omfatter de norske datterselskapene Borregaard (grunnlagt 1918) og Elkem (grunnlagt 1904), samt svenske Sapa (grunnlagt 1963). Borregaard er et kjemiselskap med produksjon i 13 land innen trebaserte spesialkjemikalier og finkjemi, også stor vannkraftproduksjon. Omsetning ca. 4 mrd. kr med nesten 2000 ansatte (2005). Elkem er et av verdens ledende metallindustrikonsern (aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon, mikrosilika) med produksjon over hele verden. Eier bl.a. flere norske smelteverk og kraftverk, samt Elkem Aluminium sammen med amerikanske Alcoa. Omsetning ca. 9 mrd. kr med rundt 3000 ansatte (2005). Sapa er en verdens største produsenter av profiler, varmevekslerbånd og byggesystemer i aluminium og kom inn i Orkla gjennom overtakelsen av Elkem i 2005. Omsetning ca. 12,5 mrd. kr med rundt 8000 ansatte (2005).
Finans
På finansområdet har Orkla en stor aksjeportefølje i annen virksomhet, hovedsakelig i Norden og Øst-Europa. De største eierandelene er per 2005 i Storebrand, Steen & Strøm og Rieber & Søn. Gjennom datterselskapet Lilleborg er Orkla også største og kontrollerende eier i malingskonsernet Jotun. Orkla Finans driver kapitalforvaltning, forsikringsmegling og investerings- og pensjonsrådgivning. Orkla er dessuten aktiv innen eiendomsforvaltning og -utvikling og er en av Norges største private skogeiere (Borregaard Skoger, over 1 mill. da.).
Historikk
Gruveselskapet
Orkla ble grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag for å overta driften av Løkken gruve ved elven Orkla i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Løkken gruve var drevet siden 1654, og Orkla regner selv sin historie fra dette året. Fra malmen her hadde man tidligere produsert kobber, men det nye selskapet ville utvinne svovel, som det var stort behov for til produksjon av bl.a. cellulose, kunstgjødsel og sprengstoff. Initiativtaker til dannelsen av Orkla var Christian M. Thams med svenske og norske forretningsmenn som medaksjonærer, bl.a. Thomas N. Fearnley, som var styreformann til 1910. Den svenske Wallenberg-familien gjennom brødrene Marcus og Knut og deres bank Stockholms Enskilda Bank, kom inn som aksjonærer i 1905, samme år som de hadde en sentral rolle i dannelsen av Norsk Hydro. Etter et tysk forsøk på å overta Orkla i perioden 1910–12, ble Orkla etter hvert svenskkontrollert gjennom Wallenberg-familien, en kontroll som varte til 1977. Svenske direktører ble innsatt, og Marcus Wallenberg var styreformann 1913–43 og hans sønn Jacob 1958–70. Orkla ble børsnotert i 1929.
Etter påvisning av nye store malmreserver i 1913, fikk gruvedriften et oppsving, og under den første verdenskrig ble Orkla en stor eksportør av svovelkis, også til Tyskland. Etter krigen var Orkla blitt Norges største gruveselskap og en av verdens største svovelkisleverandører, og fra 1920-årene satset Orkla også på metallurgisk forskning og industriell utnytting av malmen. I 1929 hadde Orkla ferdigutviklet en metode til utskilling av rent svovel fra svovelkis (senere kalt Orkla-prosessen), og på grunnlag av denne ble det bygd et nytt smelteverk i Thamshavn ved Orkdalsfjorden, som stod ferdig i 1931 og senere ble utvidet. Orkla produserte nå både svovelkis og rent svovel, foruten noe kobber.
Krigsproduksjon
Også under den annen verdenskrig var Orkla en viktig leverandør av svovel og kobber til Tyskland, denne gang mindre frivillig som en virksomhet i et tyskokkupert land. Ledet (fra 1938) av Thorry Kiær argumenterte Orkla for å opprettholde en relativt stor produksjon. Slik skulle det bli enklere å skjule for tyskerne at gruvenes malmreserver kunne forsvare et enda større uttak. Andre mente derimot at ledelsen viste for stor vilje til å etterkomme tyske produksjonsinteresser. Ledelsens noe kritiske holdning til de mange sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen (åpnet i 1908 for å frakte malm fra gruvene til utskipning ved fjorden), vakte også misnøye i flere kretser. Orkla var hovedelementet i det såkalte Oslokonsortiet, som i 1941 kjøpte nye aksjer i det tyskdominerte Norsk Hydro, som ville bygge opp en aluminiumsvirksomhet. Etter krigen ble det reist landssviksak mot Kiær, men saken ble henlagt, og han fortsatte som direktør til 1958. Styreformann 1943–58 var for øvrig Thomas Fearnley, sønn av ovennevnte Thomas N. Fearnley.
Investeringsselskapet
Orklas store investeringer i Norsk Hydro under krigen, som gav god lønnsomhet, var selskapets start som en stor finansiell investor i andre selskaper. Sammen med gruve- og industrivirksomheten fortsatte investeringsvirksomheten i norske selskaper i etterkrigstiden, og i første halvdel av 1970-årene utgjorde aksjeporteføljen (aksjer i bl.a. Norsk Hydro, Elkem, Storebrand og DnC, samt skipsaksjer) Orklas største verdi. Ved smelteverket i Thamshavn ble svovelproduksjonen nedlagt i 1962 på grunn av prisfall og minsket malmuttak fra gruvene. I stedet fikk Orkla tilgang til billig vannkraft og startet, løsrevet fra gruvevirksomheten, produksjon av ferrosilisium og silisiumkarbid, det siste (Orkla Exolon) i samarbeid med et amerikansk selskap. Antall ansatte ved industrianlegget ble samtidig sterkt redusert.
Diversifisering og vekst
I 1977 solgte Wallenberg-gruppen sin eierpost på ca. 25 % til Den norske Creditbank (DnC), og Orkla, som fra 1974 bar navnet Orkla Industrier, var – også juridisk – ikke lenger ansett som et utenlandsk selskap. Etter hjemkjøpet av de svenske aksjene ble Jens P. Heyerdahl adm. direktør i 1979, og under hans ledelse ble både gruvevirksomheten og produksjonen av ferrosilisium avviklet. Gruvedriften med eksport av svovelkis, og senere kobber og sink, fortsatte likevel til 1987 (fra 1981 som et samarbeid med finske Outokumpu), da virksomheten ved Løkken Verk ble nedlagt. Produksjonen av ferrosilisium i Thamshavn ble i 1985/86 solgt til Elkem, i likhet med Orklas store eierandel i Bjølvefossen i Hordaland. Under Heyerdahls ledelse, og med utgangspunkt i det nye Oslokontoret fra 1975, ekspanderte Orkla i stedet til nye og forskjellige industriområder. Samtidig ble virksomheten innen finansielle investeringer videreutviklet og fortsatte som den ene av Orklas hovedpilarer, til langt ut i 1980-årene kanskje den viktigste. Bl.a. startet Orkla i 1984 et eiendomsselskap (Orkla Eiendom) og gikk i 1985 inn i finansrådgivning og formueforvaltning (Orkla Finans).
På industrisiden var Orklas første nyorientering kjøpet av aksjemajoriteten i entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen i 1981. Kjøpet kom i stand etter salg ev en stor del av aksjeposten i Norsk Hydro. Høyer-Ellefsen ble senere sammenslått med andre selskap til landets nest største på området (Astrup Høyer), men solgt i 1986. En mer varig ekspansjon kom på mediasektoren da Orkla kjøpte Ernst G. Mortensens Forlag i 1984 og sin første avis (Moss Avis) i 1985. Orkla Media ble etablert i 1987. Orkla vokste raskt i første halvdel av 1980-årene, fra en omsetning på ca. 150 mill. kr i 1979 til 3,4 mrd. kr i 1985.
Fusjonene
I 1986 ble Orkla og det gamle industriselskapet Borregaard sammensluttet til Orkla Borregaard. Med denne fusjonen begynte Orklas satsing på merkevareområdet ved at Borregaard, foruten treforedling, også hadde en stor næringsmiddel- og forbruksvareindustri (DeNoFa Lilleborg og Stabburet). Orkla Borregaard ble dobbelt så stort som det gamle Orkla og landets fjerde største børsnoterte selskap etter omsetning. I 1991 fusjonerte så Orkla Borregaard videre med drikkevare- og næringsmiddelkonsernet Nora Industrier til Orkla AS. Nora omfattet bl.a. Norges største bryggerier (Ringnes) og stor sjokoladeproduksjon (Nidar). Deler av Noras matvareområde hadde tidligere (1985) gått inn i Borregaard (Nora Stabburet).
Internasjonalisering
Innen mediesektoren begynte Orkla allerede i 1990 en satsing på avisdrift i Polen og det øvrige Øst-Europa. I 1992 dannet Orkla og danske Egmont ukepresseselskapet Hjemmet Mortensen, og i 2000 kjøpte Orkla det store danske avishuset Det Berlingske Officin. Det var likevel Volvo-avtalen i 1995 som for alvor brakte Orklas virksomhet utenfor Norges grenser og gjorde konsernet til en stor aktør på det nordiske daglig- og merkevaremarkedet. Volvo-avtalen medførte at Orkla overtok Volvos matvareselskaper Procordia Food og Abba Seafood, som ble lagt inn i det nye Orkla Foods. Samtidig ble Ringnes og det svenske bryggeriet Pripps fusjonert til Pripps Ringnes, eid i fellesskap av Volvo og Orkla. Pripps Ringnes, som også hadde eierandeler i en stor østeuropeisk bryggerivirksomhet (Baltic Beverages Holding), ble heleid av Orkla fra 1997.
I 2001 ble Pripps Ringnes videre sammensluttet med danske Carlsbergs bryggerivirksomhet til Carlsberg Breweries, som ble verdens femte største ølbryggeri og eid med 40 % av Orkla og 60 % av Carlsberg. Uenighet om vekststrategi førte imidlertid til at Carlsberg i 2004 overtok Orklas eierandel for 17,5 mrd. kr, slik at Ringnesbryggeriene ble danskeide og Orkla et merkbart mindre, men rikere, konsern enn tidligere. Heyerdahl hadde i mellomtiden, etter en konflikt med nye aksjonærer, gått av som konsernsjef i 2001. I 2005 vokste Orkla på ny ved å overta Elkem og dets datterselskap Sapa. Orkla var fra før nest største eier i Elkem, men kjøpte ut amerikanske Alcoa (den andre eieren), tok selskapet av børs og la det inn som et datterselskap i konsernet. Samme år ble det kjent at Orkla så på mulighetene for å selge Orkla Media.
Adm. direktører/konsernsjefer
1904–10 Christian Marius Thams
1910–13 Friedrich Esser
1913–22 August Nachmanson
1922–38 Nils Erik Lenander
1938–59 Thorry Kiær
1959–79 Per Albert Johannes Palmer
1979–2001 Jens Paludan Heyerdahl d.y.
2001–05 Finn Jebsen
2005– Dag Jakob Opedal
————————————