Om Penger

Penger er et begrep med en betydning, som dekker både det abstraktet og det konkreten. Konkret som mynter og sedler, som representerer en økonomisk verdi. Abstrakt som regneenheter som måler velstand, og en måte på hvilken, det kan oppbevares velstand. Begge deler står, ved siden av mynter og sedlers funksjon som betalingsmiddel, som sentrale egenskaper ved penger i det moderne samfunnet. I den økonomiske teorien defineres penger nettopp gjennom funksjoner. Men økonomer legger tradisjonelt særlig vekt på rollen som byttemiddel i en markedsøkonomi. Før innføringen av penger i Danmark foregikk handelen som byttehandel, dvs. at man f.eks. kunne bytte to sauer for en ku. Ved innføringen av «gangbar mynt» laget man i realiteten en sosial kontrakt, det gikk ut på at all byttehandel skulle utføres med pengene som mellomledd. Av praktiske grunner var det nødvendig å bruke mynter av kostbart metall ( gull eller sølv), så det ble mulig å bære rundt på større verdier.
Penger som bytteverdi
dermed var pengenes myntfot knyttet til verdien av metallet, og det ble mulig å kontrollere dem ved hjelp av en vekt, slik som man f.eks. gjorde i vikingtidens Norden. Sen sørga konger og fyrster for å prege mynter, som bar sitt navn og signatur som garanti for myntenes lødighet. Fristelsen til å blande uedelt metall i myntene var likevel ofte meget stor, og dermed innledet man en lang historie om pengeforringelser, som medfører inflasjon i vareprisene.
Penger som rikdom
Med innføringen av penger ble det også mulig å spare opp verdi, som kunne omsettes til varer på et senere tidspunkt. Tidligere var man underlagt risikoen for at hopa opp varer (f.eks. korn, epler eller fisker) kunne forderves og tape sin verdi, men med pengene ble denne ulempen fjernet. Hvis man forutsetter at samfunnet hadde privat eiendomsrett, ble tilfeldigheter (arv, ekteskap, annen gavmildhet) eller egen dyktighet (arbeidsevne, arbeidsvilje, sparsommelighet, nøysomhet osv.) avgjørende for hvem som ble rike.
Penger som valuta
I de fleste landene anvender man i dag en kombinasjon av mynter og pengesedler, og det er underforstått, at det er en viss dekning for pengenes pålydende verdi. Man kan likevel ikke lengre forlange sine penger vekslet med f.eks. gull eller sølv. I dag relateres pengenes verdi derfor ofte til forhold som landets produksjonsoverskudd, dets handelsbalanse overfor utlandet, statsgjeldens størrelse, sentralbankens penger- og rentepolitikk og landets trekningsrettigheter i den Internasjonale valutafond.
Pengenes (eksempelvis kronens) verdi, kan dessuten relateres til valutaens kurs ( bytteforhold) overfor andre valutaer. I praksis er det slik de globale valutamarkedenes aktører (dvs. banker/Interbank-nettverk og valutaspekulanter) som fastsetter verdien av en bestemt valuta. Når dette er tilfellet, så skyldes det at spekulativ valutahandel er den største økonomiske aktiviteten overhodet, målt på omsetning.
Så hvor de underliggende makroøkonomiske forholdene kan påvirke en valutakurs (sammenlikne tradisjonelle økonomiske forklaringsmodeller for pengenes verdifastsettelse), er det reelt det spekulative markedets reaksjon (eller overreaksjon) på disse forholdene som er bestemmende for den egentlige kursverdien. Idet størstedelen av volum i valutamarkedet er spekulativ, vil det slik bety at det snarere er valutaspekulantens interesse i en spekulativ kursgevinst (og hans åkeren i den henseendet) som bestemmer verdien av det samfunnsmessige byttemiddelet vi kaller penger – ikke (bare) makroøkonomiske forhold.
Penger som uttrykk for verdsettelse
I sin revolusjonerende bok «En Annerledes Bok om Penger – bryt pengespillet og Få Et Liv i overflod» introduserer Robert Scheinfeld en filosofi hvor pengers funksjon er utelukkende symbolsk – nemlig som uttrykk for verdsettelse. Her er det selve den symbolske handlingen som teller – og ikke pengenes konkrete mengde i form av kroner og øre. Interessant nok er det en filosofi og en utviklingsvei som i siste ende fører til ekte økonomisk frihet.
Penger i teorien
Teoretisk sett defineres penger som økonomis mest omsettelige aktiva, som daglig brukes som betalingsmiddel. Herved avgrenser definisjonen av penger seg fra mindre likvide aktiva så som aksjer, obligasjoner og maleri, som ikke kan brukes som betalingsmiddel i den daglige handelen. Penger har tre karakteristika:
* Penger er et byttemiddel, dvs. at man kan bytte det med vare.
* Det er en måleenhet, dvs. at prisene settes i et antall penger
* Værdiopbevaringsmiddel, dvs. at man kan oppbevare verdi ved å ha penger liggende.
Dessuten skjelner man mellom hhv.
* Varepenger, hvor pengene har indre verdi. For eksempel var gullmynter varepenger, da verdien av myntvaren var det samme som verdien av gullet. For at ting kan opptre som varepenger kreves det bl.a., at det skal være lett å bære rundt, ikke lett kunne forfalskes, og være noenlunde utenfor fare for å gå i stykker.
* Fiat-penger, som er penger uten en indre verdi, men hvor det utelukkende er tiltroen til at den neste kjøperen/selger i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel, som får dem til å bli penger.
Teoretisk er det dessuten stor forskjell på penger og pengemengden.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.