Om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren i EU

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING
om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren
(2007/2201(INI))
Europaparlamentet ,
– det henviser til Kommisjonens melding om sektorundersøkelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 ( KOM (2007) 0033 ),
– det henviser til foreløpig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og foreløpig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,
– det henviser til grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),
– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),
– det henviser til avgjørelsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor EØS (COMP 34/579 MasterCard),
– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å ta opp og utøve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1)
(kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag
(omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),
– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),
– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk på vedtak av Europaparlamentets og Rådets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om
opphevelse av Rådets direktiv 87/102/EØF (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),
det henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),
det henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),
det henviser til forretningsordenens artikkel 45,
det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0185/2008),
A. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av målsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen og skape en bæredyktig økonomisk vekst med flere og bedre jobber,
B. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang å videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til små og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,
C. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for å gjennomføre handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,
D. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. å opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,
E. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs økonomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og små og mellomstore virksomheter,
F. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,
G. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomføringen av det indre marked og etablering av like vilkår for alle aktører,
H. det henviser til at forskjellen på de juridiske modellene og forretningsmessige mål for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs økonomi, som beriker sektoren, imøtekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med å øke konkurransen på det indre markedet,
I. det henviser til nødvendigheten av å skape balanse mellom en høy grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,
Generell
1. støtter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter støtte av politikker for det indre markedet med målrettede sektorundersøkelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorundersøkelsen, og at det ikke er foretatt noen undersøkelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til å følge opp på sitt arbeid, når virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bedømmes i praksis;
2. beklager at det i sektorundersøkelsen ikke er tatt tilstrekkelig høyde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og språk for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen på forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger på for få økonomiske indikatorer og dermed ikke behørig avspeiler denne sektorens egenskaper;
3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verktøy til gjennomføring av det indre markedet, men at målsettingen om mer konkurranse verken bør resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en særlig viktig og strategisk sektor i verdensøkonomien i fare; understreker at både markedets og forbrukernes tillit er av avgjørende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er nødvendig å fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for å styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;
4. peker på at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; støtter derfor Kommisjonens initiativ til å gjenåpne behandlingen av Europaparlamentets og Rådde direktiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes må omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk på å sikre at disse oppfyller sitt erklærte mål;
5. mener at selv gjennomføringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgjøre en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med åpning av grenseoverskridende kontoer, som følge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til å vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger påvirker forbrukernes mobilitet; Forbrukernes mobilitet
6. oppfordrer Kommisjonen til å yte en innsats for å lette forbrukernes mobilitet og overvåke medlemsstatenes utvikling med hensyn til å gi forbrukerne bedre mulighet for å velge en annen leverandør og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverandører; ønsker såvidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke når man lukker en konto eller skifter leverandør, og ser dessuten gjerne at man unngår kostbar overlapping av tjenesteytelser;
7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til å medføre lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;
8. anbefaler utelukkende å tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed å fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til å yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det både tas høyde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at ønsket om bankskifte ikke bør være til skade for forbrukerne; er imot alle unødvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;
9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for både forbrukere og banker og felles for alle næringslivets sektorer på den ene side, og praksiser, som medfører illojal konkurranse på den andre siden;
10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, så som åpning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til å peke på de faktorene som hindrer utøvelsen av denne retten, samt på bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden; Informasjon og gjennomsiktighet
11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for å sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett å lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i øyeblikket for ofte er tidrøvende og byrdefullt for forbrukerne å innhente slike opplysninger;
12. anerkjenner at det er en hårfin balanse mellom behovet for å unngå å gi for mange opplysninger og å gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om å oppfordre forbrukerorganisasjonene til å definere, noe som opplysninger de anser for å være nødvendige for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;
13. anmoder Kommisjonen om å arbeide på å sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, før kundene åpner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med å lukke en konto, på en måte, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til å fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;
14. gleder seg over Kommisjonens undersøkelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medføre bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;
15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverandøren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for å gjøre det mulig å foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som på nåværende tidspunkt ikke kan la seg gjøre i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om værdikædeomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for å sikre like vilkår for konkurransen; foreslår at bankene arbeider på muligheten for å opprette en europeisk søkemotor med henblikk på å gjøre det lettere å foreta sammenligninger på tvers av grensene; Forbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren
16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til formål å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å forvalte sine penger;
17. støtter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser på å øke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram på dette området, ettersom opplysninger fra leverandørene av slike produkter også skal kunne forstås og anvendes av forbrukeren;
18. minner om at det er viktig å utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om låner, prioritetslåner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til å treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk på å øke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, lønnstakerer og pensjonister, for å bringe dem i stand til å søke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilføre ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;
19. anmoder medlemsstatene om å overveie å opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester; Kreditt – registre og formidlere
20. understreker betydningen av at det er pålitelige data om kreditt og bedrageri til rådighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal være tilgjengelige på et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre på nødvendigheten av å beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om å identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt ogrektifikation; mener at forbrukerne bør informeres i tilfelle av grenseoverskridende forespørsler om kredittopplysninger, som vedrører dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt å opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;
21. oppfordrer Kommisjonen til å intensivere innsatsen vedrørende kredittformidlere (kredittagenter/- meglere) for å sikre forbrukerbeskyttelse og unngå uhensiktsmessig salgspraksiser, som særlig er skadelig for den mer sårbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggjøre resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og undersøke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;
22. oppfordrer Kommisjonen til å klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppstår problemer i forbindelse med salg, administrasjon og håndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse på produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet på forskjellen mellom informasjon, som skal være klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde rådgivningstjenester for kunden; Samarbeid mellom banker
23. gleder seg over Kommisjonens videre undersøkelse av samarbeidet mellom banker med henblikk på å vurdere hvor et slik samarbeid kan medføre økonomiske fordeler og fordeler
for forbrukerne, og om det kan medføre begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk,
kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er nødvendig å foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;
24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale økonomien og til utviklingen av regionenes endogene
potensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverandører er en
forutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilkår etter prinsippet
«samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;
25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer større
interoperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med å fungere og bidra til å nå målene i punkt 12;
Betalingssystem
26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil være løsningen på fragmenteringen og den manglende konkurransen, som påvises i sektorundersøkelsen om
betalingsinfrastrukturer; minner om at første fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer på grunnlag av samme
regler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA bør være rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen bør ta høyde for alle interessenter i
systemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke må diskrimineres i forbindelse med adgang til
betalingssystem utover det omfanget som måtte være nødvendig for å beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under på henvisning til
prinsippet om nøytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke bør foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de
forskjellige betalingssystema bør være gjennomsiktige, så forbrukerne kan velge betalingsmetode på et fullt opplyst grunnlag;
27. oppfordrer Kommisjonen til å undersøke om gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverandører av betalingstjenester, og til å treffe
øyeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverandører utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;
28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i
henhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert på om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning;
anbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til formål å rette feil på markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig å
sikre såvel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til å utvikle og fornye sine tjenester;
29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for
mekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsmåter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverførsel, som f.eks.
SEPA-ordningene, støtter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverandører, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper økonomiske fordeler takket
være den såkalte nettverkseffekten; foreslår at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperatørenes definisjon på den metodologien som skal anvendes til beregning av alle
multilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for å sikre like vilkår og håndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene
om dette;
30. minner Kommisjonen om at det er like viktig å fokusere på gebyr og priser som å oppnå større gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til å opplyse forbrukerne om de enkelte
betalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen på markedet;
Generelle overveielser
Det bifalles, at Kommisjonen i sektorundersøkelsen har fokusert på effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er særlig utsatt, fordi sektorens
målgruppe er familier og små og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete
aktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.
Det kan muligens settes spørsmålstegn ved Kommisjonens undersøkelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige
markedssituasjoner og nasjonale system, men undersøkelsen gir et meget nøyaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de største feilene og mangler, og det
fremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.
I sektorundersøkelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, angående konkurranse i industrien for betalingssystem, særlig
betalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva angår aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen
undervurdert noen av disse finansinstitusjonenes særlige kjennetegnene, som f.eks. sin nærvær i områder som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende
samfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold særlig er viktige, hva angår effektiviteten av tjenesteytelsene.
Konklusjonene av sektorundersøkelsen viser tydelig et behov for å skape et mer konkurransedyktig miljø blant leverandørene, særlig i detaljmarkedene, og hvis disse
målsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.
Talspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verktøy for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal
forbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag være relevant for å sikre markedseffektivitet og større fordeler for forbrukerne. Kommisjonen bør derfor treffe tilstrekkelige
foranstaltninger både ved å håndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.
1. – Banktjenester
Banktjenester er noe særlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes ønske om å sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker også virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medfører høyere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene å forlate banken, eller som hemmer kundens evne til å forstå og sammenligne innhold og priser på de tjenesteytelsene som tilbys på markedet.
Den omstendighet at det på samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land å dra fordel av denne mangelen på informasjonssymmetri.
Det er derfor meget viktig å samarbeide på EU-planer om å fremme initiativ vedrørende formidling av informasjon. Ordninger til oppnåelse av finansiell kunnskap og større gjennomsiktighet skaper også mer mobil etterspørsel, som dermed kan endre den nåværende balansen mellom tilbud og etterspørsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen støtter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.
Det er viktig, at forbrukere, som ønsker å skifte leverandør, ikke avholdes fra eller hindres i å oppfylle dette ønsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for å tiltrekke og beholde forbrukerne.
1(a) – Bundtningspolitikker
Bankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verktøy for å bygge opp et forhold med en kontohaver, basert på mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.
Når mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor få dager, da det i praksis innebærer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, når en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger
annulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra å skifte banker. Det vil derfor være positivt i
forbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medfører ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten
bankservice, og som skal være tilstrekkelig lang til å foreta et slik skift.
Vi skal derfor sikre, at kostnadene (økonomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med å skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved å fjerne
alle unødvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. låner, sparingkontoer, verdipapirer og
forsikringspoliser.
Vi har med andre ord bruk for å utvikle mekanismer, som gjør anfordringkontoer flyttbare.
1(b) – Information til forbrugere
Talspersonen er overbevist om at det er nødvendig å forbedre forbrukernes evne til å treffe beslutninger, som er relevante for sitt økonomiske forhold, for å øke
effektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det nødvendig med tiltak på flere nivå:
rettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon
kvalitetsrådgivning
og viktig av alt
likt konkurransevilkår for ensartede produkter.
Hvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for å velge de største fordelene, uavhengig av leverandøren av de finansielle tjenesteytelsene.
Selv om det bør være en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til å skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med å innhente opplysninger er så store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til å innhente opplysninger. Av undersøkelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremgår det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverførsler, bruk av bankkort,
gebyr for å heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk
anvendes i håndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det nødvendig en gang årlig å opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er pålagt kontoen, og eventuelle
endringer i forhold til åren før.
Dette kan eventuelt gjøres på en standardisert måte på EU-planer, slik at de økonomiske betingelsene, som pålegges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil
være en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.
Det vil videre være hensiktsmessig å utvikle informasjonskilder – ekte søkemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gjøre det lettere å sammenligne kostnadene for
tjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.
2 – Betalingssystemer
I Kommisjonens sektorundersøkelse pekte det på en rekke alvorlige konkurranseproblemer på det europeiske markedet for bankkort.
Talspersonen er også av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i undersøkelsen, vil bli løst ved innføringen av SEPA (det felles
euro-betaling-området) og gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kjøp foretatt i EU med
bankkort på over 1.350 milliarder euro.
Hva angår kortbetalingsnetværk, gir SEPA mulighet for å eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i undersøkelsen, f.eks. kostnadene knyttet med
bankoverførsler eller tidsrammen for overførsel av penger. Hva angår bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverandører og dermed styrke konkurransen i
dette meget konsentrerte markedet i Europa.
2(a) – Multilaterale interbankgebyrer
Multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.
Talspersonen håper at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inngåelse av slike avtaler, slik at det ikke er
begrensninger knyttet dermed. Det vil videre være hensiktsmessig for antitrust-myndighetene å iverksette en høringsprosess i likt med den prosessen som nå er vanlig praksis i
alle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har vært anvendt under forskjellige forhold og noen ganger på
meget forskjellige måter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet på europeisk plan. Når denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes på samme måte i alle
betalingssystem, både på nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende løsning – som et tilsvarende instrument – vil være, at hvert betalingssystem har sitt egen
multilaterale Interbank-gebyr, hvem sin størrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det
mest effektive systemet.
3 – Kreditregistre
Endelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med
konkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal følges overalt i Europa.
FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING
om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren
(2007/2201(INI))
Europaparlamentet ,
– det henviser til Kommisjonens melding om sektorundersøkelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 ( KOM (2007) 0033 ),
– det henviser til foreløpig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og foreløpig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,
– det henviser til grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),
– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),
– det henviser til avgjørelsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor EØS (COMP 34/579 MasterCard),
– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å ta opp og utøve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1) (kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag (omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),
– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),
– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk på vedtak av Europaparlamentets og Rådets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av Rådets direktiv 87/102/EØF (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),
det henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),
det henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),
det henviser til forretningsordenens artikkel 45,
det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0185/2008),
A. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av målsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen og skape en bæredyktig økonomisk vekst med flere og bedre jobber,
B. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang å videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til små og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,
C. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for å gjennomføre handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,
D. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. å opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,
E. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs økonomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og små og mellomstore virksomheter,
F. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,
G. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomføringen av det indre marked og etablering av like vilkår for alle aktører,
H. det henviser til at forskjellen på de juridiske modellene og forretningsmessige mål for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs økonomi, som beriker sektoren, imøtekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med å øke konkurransen på det indre markedet,
I. det henviser til nødvendigheten av å skape balanse mellom en høy grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,
Generell
1. støtter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter støtte av politikker for det indre markedet med målrettede sektorundersøkelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorundersøkelsen, og at det ikke er foretatt noen undersøkelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til å følge opp på sitt arbeid, når virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bedømmes i praksis;
2. beklager at det i sektorundersøkelsen ikke er tatt tilstrekkelig høyde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og språk for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen på forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger på for få økonomiske indikatorer og dermed ikke behørig avspeiler denne sektorens egenskaper;
3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verktøy til gjennomføring av det indre markedet, men at målsettingen om mer konkurranse verken bør resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en særlig viktig og strategisk sektor i verdensøkonomien i fare; understreker at både markedets og forbrukernes tillit er av avgjørende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er nødvendig å fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for å styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;
4. peker på at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; støtter derfor Kommisjonens initiativ til å gjenåpne behandlingen av Europaparlamentets og Rådde direktiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes må omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk på å sikre at disse oppfyller sitt erklærte mål;
5. mener at selv gjennomføringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgjøre en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med åpning av grenseoverskridende kontoer, som følge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til å vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger påvirker forbrukernes mobilitet;
Forbrukernes mobilitet
6. oppfordrer Kommisjonen til å yte en innsats for å lette forbrukernes mobilitet og overvåke medlemsstatenes utvikling med hensyn til å gi forbrukerne bedre mulighet for å velge en annen leverandør og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverandører; ønsker såvidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke når man lukker en konto eller skifter leverandør, og ser dessuten gjerne at man unngår kostbar overlapping av tjenesteytelser;
7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til å medføre lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;
8. anbefaler utelukkende å tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed å fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til å yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det både tas høyde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at ønsket om bankskifte ikke bør være til skade for forbrukerne; er imot alle unødvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;
9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for både forbrukere og banker og felles for alle næringslivets sektorer på den ene side, og praksiser, som medfører illojal konkurranse på den andre siden;
10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, så som åpning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til å peke på de faktorene som hindrer utøvelsen av denne retten, samt på bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden;
Informasjon og gjennomsiktighet
11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for å sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett å lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i øyeblikket for ofte er tidrøvende og byrdefullt for forbrukerne å innhente slike opplysninger;
12. anerkjenner at det er en hårfin balanse mellom behovet for å unngå å gi for mange opplysninger og å gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om å oppfordre forbrukerorganisasjonene til å definere, noe som opplysninger de anser for å være nødvendige for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;
13. anmoder Kommisjonen om å arbeide på å sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, før kundene åpner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med å lukke en konto, på en måte, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til å fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;
14. gleder seg over Kommisjonens undersøkelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medføre bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;
15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverandøren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for å gjøre det mulig å foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som på nåværende tidspunkt ikke kan la seg gjøre i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om værdikædeomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for å sikre like vilkår for konkurransen; foreslår at bankene arbeider på muligheten for å opprette en europeisk søkemotor med henblikk på å gjøre det lettere å foreta sammenligninger på tvers av grensene;
Forbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren
16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til formål å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å forvalte sine penger;
17. støtter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser på å øke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram på dette området, ettersom opplysninger fra leverandørene av slike produkter også skal kunne forstås og anvendes av forbrukeren;
18. minner om at det er viktig å utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om låner, prioritetslåner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til å treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk på å øke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, lønnstakerer og pensjonister, for å bringe dem i stand til å søke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilføre ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;
19. anmoder medlemsstatene om å overveie å opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester;
Kreditt – registre og formidlere
20. understreker betydningen av at det er pålitelige data om kreditt og bedrageri til rådighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal være tilgjengelige på et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre på nødvendigheten av å beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om å identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt og rektifikation; mener at forbrukerne bør informeres i tilfelle av grenseoverskridende forespørsler om kredittopplysninger, som vedrører dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt å opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;
21. oppfordrer Kommisjonen til å intensivere innsatsen vedrørende kredittformidlere (kredittagenter/- meglere) for å sikre forbrukerbeskyttelse og unngå uhensiktsmessig salgspraksiser, som særlig er skadelig for den mer sårbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggjøre resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og undersøke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;
22. oppfordrer Kommisjonen til å klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppstår problemer i forbindelse med salg, administrasjon og håndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse på produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet på forskjellen mellom informasjon, som skal være klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde rådgivningstjenester for kunden;
Samarbeid mellom banker
23. gleder seg over Kommisjonens videre undersøkelse av samarbeidet mellom banker med henblikk på å vurdere hvor et slik samarbeid kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og om det kan medføre begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk, kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er nødvendig å foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;
24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale økonomien og til utviklingen av regionenes endogene potensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverandører er en forutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilkår etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;
25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer større interoperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med å fungere og bidra til å nå målene i punkt 12;
Betalingssystem
26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil være løsningen på fragmenteringen og den manglende konkurransen, som påvises i sektorundersøkelsen om betalingsinfrastrukturer; minner om at første fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer på grunnlag av samme regler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA bør være rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen bør ta høyde for alle interessenter i systemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke må diskrimineres i forbindelse med adgang til betalingssystem utover det omfanget som måtte være nødvendig for å beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under på henvisning til prinsippet om nøytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke bør foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de forskjellige betalingssystema bør være gjennomsiktige, så forbrukerne kan velge betalingsmetode på et fullt opplyst grunnlag;
27. oppfordrer Kommisjonen til å undersøke om gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverandører av betalingstjenester, og til å treffe øyeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverandører utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;
28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i henhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert på om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning; anbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til formål å rette feil på markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig å sikre såvel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til å utvikle og fornye sine tjenester;
29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for mekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsmåter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverførsel, som f.eks. SEPA-ordningene, støtter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverandører, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper økonomiske fordeler takket være den såkalte nettverkseffekten; foreslår at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperatørenes definisjon på den metodologien som skal anvendes til beregning av alle multilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for å sikre like vilkår og håndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene om dette;
30. minner Kommisjonen om at det er like viktig å fokusere på gebyr og priser som å oppnå større gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til å opplyse forbrukerne om de enkelte betalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen på markedet;
Generelle overveielser
Det bifalles, at Kommisjonen i sektorundersøkelsen har fokusert på effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er særlig utsatt, fordi sektorens målgruppe er familier og små og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete aktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.
Det kan muligens settes spørsmålstegn ved Kommisjonens undersøkelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige markedssituasjoner og nasjonale system, men undersøkelsen gir et meget nøyaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de største feilene og mangler, og det fremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.
I sektorundersøkelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, angående konkurranse i industrien for betalingssystem, særlig betalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva angår aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen undervurdert noen av disse finansinstitusjonenes særlige kjennetegnene, som f.eks. sin nærvær i områder som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende samfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold særlig er viktige, hva angår effektiviteten av tjenesteytelsene.
Konklusjonene av sektorundersøkelsen viser tydelig et behov for å skape et mer konkurransedyktig miljø blant leverandørene, særlig i detaljmarkedene, og hvis disse målsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.
Talspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verktøy for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal forbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag være relevant for å sikre markedseffektivitet og større fordeler for forbrukerne. Kommisjonen bør derfor treffe tilstrekkelige foranstaltninger både ved å håndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.
1. – Banktjenester
Banktjenester er noe særlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes ønske om å sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker også virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medfører høyere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene å forlate banken, eller som hemmer kundens evne til å forstå og sammenligne innhold og priser på de tjenesteytelsene som tilbys på markedet.
Den omstendighet at det på samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land å dra fordel av denne mangelen på informasjonssymmetri.
Det er derfor meget viktig å samarbeide på EU-planer om å fremme initiativ vedrørende formidling av informasjon. Ordninger til oppnåelse av finansiell kunnskap og større gjennomsiktighet skaper også mer mobil etterspørsel, som dermed kan endre den nåværende balansen mellom tilbud og etterspørsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen støtter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.
Det er viktig, at forbrukere, som ønsker å skifte leverandør, ikke avholdes fra eller hindres i å oppfylle dette ønsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for å tiltrekke og beholde forbrukerne.
1(a) – Bundtningspolitikker
Bankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verktøy for å bygge opp et forhold med en kontohaver, basert på mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.
Når mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor få dager, da det i praksis innebærer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, når en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger annulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra å skifte banker. Det vil derfor være positivt i forbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medfører ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten bankservice, og som skal være tilstrekkelig lang til å foreta et slik skift.
Vi skal derfor sikre, at kostnadene (økonomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med å skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved å fjerne alle unødvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. låner, sparingkontoer, verdipapirer og forsikringspoliser.
Vi har med andre ord bruk for å utvikle mekanismer, som gjør anfordringkontoer flyttbare.
1(b) – Information til forbrugere
Talspersonen er overbevist om at det er nødvendig å forbedre forbrukernes evne til å treffe beslutninger, som er relevante for sitt økonomiske forhold, for å øke effektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det nødvendig med tiltak på flere nivå:
rettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon
kvalitetsrådgivning
og viktig av alt
likt konkurransevilkår for ensartede produkter.
Hvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for å velge de største fordelene, uavhengig av leverandøren av de finansielle tjenesteytelsene.
Selv om det bør være en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til å skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med å innhente opplysninger er så store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til å innhente opplysninger. Av undersøkelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremgår det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverførsler, bruk av bankkort, gebyr for å heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk anvendes i håndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det nødvendig en gang årlig å opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er pålagt kontoen, og eventuelle endringer i forhold til åren før.
Dette kan eventuelt gjøres på en standardisert måte på EU-planer, slik at de økonomiske betingelsene, som pålegges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil være en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.
Det vil videre være hensiktsmessig å utvikle informasjonskilder – ekte søkemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gjøre det lettere å sammenligne kostnadene for tjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.
2 – Betalingssystemer
I Kommisjonens sektorundersøkelse pekte det på en rekke alvorlige konkurranseproblemer på det europeiske markedet for bankkort.
Talspersonen er også av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i undersøkelsen, vil bli løst ved innføringen av SEPA (det felles euro-betaling-området) og gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kjøp foretatt i EU med bankkort på over 1.350 milliarder euro.
Hva angår kortbetalingsnetværk, gir SEPA mulighet for å eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i undersøkelsen, f.eks. kostnadene knyttet med bankoverførsler eller tidsrammen for overførsel av penger. Hva angår bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverandører og dermed styrke konkurransen i dette meget konsentrerte markedet i Europa.
2(a) – Multilaterale interbankgebyrer
Multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.
Talspersonen håper at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inngåelse av slike avtaler, slik at det ikke er begrensninger knyttet dermed. Det vil videre være hensiktsmessig for antitrust-myndighetene å iverksette en høringsprosess i likt med den prosessen som nå er vanlig praksis i alle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har vært anvendt under forskjellige forhold og noen ganger på meget forskjellige måter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet på europeisk plan. Når denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes på samme måte i alle betalingssystem, både på nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende løsning – som et tilsvarende instrument – vil være, at hvert betalingssystem har sitt egen multilaterale Interbank-gebyr, hvem sin størrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det mest effektive systemet.
3 – Kredittregistre
Endelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med konkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal følges overalt i Europa.