Økonomisk antropologi

I økonomisk antropologi har man bl.a. studert fenomenet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tradisjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan penger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjelpemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money).
Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner:
1) Byttemiddel, som f.eks. når en tjeneste betales med penger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare.
2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjellige samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funksjon; hos nordvestkystindianerne i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på Ny-Guinea var det saltbarrer.
3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjenstander eller når man gjør opp for en bot.
4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger har alle de tre første nevnte funksjonene på samme tid (som papirpenger hos oss), snakker man om universalpenger (general purpose money). I mange samfunn kan man finne at én type gjenstand er verdimål (f.eks. en særlig type messingstenger), mens noe annet fungerer som byttemiddel (f.eks. kveg).