Norges Bank

Norges Bank. Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og «fundation» av 14. juni s.å., med enerett til å utstede pengesedler. Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden vært fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget; någjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som avløste en lov av 23. april 1892. Sentralbankloven bestemmer at banken er et rådgivende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Norges Bank skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt av statsmyndighetene. Regjeringen kan gi pålegg til banken, men dette må skje gjennom vedtak i statsråd, og vedtakene skal straks meldes til Stortinget. Denne instruksjonsretten er hittil ikke blitt benyttet, og Norges Bank må sees som en forvaltningsbedrift med relativt stor handlefrihet.
Norges Bank holder til i Oslo hvor den flyttet inn i nybygg 1986. Den har ca. 550 ansatte (2006). Sentralbanksjef (1999–): Svein Gjedrem.
Oppgaver
Norges Banks viktigste funksjoner er:
1) Seddelutstedelse. Banken har enerett på utstedelse av pengesedler i Norge. Sedlene produseres ved bankens seddeltrykkeri i Oslo.
2) Bankenes bank. Norges Bank tar imot innskudd fra og yter lån til andre banker. Bankenes innskudd danner grunnlag for oppgjør bankene imellom. Lån fra Norges Bank er et viktig ledd i reguleringen av bankenes likviditet.
3) Sentral valutabank. Norges Bank holder en valutareserve for å sikre ordnede betalingsforhold mellom Norge og utlandet. Valutareservene består vesentlig av rentebærende verdipapirer i utenlandsk valuta og innskudd i internasjonale banker med høy kredittverdighet. Norges Bank kjøper og selger valuta for å holde en stabil verdi på norske kroner i internasjonale valutamarkeder.
4) Statens bankforbindelse. Statens likvide midler holdes vesentlig som innskudd i Norges Bank, og banken utfører bankforretninger for staten. Videre ivaretar Norges Bank den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland (tidl. Petroleumsfondet) på vegne av Finansdepartementet.
5) Effektive betalingssystemer. Norges Bank har et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge. I sentralbankloven står det at banken skal fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet.
Norges Bank utgir omfattende årsberetninger og kvartalsskriftet Penger og kreditt.
Organisasjon
Banken ledes av et hovedstyre på 7 medlemmer, heriblant sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Hovedstyret, som oppnevnes av Kongen, har den utøvende og rådgivende myndighet etter sentralbankloven. Representantskapet fører tilsyn med at reglene for Norges Banks virksomhet blir fulgt. Representantskapet har 15 medlemmer som velges av Stortinget.
Historie
Norges Bank ble etablert 1816 med hovedsete i Trondheim og avdelingskontorer i Oslo, Bergen og Kristiansand. Hovedkontoret ble flyttet til Oslo i 1897. I 1906 flyttet Banken inn i ny bygning på Bankplassen (ark. Ingvar Hjort), og holdt til her frem til 1986 (se nedenfor). Det ble etter hvert opprettet et stort antall distriktsavdelinger rundt om i landet. Antallet ble senere gradvis redusert, og i 2001 ble den siste nedlagt.
Ved etableringen ble Norges Bank organisert som et aksjeselskap, men det lyktes ikke å få til frivillig aksjetegning, og kapitalen ble derfor skaffet til veie ved tvungent bidrag («sølvskatten»). Staten overtok alle aksjene i 1950, og ved en lovendring i 1985 ble aksjeselskapsformen forlatt.
Ved etableringen var Norges Bank den eneste bank i Norge, og brukte sine midler vesentlig til utlån til næringsvirksomhet og privatpersoner. Etter hvert som det – særlig i tiden fra 1850 til den første verdenskrig – vokste frem et stort antall private forretnings- og sparebanker, kom Norges Bank i stigende grad til å konsentrere seg om sentralbankfunksjoner. Utlån til private forekommer nå praktisk talt ikke.
Et hovedprinsipp var lenge at banken var forpliktet til å løse inn sine sedler med mynt eller myntmetall; dette var opprinnelig sølv, men fra 1873 gull. I loven om Norges Bank fra 1892 var det også fastsatt at det bare kunne utstedes sedler til en verdi svarende til bankens gullbeholdning pluss et begrenset fribeløp. Gullinnløsningen ble siste gang suspendert i 1931. Begrensningen på seddelutstedelsen ble opprettholdt frem til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, men finansieringen av okkupasjonsmaktens utgifter førte til en voldsom økning i seddelomløpet. Det har senere ikke vært gjort noe for å regulere dette gjennom lovbestemmelser.
Etter den tyske innmarsjen i Oslo 9. april 1940 ble Norges Banks gullbeholdning overført til New York og Ottawa (det som var igjen av den ble først hjemført i 1987). En ny direksjon ble oppnevnt med hovedsete i London, men banken fortsatte også sin virksomhet i Norge under okkupasjonsmaktens ansvar; se Okkupasjonskontoen.
I 1986 flyttet banken inn i nye lokaler (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Nybygget tok opp i seg en del av de gamle bygningene i kvartalet, og har et samlet gulvareal på ca. 60 000 m2. Byggesaken ble svært omstridt pga. store kostnadsoverskridelser; til sammen kostet bygget 2,8 milliarder kr (inkludert prosjekteringskostnader).
I 1997 ble forvaltningen av Statens petroleumsfond (fra 2006 Statens pensjonsfond – Utland) lagt til Norges Bank. Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble solgt 2003.