Pernille og David skal til Stockholm for å shoppe og gå i byen på noen av de nye hotte stedene på Söder-malm. Selv om de har visakort, vil de gjerne ha en god bunke kontanter med seg. Det koster jo minst 30 kroner hvert gang, som skal heves penger i en automat i utlandet. Og Pernille og David kan ikke være sikre på å kunne betale med kredittkort alle steder.
Pernille og David er fornuftige mennesker, og derfor vil de teste, hvor man får mye for pengene. En helt vanlig onsdag ettermiddag i juni måned tar de avsted for å undersøke forskjeller og likheter mellom de danske vekselbyråene og banker. Hvert sted veksler de 100 danske kroner til svenske kroner. De har også en mindre skvett US dollar tilbake fra Pernilles siste reise til San Fransisco, som de gjerne vil ha vekslet til danske kroner.
De starter inne på den travle sentralstasjonen, hvor Forex har et vekselbyrå ved siden av Body Shop. Tre åpne kasser, en flott og god gratis kundeavis og et skilt, som advarer mot å stå og vifte med sedlene. Ventetiden var lengre enn i de andre byråene. Betjeningen var lett uvennlig, men det var vennlig å stå innenfor i le for sommerregnet, som like var begynt. Ingen problemer med å lese kvitteringen, da den er på dansk.
På Vesterbrogade ved siden av Poul Klarlund finnes en av The Change Groups butikker i København. Ikke en kunde foran Pernille og David, så det går tjept med å veksle. Mannen bak glassruten virker mer interessert i å tale med sin venn i baklokalet, men gir penger, kvittering og «ha en god dag» med på veien. «Thank you. Call again» sier kvitteringen.
X-change er liksom Forex en av de svenske fuglene på valutamarkedet, og har en pen mindre vekslebutikk på Strøget like før Nytorv, ved siden av en babel-kafe og en klesbutikk. Det er en familie før Pernille og Davit, men selve transaksjonen går lett og smertefritt. X-change selger også frimerker og vil gjerne gi oss sitt bonuskort til gebyrfri veksling neste gang. Kvitteringen er på dansk, og vi ønskes en god reise – på kvitteringen står velsignelsen på svensk.
Money Exchange ligger skrå overfor X-change, og det er to kasser åpne. Intet spesielt å si, utenom at betjeningen er rask, presis og like artig som å gå på posthuset. Det føles litt som å stå på selve Strøget, men det er vel den praktiskeste måten å få kunder inn i butikken. Alt fungerer, men kvitteringen er på engelsk og med meget svak tekst. Gamle øyne ville ikke kunne lese den.
Pernille og David sjekket også veksleautomatene i Unibank og Den Dansk Bank. Men da de så at de skulle betale et gebyr på 25 kroner, gikk de rask videre. Dessuten var kursene begge steder litt dårlig enn i vekselbyråene. Hvis man ikke vil veksle i en automat, men vil inn i banken, skal man nok være klart til å stå i kø. Og her kan tid nok være alt fra 1 minutt til…. lang tid.
Etter å ha testet fire vekselbyrå og to banker ved Pernille og Davit, hvor de skal gå hen neste gang: Det er ikke den store forskjellen på vekslingskurser, selv om det svinger med et par prosent fra den dyret til den billigste. I Change Group og i Money Exchange kan det best betale seg å veksle i bankenes åpningstid. Heretter stiger gebyret fra 25 til 35 kr.. Når beløpet overstiger henholdsvist 250 og 350 kr., tas dessuten 10 prosent av vekselsummen.
Det endelige resultatet viser at man hos X-change på Strøget får mye valuta for sine feriepenger pt. Men hvorfor skal alle vekselbutikker være gule?
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.