Hvis du vil ha en fet formue, skal den ikke ha mosjon. Det er giftet for ditt utbytte.
Nå er det igjen sesong for aksjespill. Enhver avis med respekt for seg selv lanserer med mellomrom aksjespill sponset av en bank – ofte med store premier i størrelsesordenen 400.000 kr.
Motivet er innlysende: Avisen får levert input til en rekke spennende artikler, avisleserne får sin spillelyst styrt og banken får forhåpentligvis noen spillelystne kunder sen.
Aksjespillene minner meg mest om Danske Spils noe stereo-type reklamer for Lotto m.m.. Aksjespillene bygger på den illusjonen at man ved hyppig å omplassere sine investeringer kan tjene penger.
Servert på den fasongen bilde man folk inn, at spillekultur og aksjeinvestering er i familie med hverandre. Likheten er spillegalskap.
En loddrett løgn
Når man arbeider i investeringsbransjen, opplever man nesten alltid, når kursene beveger seg at ens omverden tror at det er en hektisk bransje med en mengde omsetning.
Den forventning bygger på den forvridd markedsføringen fra aktørene på de finansielle markedene: At det skjer spennende ting hvert dag, man som den smarte investoren kan profittere av. Men det er en loddrett løgn.
På treshjulet sykkel
I de mer enn 20 årene, jeg har beskjeftiget meg med kapital-forvaltning, har jeg møtt tusenvis av investorer, men jeg har aldri, gjentar – aldri – møtte en, som hadde hell med å lage kortsiktige investeringer – slett ikke i lengden!
Langt hovedsdel av de profesjonelle aktørene på de finansielle markedene har adgang til et vell av data og informasjon og handler med minimale kostnader og 100 prosent sannstidoppdaterte kurser.
Men når de ikke kan skape et utbytte bare på linje med aksjesindeksen, hvor sannsynlig er det så lik, at Karl Smart fra Ballerup kan slå de profesjonelle, som ikke kan slå markedet?
Det ligner litt den trehjulet Winther-sykkelen mot racersykkelen. Hvem kommer først oppad Alpe dHuez? Vil du sette dine sparepenger på Karl Smart på den trehjulet eller Lance Armstrong på racersykkelen?
Den private investoren er taperen
Det er laget hundrevis av undersøkelser, for å avdekke hvordan private investorer greier seg på de finansielle markedene.
Alle konkluderer at den private investoren ender som taperen. Den største undersøkelsen dekket perioden fra 1975-1997, og viste at private investorer fikk et utbytte på 7 pct.p.a. og de profesjonelle fikk 15 pct.p.a.. Over hele perioden tapte de private investorene mer enn 1000 prosent ift. de profesjonelle.
Inaktivitet krever mot
Som den store franske matematikeren og vitenskapsmannen Blaise Pascal erkjente allerede i 1600-tallet, kan aktivitet være ganske skadelig: «Alle menneskers feiltagelser skyldes at vi ikke er i stand til å sitte i et rom alene tilstrekkelig lenge». At Pascal så nesten knakk kasinoene i Paris, fordi han som den første «oppdaget» sannsynlighet, er annen historie.
Men kanskje skulle vi legge øre til verdenens mest suksessrike investor, Warren Buffett. Jeg vet ikke om han har lest Pascal, men Buffett sa på en generalforsamling for et par år siden:
«Siste år foretok vi ikke et eneste kjøp eller salg. Jeg blir jo betalt for resultat, ikke for aktivitet.»
Jeg vil si det mer direkte: Hvis du vil ha en fet formue, så må du ikke mosjonere den.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
