• Laster aksjedata...

Hvilke muligheter er det, når du skal låne penger til å kjøpe bolig for?
29 mars 2007
Når man kjøper hus, anledning eller annen fast eiendom er det de færreste, som betaler den fulle prisen kontant. Det mest vanlige er at man finansierer kjøpet ved en kombinasjon av kontant betaling, et boliglån i banken samt lån i eiendommen – et såkalt hypoteklån.
Hypoteklån tas hos opp et realkredittinstitutt, som låner ut penger mot å få pant i eiendommen som sikkerhet for lånet.
For helsårboliger utgjør den kontante betalingen typisk 5 prosent av kjøpesummen, banklånet 15 prosent og hypoteklånet de resterende 80 prosentene.
Boliglån
* Et boliglån er dyrere enn et hypoteklån og ligger typisk med en rente på 6-10 prosent.
* Det kan derfor vel betale seg etter et par år å skifte ut boliglånet med et tilleggslån, som man tar i opp et realkredittinstitutt. Det krever likevel at boligens pris er steget, eller at man har betalt så mye av på lånet at det er spart opp friverdi i boligen.
* Hvis man kjøper en andelsbolig kan man også ta et såkalt andelsboliglån, hvor banken får pant i ens andel – et slik lån kan også bli tatt med avdragsfrihet.
Hypoteklån
* Med et hypoteklån kan man låne opp til 80 prosent av den kontante kjøpesummen, når det er snakk om en helsårbolig.
* For sommer- og fritidshus gjelder det at man kan låne opp til 60 prosent av eiendommens verdi.
* Lånenes løpetid kan variere fra 1-30 år.
Overordnet sett kan man velge mellom tre forskjellige typer hypoteklån:
Med fastrente obligasjonslån
* Med et med fastrente obligasjonslån kjenner man renten på lånet i hele løpetiden dets. Det er obligasjonenes kurs, den dagen man kjøper dem som bestemmer hvor svært, man får utbetalt.
* Ligger obligasjonen i kurs 95 betyr det at man får utbetalt 95 kroner for hver 100 kroner, man låner. Det er med andre ord et kurstap på 5 kroner, når man tar opp lånet. Det er derfor godt, hvis kursen ligger så tett på 100 som overhodet mulig.
* Med fastrende lån er som regel dyrere enn lån med variabel rente. Til gjengjeld kan man sove roligere om natten, fordi man ikke trenger å spekulere på om renten stiger.
Rentetilpasningslån
* Med et rentetilpasningslån følger renten markedsrenten. Når renten er lav, oppnår mannen lavest mulige ytelse. Til gjengjeld er man aldri sikker på det man fremover skal betale i rente for lånene sine.
* Det mest populære rentetilpasningslånet er det såkalte F1 lån, som skal bli refinansiert en gang om året. Det betyr at renten på lånet legges fast en gang om året i desember måned.
Lån med rentetak
* Den nyeste formen for hypoteklån er lån med rentetak – også kalt garantilån. Med denne lånetypen forsøker man å kombinere det beste fra obligasjonslån og rentetilpasningslån. Renten kan svinge i takt med markedsrenten, men bare inntil den når taket på for eksempel 5 prosent – så låses renten fast.
* Renten på denne typen lån er typisk lavere enn på et med fastrente lån men høyt enn på et fleks-lån. Renten på garantilån fastsettes to ganger årlig.
Avdragsfrihet
* Med et avdragsfritt lån skal man bare betale renter og bidrag på hypoteklånet sitt. Det er mulig å slippe for å betale avdrag i opp til 10 år. Lånet kan etter 10 år bli avløst av et nytt avdragsfri lønn, som løper i 30 år. På den måten er det mulig å la den ene avdragsfrie perioden avløse den andre.
* Avdragsfrie lån kan bli tatt båter som med fastrente obligasjonslån eller som rentetilpasningslån. Man sparer ca. 2.000 kroner om måneden per million kroner, man låner, ved ikke å betale avdrag.
SDO-lån
* Innenfor få måneder ventes en ny type boliglån på markedet, de såkalte SDO-lånene – ?særlig dekke obligationer?. Det er bankene, som utsteder de nye lånene, som er å sammenligne med tradisjonelle hypoteklån. Med lånet, som er uten maksimal løpetid, får også banker og sparebanker mulighet for å utstede lån med pant i fast eiendom.
* Det er enda usikkert, om renten blir lavere enn på tradisjonelle hypoteklån. Til gjengjeld ligger det fast at man med SDO-lån bare vil kunne belåne 70 prosent av boligens verdi – denne grensen ventes likevel rask hevet til 75 prosent.