Høsten 2008 skulle vise seg å bli i krisepakkens tegn. Ordene krisepakke/redningspakke var brukt kun 1.000 ganger i norske medier før 1. september. Etter dette eksploderte bruken og ordene er brukt over 30.000 ganger i år.
Etter den voldsomme nedturen på verdens børser skrek bankene, bedriftene og mannen i gata om hjelp. Hjelpen kom etter hvert – og milliarder på milliarder blir i disse dager pøst inn for å redde markedet fra total kollaps. I januar tikket de første meldingene inn om at USA planla en krisepakke på 150 milliarder dollar for å hindre økonomisk bråbrems. I februar ble det vedtatt å pumpe inn 170 milliarder dollar inn i økonomien.
Etter å ha brukt et tresifret antall milliarder dollar på redningspakker, innså USAs finansminister Henry Paulson mot slutten av september, at det må hardere lut til for å få orden på finansmarkedene: USAs gigantiske krisepakke på 850 milliarder dollar ble vedtatt 1. oktober. USAs «redningsmann» Obama planlegger en krisepakke på ytterligere 850 milliarder dollar når han inntar Det Hvite Hus.
I Norge får bankene en redningspakke på 350 milliarder kroner. Det blir som småpenger å regne i forhold til britenes redningspakke: Den er på hele 2.000 milliarder kroner. I Kina, som rammes hardt av en nedgang i eksporten, satser regjeringen på å få opp innenlandsk etterspørsel. Deres redningspakke er på 4.000 milliarder kroner.
- Laster aksjedata...
