Kreditt: Dårligere forbrukerbeskyttelse

13.11.2002
EU-direktiv vil gjøre det vanskelig for forbruk å gjennomskue lånemarkedet. Det skal være gjennomskuelig for forbrukerne å sammenligne renter på kreditter i hele EU. Et nyt forbrukerkreditdirektiv legger opp til at medlemslandene skal innføre ens regler, som vedrører definisjon av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder. Det vil ifølge forbrukerrådet gjøre det praktiskere for forbrukerne å sammenligne en lånene i flere land. Standardmålet for oppgjør av lånekostnader er ÅOP – årlige kostnader i prosent søkes forbedret i forhold til det nåværende direktivet. forbrukerrådet ønsker likevel at også kostnader ved å føre en konto med både betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved betaling- eller kredittkort samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell skal inngå i beregningene av ÅOP. Kommissionen mener at disse bare skal innregnes så fremt at de ikke opplyses klart og tydelig på f.eks. en kredittavtale. Direktivet legger også opp til at det skal innføres maksimumharmonisering av reglene i forbrukerkredit-direktivet. En generell maksimumharmonisering i det nye direktivet fra Kommissionen vil på sentrale områder medføre en vesentlig forringelse for forbrukerne i Danmark. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en høy grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke kan opprettholdes av, hvis direktivet gjennomføres i sin nåværende formen. Derfor foreslår forbrukerrådet at forbrukerbeskyttelsen blir på høyde med eller høy enn den landet som har de best reglene. Direktivet åpner for at det nasjonalt kan opprettes sentrale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. Databasen vil samle alle opplysninger om en persons kredittforhold, og alene det er betenkelig. Videre vil alle kredittgivere i EU få adgang til opplysningene i databasen. Ifølge forbrukerrådet, så risikerer man som forbruker å miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og følsomme data. Dette skriver forbrukerrådet blant annet i sitt høringsuttalelsen om forbrukerkreditdirektiv til Justitsministeriet. Høringsuttalelser til Justitsministeriet 13.11.2002 Høringsuttalelser vedr. Kommissionens forslag til forbrukerkreditdirektiv Hermed sendes frem forbrukerrådets umiddelbare kommentarer til Kommissionens forslag til harmonisering av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om forbrukerkreditt. Det siktet mot en holdningtilkjennegivelse til hovedområder i direktivforslaget med relevans for forbrukersaken. forbrukerrådet vil i den forsætte behandlingen av direktivforslaget komme med mer utdypende kommentarer til de mange forskjellige aspektene som behandles i direktivet. Innledningsvis skal forbrukerrådet understreke at vi hilser det velkomment at det på vis områder etableres en bedre forbrukerbeskyttelse for de europeiske forbrukerne. forbrukerrådet er videre mer tilfreds med at det tilstrebes å styrke det indre markedet for finansielle virksomheter. Det er viktig, at også forbrukerne får mulighet for å utnytte de fordelene et velfungerende indre marked kan gi. forbrukerrådet mener at direktivforslaget er et skritt i den retningen. Maksimumharmonisering forbrukerrådet har forståelse for at det kan være en fordel for både forbrukere og virksom-varmer, at det eksisterer felles regler og fremgangsmåter i alle medlemsstatene. Her tenkes særlig på de artiklene i direktivforslaget som vedrører definisjoner av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder, hvor en reglene vil virke fremmende for en direkte sammenligning av kreditt-produkter på tvers av landene og derved fremmende for konkurranse på kredittmarkedene. forbrukerrådet er imidlertid sterkt bekymret for, at en generell innføring av maksimum-harmonisering på den nivået, som det foreligge direktivutkastet foreslår, på sentrale områder vil medføre en vesentlig forringelse av forbrukerbeskyttelsen i Danmark og andre medlemsstater. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en høy grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke nødvendigvis kan opprettholdes, hvis kredittavtaleloven eller deler av loven erstattes av det foreligge direktivforslaget. Såfremt direktivet skal baseres på maksimum-harmonisering, må det forutsettes, at forbrukersbeskyttelsenivået er på høyde med eller over nivået i den medlemslandet som i den konkrete sammenhengen har den best forbrukersbeskyttelsen. Det må videre sikres, at maksimumsharmonisering ikke forhindrer en effektiv og smidig tilpassing av lovgivningen, hvis det i fremtiden viser seg behov for det. Opprettelse av sentrale databaser forbrukerrådet vil gjerne advare mot den i direktivet foreslå opprettelse av sentrale nasjonale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. At samtlige «negative» opplysninger, som vedrører den enkelte forbrukerens kredittengasjement på tvers av kredittgivere samles i en sentral database i hver land, er i seg selv etisk betenkelig, men at direktivforslaget attpåtil medfører, at samtlige kredittgivere i EU-landene vil ha adgang til disse dataene, skaper en situasjon, hvor man som forbruker vil miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og personfølsomme data. Dette er ut fra forbrukerrådets synspunkt fullstendig uakseptabelt. Konsekvensene av at databasene blir hacke eller på annen måte misbrukt, er i tillegg uoverskuelige. Det skal understrekes, at direktivforslaget legger opp til en total registrering av alle forbrukere, som har en kreditt og ikke bare minoriteten av dårlige betalere, via såkalte «positive» databaser. forbrukerrådet mener i den forbindelsen ikke at det skal åpnes mulighet for en sentral registrering av den flertallet av forbrukere som rettmessigt oppfyller dem forpliktelsene som debitorer. Det merkes videre, at det ikke er krav om hvem som kan etablere slik databaser. Såfremt det ender med at de etableres, er det helt avgjørende at de etableres et sikkert og nøytralt sted som for eksempel under nasjonalbankene eller finanstilsynene. Utvidet hensyn til kausjonister forbrukerrådet er tilfreds med at direktivforslaget sikter på å øke informasjonsnivået for kausjonister vedrørende de engasjementene de stiller sikkerhet for. På andre områder søker direktivsteksten å begrense omfanget av sikkerhetsstillelse ved inngåelse av kausjonsavtaler, hvilket er positivt ut fra et forbrukerssynspunkt. For eksempel har artikkel 23, stk. 1 til formål å forby kausjonsavtaler, som vedrører tidssubegrensede kausjoner. Oppmerksomheten skal imidlertid henledes på at forbrukerrådet og Finansrådet har inngått en avtale om kausjon, som i bestrebelsene på å sikre kausjonisten er mer vidtgående enn direktivforslaget. Da vesentlige deler av avtalen etter hvert er avspeilt i dansk lovgivning, er det forbrukerrådets ønske fremover å fastholde dette nivået av forbrukersbeskyttelse. Direktivet må slik utvides, så forbrukersbeskyttelsenivået i det danske regelsettet sikres. Årlige kostnader i prosent Standardmålet for oppgjør av lånekostnader, ÅOP, er fortsatt et sentralt område i direktivforslaget, men søkes forbedret på noen få områder i forhold til det någjeldende direktivet. Vesentlige kostnadsområder, som tidsligere ikke har vært beskrevet, er nå forsøkt definert og inkorporert i beregningen. Det svinger seg om kostnader ved å føre en konto, hvor det både registreres betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved bruk og drift av et kort eller et annet betalingsmiddel, som gir mulighet for å foreta betaling- og kreditt-transaksjoner samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell. Dette er områder, som også forbrukerrådet har slått til lyd for skulle inngå i beregningen. Dessverre unntar forslaget samtidig disse kostnadene for å skulle inngå i beregningen, i de tilfellene kostnadene fremgår «klart og tydelig» av kredittavtalen eller «enhver annen» avtale, som er blitt inngått med forbrukeren. Det er forbrukerrådets holdning, at de nevnte kostnadene alltid skal inngå i ÅOP-beregningen, også selv om samme kostnader fremgår separat av kre
dittavtalen. Hvis kostnadene ikke alltid inngår, vil ÅOP miste en del av sin verdien som sammenligning-standard for forskjellige kreditttilbud. En annen vesentlig kostnad skal likevel ifølge forslaget tas med obligatorisk i ÅOP. Det svinger seg kostnader i form av forsikringspremier, som fremover skal inngå i de samlet kostnadene i forbindelse med kreditten i de tilfellene hvor forsikringen signeres i forbindelse med inngåelse av kredittavtalen. forbrukerrådet mener at det er riktig og naturlig å ta med disse kostnadene i beregningen. André aspekter Andre punkt, hvor direktivforslaget ut fra et forbrukersynspunkt forbedrer, er muligheten for tilbaketreden fra kredittavtalen innenfor en frist på 14 dager samt skjerpet regler for kreditors rettigheter i forbindelse med tilbaketa av de i forbindelse med kreditten pantsatte gjenstander. forbrukerrådet finner også rådgivningsplikten interessant. Det er i den sammenhengen viktig, at direktivet kommer til å avspeile de kravene som blant annet fremgår av de etiske retningsslinjene for finanssinstitusjoner i Danmark, samt de retningsslinjene Finanstilsynet overveier i forbindelse med utstedelse av god skikk regler for finansielle virksomheter. forbrukerrådet vender gjerne tilbake med konkrete input til dette. forbrukerrådet hilser det velkomment at det foreslås, at det fastlegges regler for mulighetene for at debitorrentene kan variere. Det har i lang tid vært ugjennomskuelig for de danske forbrukerne, med hvilken bakgrunn bankene endrer rentesatsene. forbrukerrådet hilser det likeledes velkomment, at en tidsubegrenset kredittavtale bare kan sies opp med minst 3 måneders varsel. forbrukerrådet er uforstående overfor at det som foreslått i artikkel 33 skal være opp til medlemsstatene å dra stilling til hvem som har bevisbyrden for at kredittgiverens forpliktelser er overholdt. Den ansvar skal entydig plasseres hos kredittgiveren. Endelig er forbrukerrådet ikke helt avklart omkring det fornuftige i å skjerme realkreditt-området fra direktivets regler. Det krever en nermer analyse av fordeler og ulemper, før det dras stilling til dette spørsmålet. Kartlegning av konsekvenser Selv om Kommissionen med direktivforslaget ønsker å etablere et høyt nivå for forbrukerbeskyttelse på kredittmarkedene innenfor EUområdet, er det forbrukerrådets oppfatning, at nasjonal lovgivning i dag på mange av de områdene som behandles i direktivet, yter forbrukerne en bedre beskyttelse. Vedtaket av den samlet direktivteksten i sin nåværende utformingen må derfor forventes å ha en vesentlig negativ effekt på blant annet det danske nivået for forbrukerbeskyttelse. forbrukerrådet oppfordrer derfor til at det settes igang en undersøkelser, med den formålet å kartlegge den best nasjonale forbrukerbeskyttelsen for hver enkelt tema i direktivet. Denne kartslegning må så utgjøre den nederst grense for forbrukersbeskyttelsenivået for et direktiv, som krever maksimumsharmonisering. Alternativt må direktivet alene foreskrive minimum-harmonisering. Konsekvensene av sistnevnte bør også belyses nøye.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.