Aksjekorreksjoner varer i snitt 28 dager – men hvordan reagerer De i situasjonen? Bruk uroen til å revurdere Deres risiko-holdning og beslutt Dem: Vil De spise godt, eller sove godt?
Pyyha. Aksjene er oppe igjen. Etter 51 dager med uro og kursutslag er de vestlige aksjemarkedene nå igjen tett på det, aksjedealer kaller all time high – de høyeste nivåene noensinne.
Aksjekorreksjonen, som satte inn etter bratte kinesiske kursfall 28. februar, er – tilsynelatende – der borte for nå. Tilsyne-latende, for vi kan jo aldri være sikre på hvilken vei aksjene skal i morgen.
Nå er det vårer og aksjespill
Og aksjefesten fortsetter, beretter medier og analytikere i denne uken. Danske aksjer vil også i årene fremover kunne greie seg bedre enn utenlandske aksjer, lyder det fra Danmarks største pengetank, alles ATP.
Optimismen er slik tilbake blant profesjonelle aksjehandlere, uavhengige analytikere, medier og andre støyforurensere, som lever av hyp omkring aksjemarkedet. For optimisme setter gang i omsetningen og lesertallene.
Glemt er alt om risiko og kursfall, nå er det vårer og aksjespill – for gøy og for alvor.
Uro varer i snitt 28 dager
En analyse fra verdenens største bank, Citigroup, viste nylig at aksjekorreksjoner i gjennomsnitt varer – bare – fire uker. 28
dager går det i snitt fra en korreksjon i et ellers voksende marked trer inn, til kursene igjen er oppe. Banken har sett på de 12 periodene med stigende kurser fulgt etter av korreksjoner, vi har opplevd i Europa siden 1995.
I gjennomsnitt har oppturen løftet kursene med 20 prosent før korreksjonen satte inn. Det etterfølgende fallet har i snitt vært på syv prosent og nedturen vart 28 dager.
Hva skal så alt det hysteriet til for? Hvis det hel er overstått på bare fire uker!
Saken er, at gevinster forplanter seg som grådighet, mens tap utløser overdreven frykt – to ikke særlig flatterende karaktértræk, som sies å styre aksjemarkedet.
Tålmodighet belønnes
På lang sikt viser historien at aksjeinvestorer belønnes for risikovilligheten – og tålmodigheten.
Investorer på det danske aksjemarkedet har slik ikke en gang opplevd tap, hvis de bare har beholdt aksjene i minimum syv år, viser en oppgjør av aksjeutbytter i Danmark siden 1925.
Tankevekkende, for de fleste (pensions-) investorer har jo en meget lang investeringhorisont – så hva betyr noen småskvulpinger underveis, bare man husker å sette ned risikoen, når man nærmer seg pensjonsalderen?
Bare en tåpe frykter ikke…
Men hvordan hadde De det egentlig, i de dagene hvor kursfalla sto på? Tænkte De, at det nok bare var en krusning på overflaten, eller fryktet De at en større Tsunami ville skylle inn over aksjemarkedet? Sov De godt om natta?
Kanskje er det tid til å revurdere risikonivået i verdipapir-porteføljen? Aksjekorreksjoner er en opplagt mulighet for å stanse opp og gjenoverveie – hvor mye risiko kan jeg egentlig tåle?
Har Deres portefølje den riktige balansen mellom risiko og utbytter? Er den tilrettelagt, så De på den ene side kan sove rolig selv i et omskiftelig marked og samtidig unngå at De vil gå og ergre Dem over tapt utbyttemuligheter, hvis markedene er positive?
Fylle verdipapirer så mye i hverdagen, at det gikk utover livskvaliteten – så er det om å få justert til!
Investering er lett…
I bunn og grunn er investering er ikke så vanskelig tilogmed: Det handler om å fastlegge et risikonivå, De kan akseptere – også i et negativt marked.
Og så handler det om å legge en langsiktig investeringstrategi, få plassert sparingen i en bredt sammensatt verdipapir-portefølje.
Og deretter sette seg på hendene, forholde seg i ro. Helt inntil pensjonsalderen.
Stripevis av vitenskapelige undersøkelser viser at det ikke lønner seg å handle aksjer hele tiden – den gjennomsnittlige private investoren kan ikke slå de profesjonelle og kostnadene hoper seg bare opp.
Liker De å flørte?
Men hvordan fastlegger jeg min risikoholdning? Det er jo en individuell og vanskelig håndterbar størrelse.
Et sted å starte kan være på nettet, hvor det finnes atskillige psykologiske tester, som ved hjelp av en rekke spørsmål kan indikere hvor stor en risikoappetitt, De har.
På «uskyldige» spørsmål som: «Liker De å flørte?» eller «Har De noensinne forsøkt å snyte i tollen?» vil den risikolystne kanskje svare JA, mens den mer forsiktige investoren vil svare klart NEI.
Ved å kombinere en rekke av denne typen spørsmål, utarbeidet av psykologer, kan investors risikoholdning kartlegges.
Det skal likevel understrekes, at den slags tester alene kan være en retningspil og et bidrag til underholdningen – risikotester kan aldri erstatte den sunne fornuften og den profesjonelle rådgivningen. Se eksempel på risikotester et annet sted på siden.
Spise eller sove godt?
Grovt sagt kan vi inndele investorer i to mennesketyper:
*
Den forsiktige er ofte offentlig ansatte lønnstaker, investerer i sikre obligasjoner og legger vekt på å sove godt om natta.
* Den risikovillige er ofte selvstendig, investerer i aksjer og legger vekt på å spise og leve godt.
Utbytter og risiko vil alltid være et trade off mellom trygghet og frihet – vil De sove godt eller spise godt?
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
