Denne overskriften er nok etter hvert temmelig oppbrukt, det er nemlig hele 15 år siden det først kom lyder om at Kina skulle med i WTO, men like siden da har Kina vært overbevokst om at de ville ha noen særregler som de andre WTO-landene ikke gikk like mye inn for også fordi meningen med WTO jo er å skape større handel mellom medlemslandene. I desember 1996 uttalte USA, og de øvrige landene i NAFTA at de vil anstrenge seg til det ytterste for å få opptaket Kina i WTO. Den gang hadde Bill Clinton pekt ut Kina som topp-prioritet for USAs handelspolitikk i de kommende fire årene (1997-2001). Åpning av de asiatiske markedene var topp-prioriteten for NAFTA landene. Bill Clinton fikk under sin Asia tur i samme måned land med på å senke tariffene for kommunikasjonsteknologi.
Møtet i Singapore i desember 1996, ga dessuten Clinton-administrasjonen en fornemmelse av hvor alvorlig WTO land ser på Helms-Burton lov, som innfører amerikanske sanksjoner overfor utenlandske virksomheter, som handler med Cuba. Men først her i juni 2001 ble de siste forhindringene for kinesisk medlemskap av WTO utredet. Nå er det ikke flere hindringer for at Kina kan komme inn i varmen hos WTO.
Den korte erklæringen, som ble utsendt etter to dagers forhandlinger i Brussel mellom EUs handelskommissær, Pascal Lamy, og den kinesiske handelsministeren, Shi Guangsheng, avslørte imidlertid enda ingen detaljer i avtalen. Det sies bare at begge parter først skulle informere «sine respektive politiske myndigheter» om resultatet av forhandlingene. Men Lamy bød likevel avtalen velkommen: «Den politiske viljen fra både EU og Kina til å fjerne forhindringene for Kinas medlemskap av WTO har båret frukt. Vejen er nå ryddet, så Kina kan delta i WTO i løpet av de kommende månedene», sa han.
Hva skal man egentlig i Kina? Det finnes masser av beretninger om overgrep, svindel, kontraktbrudd, korrupsjon, manglende rettssikkerhet og tårnhøye kostnader såkalte «langsiktige investeringer».
«Kina er så stor og viktig et land i omveltning, dvs. at økonomien sin tydeligvis er på vei mot bedre tider. Det må nødvendigvis få konsekvenser i form av et stort marked for mange andre land».
«Vi i Norge må tilrettelegge vår økonomiske politikk overfor Kina og finne ut av hvordan Kinas økonomi tilpasser seg markedskreftene, og så innrette oss, så vi alt kan leve med det.»
Kina gjennomlever veldige forandringer for tiden, voksende privatøkonomi og økte forbruk. Faktorer, som Kinas størrelse tatt i betraktning, kan få globale konsekvenser.
«Menneskeretlig har vi et helt annet syn på tilværelsen enn kineserne. Det angår oss rent prinsipiell, for medmenneskelighet er en forutsetning for demokrati, og vi skal ikke skjule vår oppfatning». Men Norge bør på ingen måte bidra til å isolere eller helt boikotte Kina. «I arbeiderbevegelsen står økonomisk vekst ikke alene. Vi vil dypt sett gjerne være med på å skape et velferdssystem, også her», sier Christen Sørensen. «For hen ad vejen vil også kineserne lære hvordan vi har det i andre land.»
Når man forteller menige kinesere om Danmarks gratis utdannelse om sykehusvesenet, mimrekort og bibliotekene, får de blanke øynene og sier så godt som uten unntak at «det er sosialisme». Slik skal det være – også i Kina. For de særlige kinesiske kjennetegnene, som preger sosialismen i dagens Kina, er nettopp at det sosiale sikkerhetsnettet er trukket vekk under befolkningen etter mer enn tre tiårs stramt formynderi. Nå er det endelig til å ane Kina for enden av den lange tunnelen til medlemskap av WTO.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
