Kartlegning av kontokort

20.11.2001
Internasjonal forbrukerdag 15. mars 1998 På søndag vil mer enn 200 forbrukerorganisasjoner over hele verdenen feire den internasjonale forbrukerdagen. Den første forbrukerdagen ble avholdt 15. mars 1983 for å markere president J.F. Kennedys berømte tale til den amerikanske kongressen 15. mars 1962 hvor en rekke grunnleggende forbrukerkrav for første gang ble formulert. Fattigdom er temaet for dette årets internasjonale forbrukerdagen. Temaet er valgt, fordi milliarder av forbrukere verden over lever i absolutt fattigdom. Med den internasjonale forbrukerdagen får bl.a. forbrukerorganisasjoner i den 3. verdenen anledning til å sette fokus på dem kampen mot fattigdom. I Danmark har vi valgt å markere den internasjonale forbrukerdagen under temaet: Det er dyrt å være fattig. Kartlegning av kontokort Fattige forbrukere er ofte henvist til dyre lån, og her er kontokort en av de raske og fleksible løsningene. Men kontokort er ofte en mer dyr løsning. forbrukerrådet er nettopp i ferd med å foreta en landsomfattende kartlegning av kontokortordninger, som vil bli offentliggjort i begynnelse av mai i PengeGuide, som er et samarbeid mellom forbrukerrådet og Politiken. forbrukerrådets tidligere undersøkelser av kontokort viser at de årlige kostnadene i prosent lett sniker seg opp over 20 %. Med f.eks. et Acceptcard kan de årlige kostnadene i prosent suse opp på nesten 32 % ved et lån på 5.000 kr.. Til sammenligning vil de årlige kostnadene i prosent på et tilsvarende lån i mange finansinstitusjoner kunne holdes under 15 %. Det er store forskjeller på lånekostnader – også hos den enkelte kontokortleverandøren. Det handler om hvordan man avtaler å tilbakebetale det lånt beløpet. Og det bør man være oppmerksom på, før man fristes til den umiddelbar mer attraktive og smertefrie tilbakebetaling på kontokortet. forbrukerrådets nye kartlegning av kontokort vil ikke bare fokusere på de landsomfattende ordningene, men vil også se nærere på lokale kontokort, som er blitt mer og mer vanlige i mange større byer over hele landet. Målet med kartlegningen er å gi forbrukerne den nødvendige informasjonen om hvor det er billigst å låne lokalt som nasjonalt. Svake forbrukere, som er henvist til de dyre lånene, har ikke minst bruk for grundig og konkret informasjon, før de beveger seg ut i den dyre lånejungelen. Dropp tilleggsforsikring 04.06.2007 Når du kjøper elektronikk, blir du sikkert tilbudt en tilleggsforsikring. Men seg nei. Det er ofte tale om dyr dobbeltdekning. Over 90 prosent av kunder, som kjøper forbruker-elektronikk, blir tilbudt en ekstra forsikring. Det viser en undersøkelse fra 2006, som også avslører at hver tredje takker ja. Det blir til cirka en halv million tilleggsforsikring om året. Men forbrukerrådet råder til at dine spare pengen i stedet. Typisk er du allerede dekket fin inn av kjøpsloven, produktgarantien og din innboforsikringen. «Hvis man virkelig vil gå med livrem og seler, så skal man gjøre det, men folk glemmer hvor rask prisene på forbrukerelektronikk faller», sier jurist Tina Dhanda fra forbrukerrådet. Hun er likeledes skeptisk overfor prisen på forsikringene. «I de få tilfellene, hvor det faktisk kan være en fordel å tegne en tilleggsforsikring, er det en mer høy pris, man betaler for å få avdekket en forholdsvis mindre risiko», sier Tina Dhanda. Dessuten skal du som forbruker være oppmerksom på selgerens motiver. De kan nemlig tjene helt opp til 30 prosent i provisjon, når de selger deg en tilleggsforsikring. «Selgerne er ikke de rette til å rådgi kundene med hensyn til om de har bruk for en forsikring eller ikke. Vi mener at forsikringer skal helt ut av butikkene og over i forsikringsselskapene, hvor man kan få den rette rådgivningen», sier Tina Dhanda.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.