James Tobin

Ide og bakgrunn Et Formuepleieselskap er et porteføljesselskap, som bygger på klare, langsiktige investeringsprinsipper – prinsipper, som primært bygger på Nobelpristager, James Tobin. Investeringsprinsippet har gjennom nesten 20 år skapt meget attraktive resultat. Det er i dag 7 Formuepleieselskaper med hvert sitt risikonivå, men de 5 av de 7 selskapene har samme investeringstrategi, primært differensiert via forskjellig risikonivå. Filosofien er, at man som kapitalforvalter før etableringen av en portefølje bør ha så få begrensninger som mulig – på nær begrensningen via valg av risikonivå. Den optimale portefølje For å finne den optimale portefølje er man nødt til å fastsette: 1. De forventet utbytter på de enkelte investeringene 2. De forventet kursutslag på disse investeringene 3. De forventet samvariasjoner de enkelte investeringene imellom 4. Den aktuelle risikofri lånerenten. Når man har disse 4 ingrediensene kan man finne den optimale porteføljen – og ut fra de nevnte dataene er det bare en optimal portefølje. Parameter nr. 4 – den aktuelle lånerenten – er praktisk å fastsette. De to risikoparametrene (nr. 2 og 3) kan fastsettes med noen sikkerhet, da de historisk har vist seg å ligge markant mer stabilt enn de forventet framtidige utbytter. Utfordringen er å fastsette de forventet utbyttene på investeringene. Usikkerhet er argument for den optimale porteføljen Argumentet mot å sette sammen porteføljer ut fra porteføljeteori er, at man ikke med sikkerhet kan fastslå de framtidige utbyttene. Men det argumentet gjelder for enhver investering, så det er ikke et argument mot å sette sammen sin portefølje så begavet som mulig. Tvert imot er det et argument for nettopp å sette sammen sin portefølje, så risikoen ikke blir større enn absolutt nødvendig. Den optimale porteføljen er ofte en lavrisikoportefølje Den optimale porteføljen viser seg ofte å være en portefølje med en relativt lav risiko. Den historiske ssamvariasjonen mellom aksjer og obligasjoner er tett på 0, dvs. at det ingen sammenheng er i smånedsutbyttene for aksjer og obligasjoner. Det gjør dem perfekt til sammensetning av porteføljer. Når det ingen sammenheng er i utbyttene på aksjer og obligasjoner og vi vurderer utsvingene i aksjesutbytter ca. 3 ganger større enn utsvingene i obligasjonsutbytter så vil porteføljen med den absolutt laveste risikoen bestå av 75 % obligasjoner og 25 % aksjer. Den optimale porteføljen vil ofte ligge tett på denne sammensetningen. Når det forventet langsiktige utbytter på aksjer er høyt purring aksjesandelen opp på 30-40 % og obligasjonsandelen ned på 60-70 %. Skalering gir valgfrihet Den optimale porteføljen kan slik umiddelbar best brukes av investorer med krav om høy sikkerhet og et mindre krav til utbytter. For investorer med forventning om et høyere utbytte og en aksept av et høyere risikonivå kommer James Tobins tangentporteføljeteori oss til hjelp. Nobelprisen ble bl.a. gitt for nettopp å kunne finne den optimale portefølje, men dessuten at den optimale porteføljen kunne skaleres – ved utover egenkapital å investere for delvis lånte midler. Det ble bevist teoretisk, at disse skalerte porteføljene var alle andre investeringmodeller overlegne – ikke bare i utbytter, men også som risikojustert utbytte. Det matematiske beviset for at modellen bak Formuepleieselskapernes investeringsstrategi er bedre enn andre strategier, er relativ enkelt. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.