Investorenes krav om stadig større utbytter og reduksjon av virksomhetenes gjeldsnivå er desidert skadelige. Det pålegger aksjonærene unødig beskatning og hemmer virksomhetenes langsiktige verdisvekst.
Til stor forundring handler aksjemarkedets investorer fortsatt ikke som aksjeinvestorer. Faktisk minner disse investorene mer om obligasjonsinvestorer. Fokus er rettet mot den neste utbyttebetalingen, som var det en rentebetaling.
Virksomheter, som investerer i fremtiden, straffes ubønnhørlig. Og ve den virksomheten som velger å øke gjeldsandelen for å optimere de samlet finansieringskostnad.
Dette investorslune har tvunget mange bedriftsledere over i skorttidsplanlegging, hvor utbytte og gjeldsreduksjon er blitt tidens mantra – fremfor optimering av den langsiktige forretningen.
Fri oss for utbytte…
Tidens mantra er høyt utbytte. Utbyttets andel av cash flow har vært jevnt stigende de senere årene. Umiddelbar en sympatisk handling.
Problemet ved denne løsningen er bare, at når en virksomhet velger å utbetale utbytte, påtvinger den aksjonæren en direkte beskatning….
kjøp aksjer tilbake
En mer hensiktsmessig løsning for aksjonæren ville være, at virksomheten i stedet valgte utelukkende å kjøpe aksjer tilbake.
Resultatet for virksomheten ville bli det samme. Nemlig «utslodding» av overskytende penger.
For den skattesplaget investoren ville det være en vesentlig mer intelligent metode, da det ikke framtvinger en kollektiv beskatning hos de eksisterende aksjonærene….
og øk gjelden
Virksomheter befinner seg i en historisk sjelden situasjon. Inntjeningen har aldri vært høyere og kvaliteten av balansene er av en sjelden god standard. Likevel er virksomheter underlagt tidens annen mantra – gjeldsreduksjon.
Det er velkjent innenfor finansiell teori, at en virksomhet ved å kombinere egenkapital med frammedfinansiering (gjeld) innenfor rimelighetens grenser kan bringe virksomhetens samlet finansieringskostnader.
Problemet i dag er bare, at rimelighetens grenser er blitt til urimelighetens lave grenser. Og andelen av egenkapital i forhold til den samlet kapitalen har vært jevnt stigende de senere årene.
Denne øvelse var en naturlig konsekvens av aksjekrakket og den etterfølgende forsiktigheten blant bedriftsledere og aksjeinvestorer.
Min vurdering er, at de børsnotert virksomheter under ett nå har overskredet den optimale kombinasjonen av gjeld og egenkapital. Virksomhetenes inntjening er historisk høy. Det betyr at de kan tillate seg å bære en tilsvarende lavere egenkapital uten å sette forsiktighetsprinsippet over styr.
Gjeld er godt
Forsiktigheten blant bedriftsledere og investorer har betydd at mange selskap i dag har redusert sin gjeld for mye og dermed beveget seg vekk fra en mer optimal finansieringssammensetning.
Ifølge Nobel-prisvinnerne Miller og Modiglani er verdistigningen i virksomheten blant annet en konsekvens av at gjeldsfinansiering i regelen er billigere enn egenkapital. Det skyldes primært at virksomheten oppnår en skatterabatt på renteutgiften – også betegnet som «skatteskjoldet». Ingen eller for litt gjeld er derfor ganske enkelt for dyrt.
Fokus skal til stadighet rettes mot virksomhetens langsiktige verdivekst. Investorene bør oppfatte aksjeinvesteringer som et eierskap av en virksomhet. Det betyr at investor «eier» en andel av virksomhetens framtidige inntjening. Søker investor derimot et høyt stabilt utbytte, kan han i stedet overveie virksomhetsobligasjoner.
Overskudd skal brukes
Dette kan gjøres på tre måter:
* Utslodding
* Investering
* Oppkjøp
Det eneste, vi som aksjonærer krever, er, at disposisjonen:
* Styrker den langsiktige inntjeningsveksten
* Ikke pålegger oss en høyere beskatning enn nødvendig
Aksjeinvestorer og børsnotert virksomheter lever i en tett forbinde symbiose – på godt og vondt. La oss i fellesskap fokusere på den langsiktige verdiskapelsen – og bringe den gjensidige utbytningen til opphør.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
