Investeringsfond konkurrerer for lite

Forbrukerrådet ber Bendt Bendtsen gripe inn og øke konkurransen mellom investeringsfondene Hver sjette danske harderes for å spare opp, særlig tilderes pensjonen, og regner med å få en fordel ut av å gå sammen med mange andre investorer i investeringsfondene. I virkeligheden er foreningene en pengemaskin for de bankene som står bak. Investeringsfondene tar høye gebyr for å passe investeringene, blant annet fordi de betaler store provisjoner til bankene, som står bak. Det gjør de, selv om bankene ikke yter noen særlig innsats for de pengene. Samtidig er det ofte bankenes rådgivere, som veileder forbrukerne med hensyn til valg av investeringsfond – og både rådgiveren selv og banken har økonomisk fordel av at forbrukerne velger nettoppderes investeringsfonden. Konkurrencestyrelsen har i sin årlige redegjørelsen konkludert at konkurransen mellom investeringsfondene er svak, og at forbrukerne kunne spare mange penger ved en økte konkurranse. Derfor har Forbrukerrådet skrevet til økonomi- og erhvervsstatsråd Bendt Bendtsen og bedt han gripe inn for å øke konkurransen. Brev til Bendt Bendtsen 06.07.2006 Forbrukerrådet ber Bendt Bendtsen støtte konkurransen mellom investeringsfondene Kære Bendt Bendtsen Forbrukerrådet har med interesse lest Konkurrenceredegørelse 2006 fra Konkurrencestyrelsen. Årets redegjørelse inneholder blant annet en grundig analyse av de danske investeringsfondene. Redegjørelsen konkluderer at det er store penger å spare for de danske forbrukerne ved en økte konkurranse blant investeringsfondene. Et blikk bortover det danske investeringssfondmarkedet levner ingen tvil om at markedet for salget av investeringssfondbevis er sterkt segmentert på grunn av den tette forbindelsen mellom de enkelte finanssinstitusjonene og investeringssfondene. Det støttes av tall fra Dansk Aktionærforening og er i realiteten en vesentlig konkurransesbegrensende faktor. En av de helt store synderne på kostnadssiden i de danske investeringssfondene er de beholdningsprovisjonene som investeringssfonder tilsynelatende betaler bankene for å stå til rådighet med rådgivning til medlemmene. Konkurrencestyrelsen merker at «Denne begrunnelse er likevel tvilsom, da mange kunder ikke bruker rådgivningen». Et utsagn Forbrukerrådet bare kan være enig i. Koblet det sammen med den faktumet at foreningene er medlemejet og temmelig sett faktisk burde ivareta medlemmenes interesser ved å minimere kostnadene, så forekommer den nåværende situasjonen sterkt betenkelig. Forbrukerrådet så dessuten langt heller, at de forbrukerne som bruker rådgivningstilbudet i finanssinstitusjonen, kunne betale individuellt for ytelsen. Det burde alt annet like skape en mer sunn konkurranse. Konkurrencestyrelsen peker videre på en rekke tiltak, som kunne styrke konkurransen på markedet for investeringssfonder, men det framstår klart, at det ikke fra næringslivssiden er noen synderlig interesse i å iverksette tiltak, som kan styrke konkurransen blant investeringssfondene heriblant utfordre finanssinstitusjonenes monopol som formidler av investeringssfondbevis. Forbrukerrådet ser som følge herav et behov for politiske initiativ og støtte til å fremme konkurransen og skal derfor spørre statsråden hvordan statsråden har tenkt seg å støtte en bevegelse mot økte konkurranse innenfor investeringssfonder. Investeringssfonder er over årene blitt mer utbredt blant de danske forbrukerne. Slik opplyses det i redegjørelsen, at 825.000 dansker i dag har investering gjennom en investeringssfond. Det kan være vanskelig for den enkelte forbrukeren uten særlig interesse for området å velge den riktige investeringen, da investering av egne midler hører til blant de aller mest vitenstunge forbruksbeslutningene. Derfor er forbrukeren dypt avhengig av de rådene som investeringssrådgiveren kommer med. Det er slik problematisk, at rådgiveren ofte har en særlig økonomisk interesse i de avsgitt rådene samtidig med at forbrukerne ofte vil ha vanskelig ved å ha den nødvendige vitensbagasjen med til å handle kritisk forbruker. Videre er de verktøyene som i dag er til rådighet for å vurdere investeringssfonder med utenfor de mange forbrukernes oppmerksomhet og inn i mellom også vitensnivå. Forbrukerrådet ser derfor også et særlig behov for å gjøre den store gruppen forbrukere i stand til å medvirke til å skape et større konkurransepress på investeringsfondene og skal derfor likeledes spørre hva statsråden forestiller seg at det kunne gjøres for denne store gruppen av forbrukere.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.