Frykten for å begå innsidehandel er hysterisk overdrevet. «Investorene må mer mer, enn de tror», sier en av Danmarks førende juridiske eksperter på området, professor Jesper Lau Hansen fra Københavns Universitet. Les hvor langt du må gå i din jakten på høye utbytter. Her er det strenget forbudt å handle aksjer.
Mange investorer er bekymret for utilsiktet å begå innsidehandel. Her får du en rekke eksempel på når det er strenget forbudt å handle aksjer. Her gjelder det om å passe på Hva nå hvis en, som står i relasjon til virksomheten, ved et tilfelle kommer i besittelse av fordelaktig viten. Er det så innsidehandel? Jesper Lau Hansen gir sine budene her. Her er det helt i orden å handle aksjer.
Hvis du handler på bakgrunn av viten, som må antas å være enten alminnelig tilgjengelig eller ihvertfall offentlig for en større krets, begår du ikke innsidehandel.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
innsidehandel, eng. insider trading, bet. på handel med verdipapir der en misbruker fortrolige opplysninger om verdipapirene, papirenes utsteder el. andre forhold som kan påvirke kursen. I. straffes med fengsel inntil 6 år. Lov om verdipapirhandel av 1997.
Innsidehandel er handel av finansielle instrumenter i et aksjeselskap av «innsidere», som f.eks. ledere, direktører eller storaksjonærer, hvor man misbruker konfidensielle opplysninger som kan påvirke kursen. Innsidehandel kan også være lovlig, men begrepet blir som regel brukt for å henvise til spredning av ikke-offentlig informasjon, og påfølgende handel som følge av denne informasjonslekkasjen. I Norge er slik handel forbudt, og overtredelse kan straffes med opptil 6 års fengsel, ifølge Verdipapirloven. Der følger det at «tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.»
Vet for lite om innsidehandel
Vi vet for lite om omfanget av innsidehandel, mener justisminister Knut Storberget (Ap). – Dette er den alvorlige kriminaliteten, og den foregår i det stille, sier han.
Justisminister Knut Storberget mener det er vanskelig å si noe om omfanget av innsidehandel, men fastslår at politiet må bruke mer ressurser på dette.
– Det vi vet om omfanget av andre typer økonomisk kriminalitet sier oss at vi også må satse mer på å avdekke innsidehandel. Det er noe av den mest lukkede form for kriminalitet vi står overfor, og den river beina under den rettferdige konkurransen, sier Storberget til Dagsavisen.
Leder for granskingstjenestene i PricewaterhouseCoopers (PwC), Helge Kvamme, peker også på den mangelfulle kunnskapen om ulovlig innsidehandel.
– Det er kanskje den form for økonomisk kriminalitet vi vet minst om, sier han til Dagsavisen.
Høy slipsfaktor
Justisminister Storberget utfordrer aksjespekulantene til et oppgjør med egen forretningsmoral.
– Vi står overfor en kulturell utfordring. Jo høyere slipsfaktor, desto høyere toleranse for den type atferd, sier han.
Alexander Cappelen, professor og leder for Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, mener det ikke er noen grunn til å ha større tiltro til norske aktører enn til utenlandske.
– Oppfatningen av at norsk næringsliv og deres ledere er spesielt etiske, har liten rot i virkeligheten, sier han.
– Innsidehandel skyldes grådighetskultur
Utbredt innsidehandel i Norge skyldes grådighetskultur, mener BI-professor.
Stjeler fra aksjonærer. Verdipapirmarkedet har vokst betydelig de siste 20 årene, påpeker Knutsen.
– Det betyr at det betyr mer for flere at disse markedene fungerer på en gjennomsiktig og ordentlig måte. Mange investerer i pensjonssparing og verdipapirfond. Når noen utnytter informasjon de har fått som innsidere, stjeler de samtidig fra aksjonærer som ikke har tilgang til den samme informasjonen. Markedet fungerer dermed ikke som det skal, fordi aksjonærene mister tillit til markedet, forklarer professoren.
Aksjonærer taper. Det er spesielt de som er aksjonærer i samme selskap som innsidehandlerne som taper direkte på innsidehandel, understreker Knutsen. Aksjonærer i Acta har altså grunn til å ha noen ekstra bekymrede rynker i pannen akkurat nå. Sparer du i aksjefond, lider du under den generelle innvirkningen innsidehandelen kan ha på aksjemarkedet. Hvor negativ innvirkningen er, er vanskelig å si.
Halvparten av all handel ved Oslo Børs er utløst av innsideinformasjon, sier professor og ekspert på organisert kriminalitet, Petter Gottschalk.
Gottschalk er professor ved Handelshøyskolen BI og foreleser ved Politihøgskolen. Han har nettopp utgitt en ny bok om organisert kriminalitet sammen med Ivar A. Fahsing fra Politihøgskolen og Kripos.
Han er ikke overrasket over saken.
– Dette er bare toppen av et isfjell, sier Gottschalk om den alvorlige siktelsen mot Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen og fire andre personer i Norges største innsidesak.
Politiet mener de fem personene står bak innsidehandel med Acta-aksjer til en verdi av over 100 millioner kroner.
– Viktig å stoppe innsidehandel
– At ulovlig innsidehandel ikke skjer er svært viktig for tilliten til Oslo børs. Internasjonale investorer vil vegre seg hvis ikke, sier BI-direktør Bjørn Bugge, som synes det er overraskende at så mange ikke forstår hvor viktig dette er.
– Det umoralske med innsidehandel er at en som har informasjon som ikke andre har, utnytter det til egen fordel og deler det med noen få. Vi skal ikke glemme at det dreier seg om gigantiske verdier, sier Bjørn Bugge, direktør ved BI Stavanger.
Sist mandag ble Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen og fire andre siktet for ulovlig innsidehandel. Siden har saken bare vokst, og nå er totalt sju personer siktet i det som kan være Norges største innsidesak.
– På en måte er det mer overraskende at det skjer her i Rogaland enn på Aker Brygge som de fleste forbinder med det store investormiljøet, sier Bugge.
– Tidligere hadde utenlandske investorerer inntrykket av at Oslo Børs var sterkt preget av innsidehandel, sier Bugge.
Pressetalsmann Tor Arne Olsen ved Oslo Børs mener dette nå har snudd betraktelig.
– I dag er over 70 prosent av den daglige omsetningen her av utenlandske investorer, og nettopp det mener vi er et argument for at tingenes tilstand i markedet er brukbart, sier Olsen.
Nå er lovverket blitt styrket, senest i 2007 hvor bestemmelsene om innsidehandel ble skjerpet.
Bugge sier det er viktig for børssystemet at ingen skal utnytte innsideinformasjon.
– Jo mer som holdes skjult til egen fordel, jo mer skadelig er det. Det kan kanskje ødelegge markedet eller en bransje. Worst case for en børs er at den blir risikofylt fordi den handler på basis av innsideinformasjon. I en global verden finnes det nok av alternativer. Dette vil til sjuende og sist gå utover norsk næringslivs evne til å finansiere seg i markedet, sier Bugge.
Ser paradokser med innsidehandel
Kåre Valebrokk lurer på om ikke ulovlig innsidehandel også kan ha sine positive sider.
Kåre Valebrokk setter i sin kommentar spørsmålstegn med hvor negativt det egentlig er med innsidehandel.
– Jeg har ikke hørt noen som hevder at de har tapt fem flate øre på Brynhildsens lekkasje. Så vidt jeg vet ble de en god slump rikere alle sammen, skriver Valebrokk.
– Noen ergrer seg kanskje over å ha solgt før de fikk kjennskap til Brynhildsens opplysninger. Men at de solgte for tidlig, kan umulig skyldes Brynhildsen, skriver den tidligere redaktøren.
Valebrokk understreker at han ikke ønsker å forsvare Brynhildsen eller noen av de andre dømte i saken.
– Jeg er bare ute etter å påpeke at selv ulovlig innsidehandel bidrar til å oppfylle aksjefolkets våte drøm om et såkalt effisient marked, altså et marked hvor alle relevante opplysninger er kjent og at den pris som settes på en aksje derfor er den riktigst mulige pris, skriver Valebrokk.
Venter verre innsidesaker
Økokrimsjefen tror det vil bli lagt til langt grovere saker til den, foreløpig, relativt korte listen over all rettspraksis som omfatter norske innsidesaker, skriver Finansavisen.
– Det er opplagt at det vil komme flere, større og mer omfattende innsidesaker enn det vi har sett til nå, sier Einar Høgetveit til Finansavisen.
Nå mener Økokrimsjefen at den økte oppmerksomheten fra næringslivet, pressen, politiet og kontrollorganene vil gjøre det vanskeligere å begå denne typen kriminalitet enn tidligere. Samtidig vil straffene bli strengere.