Det er ikke mulig på lang sikt å oppnå et høyere utbytte enn markedet.
Sånn lyder filosofien bak indeksfond – investeringsfond, som investerer i bestemte aksjeindekser. Investerings-strategi
INDEKSFOND: Filosofien har bunn i en mengde undersøkelser, som har vist at det er mer vanskelig konstant å treffe de riktige aksjene, så du oppnår et utbytte, som er høyere enn det samlet markedets gjennomsnittlige utbyttet. Derfor kan det bedre betale seg å kjøpe samtlige aksjer på markedet og oppnå markedets utbytte.
Det er likevel noe av en oppgave – og økonomisk vanskelig – å kjøpe samtlige aksjer på markedet – ikke minst, fordi du skal sørge for å kjøpe aksjene i de mengdene som svarer til selskapenes vekt på børsen. Du skal altså sette nesten en fjerdedel av din investeringen i A.P. Møller-Mærsk, hvis du vil kjøpe samtlige danske aksjer, fordi verdien av A.P. Møller Mærsk aksje utgjør en fjerdedel av Københavns Fondsbørs’ samlet verdi.
Oven i det skal du løpende tilpasse din beholdningen av aksjer, så den hele tiden er et nøyaktig speilbilde av markedet. Det er reelt sett en umulig oppgave, men det finnes heldigvis snarveier. en mulighet er å investere i et indeks. Du kan eksempelvis kjøpe samtlige 20 aksjer i OMXC20-indeksen, hvilket er mer overskuelig enn å investere i samtlige 200 aksjer på Københavns Fondsbørs. Likevel vil selv investeringen i OMXC20 kreve riktig mange penge.
En annen – og mer forsvarligt – snarvei er å investere via en investeringsfond, som har den nødvendige økonomiske evnen til å investere i samtlige aksjer i et indeks. Det kan du gjøre via investeringsfonden Spar-indeks, som alene tilbyr indeksfonder, eller via en annen investeringsfond, som har indeksfonder i sitt sortimentet.
Du kan investere i danske indekser, men har også mulighet for å investere i utenlandske indekser som de nordamerikanske, britiske, europeiske eller japansker. Aksjemarkedet har historisk sett gitt et høyt utbytte på lang sikt, og derfor egner investering i indeksfonder seg utmerket til langsiktige investeringer – eksempelvis, hvis du sparer opp til din pensjonen.
Forvalteren av et indeksfond har liten frihet til å velge hvilke aksjer som skal inkluderes. Målet er å oppnå samme avkastning som den underliggende aksjeindeksen, ved å investere i alle eller et representativt utvalg av dens medlemsselskaper.
Indeksfondene krever lite forvaltningsarbeid, og kalles også «passivt forvaltede».
De seks norske indeksfondene har i år alle slått hovedindeksen.
Kjøp gjerne et passivt indeksfond eller børsnoterte fond – da fjerner du i tillegg all forvalterrisiko (risikoen for at du velger en dårlig forvalter).
Ulempen med indeksfond er at du gir fra deg muligheten til å få mer enn gjennomsnittlig avkastning. Du kan gjerne spe på med noen aktive og mer risikable fond på toppen av dine passive fond. Det kan gi deg høyere avkastning over tid.
Indeksfond kan være attraktive på grunn av deres lave avgifter. Samtidig kan de også være sårbare for bobler i aksjemarkedet. Dette mener Filip Weintraub i Skagen Global. Han forstår tankegangen bak indeksfond, men mener de også er sårbare for bobler i aksjemarkedet. – Etter vårt syn er indeksfond ikke noe vi tror på, men vi respekterer dem. Det finnes argumenter både for og i mot indeksfond. Det har blant annet vært mange akademiske studier som sier at det er vanskelig å gjøre det bedre enn markedet. Og det er slik at mellom 8 og 9 av 10 fond ikke slår indeksen. Men det siste fondet, eller 10 prosent slår jo indeksen. Vi har jo slått indeksen hvert år i gjennomsnitt med 10 prosent, sier ansvarlig fondsforvalter for Skagen Global, Filip Weintraub. Han er enig med Christian Klerck Nilssen i Morningstar om at mange aksjefond i realiteten er indeksfond, og at forvaltningsavgiftene dermed er for høye.
Pass på kostnadene
Kostnader er en viktig faktor ved valg av fond. Indeksfond har normalt betydelig lavere kostnader enne aktive fond. Hver krone du betaler i gebyr betyr lavere avkastning til deg.
Kostnader er det eneste du vet sikkert om avkastningen til fondet i fremtiden, og norske fondsforvaltere tar seg bra betalt for jobben de gjør.
Både DnB Nor OBX og Handelsbanken OBX Exact er såkalte ETF (Exchange Traded Fund), også kalt børsnotert indeksfond eller børshandlet fond. Det finnes også internasjonale ETF’er som er enda billigere.
Dette er den billigste aksjefondstypen i verden. Dessverre er det altfor få småsparere som har oppdaget disse billigfondene.
Det er også slik at det vil være forskjell på indeksfond. For eksempel så er det ulike metoder for indeksreplikering. Dette gjelder spesielt for brede indekser som har mange underliggende investeringer. Da kan det være for dyrt eller upraktisk å eie alle aksjene i indeksen og man velger ut de aksjene som man mener har størst påvirkning på indeksutviklingen.
Indeksfond kommer gang på gang ut som vinnere i sammenligninger med aktivt forvaltede fond. Dette skyldes jo at indeksfondene utnytter risikospredning. Den enest risikoen du sitter igjen med er markedsrisikoen, dvs når hele markedet går opp eller ned. Velger du en aktiv forvalter som søker å slå gjennomsnittet (markedet) så øker du risikoen ved at din forvalter kan velge feil aksjer og gi deg dårligere avkastning enn gjennomsnittet. Dette er for så vidt konsistent med teorien ved at når du øker risikoen har du også mulighet til å få mer igjen når forvalteren din velger riktige aksjer.
Et børsnotert indeksfond er et meget godt supplement til vanlige aktive aksjefond. Dette er fond som absolutt bør utgjøre en betydelig del av din langsiktige sparing.
Motstykket til indeksfond, er aktive fond. Disse tar seg bedre betalt i sitt forsøk på å forvalte pengene mer aktivt med målsetning om å oppnå bedre avkastning enn børsen.

Det finnes også en del ulemper ved indeksfond som du bør være klar over. Den viktigste er at indeksfond kan kalles ”momentum”. La meg forklare litt hvordan mange indekser er satt sammen. Enkelt forklart vektes ofte indekssammensetningen basert på verdien til selskapet. Det vil si at hvis en aksje skyter gjennom taket, så vil denne aksjen få stadig større vekt i indeksen og dermed bli viktigere og viktigere for indeksen. Forvalterens oppgave er da ikke å vurdere om aksjen er riktig priset, men å holde korrekt fordeling av denne aksjen i henhold til indekssammensetningen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.