Ihendehaverobligasjonslån

Ihendehaverobligasjonslån, lån der lånesummen er delt opp på en rekke enkeltobligasjoner, lydende på ihendehaveren og omsettelige hver for seg; derfor kalles låneformen også partialobligasjonslån. Denne låneformen benyttes av staten, kommuner, finansinstitusjoner og store foretak som ønsker å låne så store beløp at det er vanskelig å få dekket lånebehovet hos en enkelt långiver.
Som regel foregår emisjon av ihendehaverobligasjonslån gjennom et konsortium av banker og eventuelt forsikringsselskaper, som får provisjon eller kursfordel for sin medvirkning. Hvis det er stilt pant for lånet, deponeres en hovedobligasjon og pantsettelsesdokumentene hos den bank som fungerer som hovedkommisjonær. Slike lån er vanligvis langsiktige med en løpetid på opp mot 30 år, men ofte forbeholder låntageren seg rett til konvertering etter en viss kortere tid. De fleste obligasjoner blir registrert i Verdipapirsentralen.
Etter tilbakebetalingsmåten skiller man mellom faste lån med tilbakebetaling av hele summen ved utløpet av lånetiden, amortiseringslån med tilbakebetaling av faste halv- eller helårlige avdrag ved at et bestemt antall obligasjoner trekkes ut til innfrielse (låntageren kan også forbeholde seg rett til å kjøpe obligasjoner på det åpne marked og tilintetgjøre dem), og annuitetslån der den årlige ytelse til renter og avdrag er den samme i hele lånetiden.
Rentefoten var tidligere vanligvis fast i hele løpetiden, men nå har mange obligasjonslån regulerbare renter. Hvis rentebeløpet utloddes som gevinster til en del av obligasjonene, kalles lånet premieobligasjonslån.