Gode veiforhold er viktig for økonomien, fordi det fraktes varer fra A til B. Desto bedre veiene er, desto fortere kommer varene frem og mindre energi kreves for å frakte dem.
Dersom alle pengene som faktisk betales i bomringer, drivstoffavgifter og veiavgifter faktisk gikk til veiutbygging, hadde vi nok hatt Europas beste infrastruktur.
Dersom staten hadde utelatt å legge avgifter på kjøretøy, slik de gjør, så ville folk også hatt råd til å bytte til mer moderne og mindre drivstoffkrevende kjøretøy. Folk har interesse av å kjøre så billig som mulig, og markedet tilbyr allerede teknologien, men staten gjør det dyrt å bytte kjøretøy. – Igjen ødelegger staten for positiv utvikling.
La oss også ta en titt på dette med forurensing. Dersom myndighetene hadde latt folk få råd til å kjøpe nye og mer effektive kjøretøy, ville mye vært gjort med hensyn til norsk forurensningspolitikk. Om alle kjører rundt i hybridbiler vil dette være utrolig gunstig for norsk økonomi.
Men, jeg forstår selvfølgelig at bedrifter har økonomiske insentiver til å forurense. Hvordan kunne man ordnet opp i dette under fri markedsøkonomi? Ved å boikotte produkter fra foretak som ikke fulgte opp problematikk med hensyn til miljøet.
Hvis en bedrift spyr ut kreftfremkallende stoffer som er bevist farlig av seriøs forskning, så hadde det absolutt vært på sin plass å sette de ansvarlige i fengsel, fordi deres gesjefter går på bekostning av andres livskvalitet.
Dog betyr ikke dette at staten må ta seg av denne forskningen. Det kan private uavhengige foretak gjøre. Norsk økonomi avhenger av et samarbeid mellom det offentlige og den private sektoren, der de har hver sine oppgaver på en del punkter.