Hva er en Opsjon?
En opsjon kan kort defineres som en rett til å kjøpe eller selge noe til
en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden.
Man kan både kjøpe og utstede (eller selge) opsjoner. Kjøperen betaler
for retten til å benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger
for å forplikte seg til å innfri opsjonen dersom kjøperen ønsker å
benytte seg av den.
På Oslo Børs handles det opsjoner på aksjer, dette er aksjeopsjoner.
Opsjoner som gir retten til å kjøpe aksjer, kalles CALLer (eller
KJØPSopsjoner), og opsjoner som gir retten til å selge aksjer, kalles
PUTer (eller SALGSopsjoner).
Det handles også CALLer og PUTer på aksjeindeksen OBX, dette er
såkalte indeksopsjoner. OBX-indeksen er sammensatt av de 25 mest
omsatte aksjene på Oslo Børs, og vil i stor grad følge bevegelsene til
aksjemarkedet generelt eller den såkalte hovedindeksen, OSEBX.
OBX-indeksen kan ikke kjøpes og selges på samme måten som aksjer,
og opsjoner på indeksen gir derfor rett til et kontantoppgjør avregnet
som om du hadde kjøpt eller solgt indeksen. Denne brosjyren vil
hovedsakelig fokusere på aksjeopsjoner.
GENERELT OM OPSJONER
STANDARDISERING
Et fungerende opsjonsmarked krever at opsjonene har standardiserte
vilkår. Det betyr at alle opsjoner i en opsjonsserie har de samme
vilkårene, slik at investorene alltid vet eksakt hvilke rettigheter og
plikter som følger med opsjonene. Standardiseringen gjør det mulig å
prise opsjonene i et opsjonsmarked slik at de kan være gjenstand for
løpende handel. Vilkårene bestemmer følgende:
Underliggende
Den aksje eller aksjeindeks opsjonen gjelder. Hver opsjon, eller
opsjonskontrakt, gjelder normalt 100 underliggende enheter.
Aksjederivater handles i blokker på 10 kontrakter, mens det i indeksderivatene
kan handles en enkelt kontrakt. En investor som kjøper 10
CALLer til kr 6 pr aksje, må betale totalt kr 6.000, dvs. 10 opsjoner x 100
underliggende aksjer x kr 6.
Innløsningskursen
Den kursen kjøperen av opsjonen har rett til å kjøpe eller selge de
underliggende aksjene til. Innløsningskursene er bestemt på forhånd
med intervaller på omtrent 10 %.
Bortfall
Tidspunktet hvor rettighetene og pliktene ved opsjonen ikke lenger
gjelder. Aksjeopsjoner noteres normalt hver 3. måned og handles da
med maksimalt 6 måneders løpetid, mens indeksopsjoner noteres hver
måned og handles da med maksimalt 3 måneders løpetid (løpetid er
tidsperioden frem til opsjonens bortfallsdag). Bortfallsdagen er normalt
3. torsdag i bortfallsmåneden.
HVORDAN REALISERE GEVINST ELLER TAP PÅ OPSJONER?
Gevinst eller tap på opsjoner kan realiseres ved innløsning, stengning
eller bortfall.
Innløsning
Innløsning kan kun foretas av den som kjøper opsjoner. Kjøperen benytter
seg da av sin rett til å kjøpe aksjer (CALL) eller selge aksjer (PUT). For
aksjeopsjoner kan innløsning skje når som helst i opsjonens løpetid,
men er vanligst på eller umiddelbart før opsjonens bortfallsdag.
Innløsning kan kun skje på kjøperens initiativ. Dersom en utsteder blir
innløst, vil pliktene ved opsjonen bortfalle etter at de er utført.
Stengning
Både kjøper og utsteder av opsjoner kan når som helst i løpetiden realisere
gevinst eller tap ved å stenge opsjonen. Dette gjøres ved at kjøperen av en
opsjon selger den i opsjonsmarkedet, eller at utstederen kjøper
opsjonen tilbake i markedet. Dette er den vanligste og enkleste måten å
realisere gevinst eller tap på.
Bortfall
Aksjeopsjoner kan innløses hver dag t.o.m. bortfallsdagen.
Indeksopsjoner vil kun bli innløst automatisk på bortfallsdagen (dersom
de har verdi). Kjøperens rettigheter faller da bort og utstederen er ikke
lenger forpliktet i henhold til opsjonen.
CALL (KJØPSOPSJON)
KJØP AV CALL
CALL-opsjoner på aksjer gir kjøperen retten til å kjøpe de underliggende
aksjene til avtalt innløsningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen.
Dersom en investor tror at kursen på den underliggende aksjen skal stige i
løpet av nærmeste fremtid, kan han kjøpe CALLer. Stiger aksjen som
antatt, vil han kunne kjøpe aksjen billigere via opsjonsmarkedet enn i
aksjemarkedet. Dette kan han gjøre ved å innløse opsjonene. Han
krever da gjennom sin megler å få kjøpe de underliggende aksjene til
innløsningskursen som da vil være lavere enn aksjekursen. Gevinsten
realiseres ved å selge aksjene med en gang i aksjemarkedet til en
høyere kurs.
Den vanligste og mest effektive måten å realisere opsjonsgevinsten på
er allikevel å selge opsjonene i opsjonsmarkedet. Premien, dvs kursen,
på CALLene vil nemlig endre seg i samme retning som den underliggende
aksjekursen. Dersom aksjekursen stiger, vil også CALLene stige i verdi,
og investoren vil dermed kunne selge CALLene til en høyere kurs enn
han betalte.
Går det gal vei og aksjen faller, er det potensielle tapet begrenset til
investeringen, dvs. opsjonspremien. Derimot trenger ikke investoren
vente til CALLen blir verdiløs. Skjønner han at det bærer galt avsted,
kan han minimere tapet ved å selge opsjonen i opsjonsmarkedet før den
mister all verdi.
I noen tilfeller er det være vanskelig å finne en investor med motsatt
markedstro som er villig til å utstede (kjøpe) de opsjonene en annen
investor ønsker å kjøpe (utstede). Market makere i derivatmarkedet
(som gjerne handler ut fra andre motiver enn det en investor antas ha i
eksemplene i denne brosjyren) går da gjerne inn å kjøper eller utsteder
de opsjonene investorene ønsker. Market makernes funksjon er kort
beskrevet i et senere avsnitt.
UTSTEDELSE AV CALL
Utstederen av CALL-opsjoner på aksjer er forpliktet til å selge de
underliggende aksjene til innløsningskursen innen eller på
bortfallsdagen dersom kjøperen benytter seg av opsjonen.
Den som utsteder eller selger CALLer tror at aksjekursen skal falle svakt
eller holde seg på samme nivå ut opsjonens løpetid. Ved å utstede en
CALL mottar investoren opsjonspremien og oppnår dermed muligheten
til avkastning i et stille eller fallende marked. Utstederen har derimot
plikt til å oppfylle vilkårene ved opsjonen dersom opsjonen blir innløst
av kjøperen. Dvs. at dersom opsjonene blir innløst, må utstederen selge
de underliggende aksjene til innløsningskursen. Hvis investoren ikke
eier aksjene, må de først kjøpes i aksjemarkedet og så selges til
innløsningskursen.
Tapet som kan oppstå for utstederen er tilnærmet ubegrenset, fordi
aksjen teoretisk sett kan stige uendelig høyt. På grunn av denne
risikoen, er en utsteder nødt til å stille sikkerhet for sine forpliktelser
slik at avtalen er sikret oppfyllelse. Utstederen har dog alltid mulighet
til å stenge sin posisjon ved å kjøpe tilbake opsjonen i markedet før
tapet blir for stort.
Avkastningskurven til en utstedt CALL er et eksakt speilbilde av en
kjøpt CALL. En investor som eier 1000 ABC-aksjer, tror at aksjen
vil stå stille eller falle litt fra dagens kurs på kr 70. Han utsteder
derfor 10 ABC70CALL, dvs. CALLer med innløsningkurs 70, og
forplikter seg dermed til å selge 1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom
opsjonene blir innløst. For dette mottar han opsjonspremien på kr
4 pr aksje eller totalt kr 4.000.
Dersom kursen på ABC-aksjen er under 70 på bortfallsdagen vil
ikke opsjonene bli innløst, fordi aksjene kan kjøpes billigere i
aksjemarkedet. Opsjonene vil da bortfalle verdiløse og utstederen
får beholde den mottatte opsjonspremien på kr 4.000.
På aksjekurser over 70 vil opsjonene bli innløst og utstederen må
selge aksjene sine til kr 70. På aksjekurser mellom 70 og 74, vil
utstederen fremdeles beholde deler av opsjonspremien og vil
således ikke tape penger selv om han blir innløst.
På aksjekurser over 74 vil han tape på sin investering, fordi aksjene
er mer verdt i aksjemarkedet enn det han må selge dem for.
Tapet blir da forskjellen mellom aksjenes kjøps- og salgskurs
fratrukket den mottatte opsjonspremien. Tapet som potensielt kan
oppstå, er ubegrenset.
Investoren kan realisere gevinst eller tap før bortfall hvis han er
usikker på utviklingen og derfor ønsker å bli kvitt forpliktelsene
knyttet til opsjonene. Hvis ABC-aksjen én uke etter utstedelsen av
opsjonene står i kr 75, vil premien på hver CALL ha steget til
omtrent kr 7. Han aner at den underliggende aksjen kan stige
enda mer og vil derfor realisere tapet før det blir større.
Investoren kjøper da tilbake opsjonene i markedet til kr 7 pr aksje
og realiserer dermed et tap på kr 3.000, dvs. den mottatte
opsjonspremien på kr 4.000 fratrukket utlegget på kr 7.000 for å
kjøpe opsjonene tilbake.
PUT (SALGSOPSJON)
KJØP AV PUT
PUT-opsjoner gir kjøperen rett til å selge de underliggende aksjene til
innløsningskursen innen eller på bortfallsdagen.
Dersom en investor tror at aksjen skal falle i nærmeste fremtid, kan han
kjøpe PUTer. Faller aksjen som antatt, vil han kunne selge aksjen dyrere
via opsjonsmarkedet enn i aksjemarkedet. Dette kan han gjøre ved å
innløse opsjonene. Han krever da gjennom sin megler å få selge de
underliggende aksjene til innløsningskursen, som på det tidspunktet vil
være høyere enn markedskursen. Dersom han ikke allerede eier
aksjene, kan han realisere gevinsten ved å kjøpe aksjene i
aksjemarkedet for så straks å selge dem til den høyere
innløsningskursen.
Imidlertid vil investoren som regel realisere gevinsten ved å selge
PUTen i opsjonsmarkedet til en høyere kurs enn den han betalte.
Premien på PUTen vil nemlig endre seg i motsatt retning av den
underliggende aksjekursen. Faller aksjen, stiger PUTen i verdi og
omvendt.
Det potensielle tapet ved kjøp av PUTer er også begrenset til
opsjonspremien. Derimot kan investoren selge PUTen i
opsjonsmarkedet før opsjonen blir verdiløs. Han kan dermed realisere
tapet før det blir for stort.
UTSTEDELSE AV PUT
Utstederen av PUT-opsjoner på aksjer er forpliktet til å kjøpe de
underliggende aksjene til innløsningskursen innen eller på
bortfallsdagen, dersom kjøperen benytter seg av opsjonen.
Utstederen av PUTer tror at aksjekursen skal stige svakt eller holde seg på
samme nivå ut opsjonens løpetid. Ved å utstede en PUT mottar investoren
en opsjonspremie og oppnår dermed muligheten til avkastning i et stille
eller stigende marked. Til gjengjeld har utstederen plikt til å kjøpe de
underliggende aksjene til innløsningskursen dersom PUTen skulle bli
innløst. Hvis PUTen ikke blir innløst, vil den bortfalle verdiløs og
utstederen beholder dermed opsjonspremien.
Det maksimale tapet utstederen risikerer oppstår dersom aksjen faller
så mye at den blir verdiløs. Han er da forpliktet til kjøpe aksjer som i
realiteten er verdiløse og tapet avhenger dermed av størrelsen på
innløsningskursen. Utstederen kan derimot stenge posisjonen ved å
kjøpe tilbake opsjonen i opsjonsmarkedet før tapet blir for stort.
Avkastningskurven til en utstedt PUT er et eksakt speilbilde av en
kjøpt PUT. En investor som tror at aksjen vil stå stille eller stige
litt fra dagens kurs på kr 70, utsteder 10 ABC70PUT, dvs. PUTer
med innløsningskurs 70. Han forplikter seg dermed til å kjøpe
1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom opsjonene blir innløst. For dette
mottar han opsjonspremien på kr 3 pr aksje eller totalt kr 3.000.
Dersom kursen på ABC-aksjen er over 70 på bortfallsdagen vil
ikke opsjonene bli innløst, fordi kjøperen av PUTene kan selge
aksjene dyrere i aksjemarkedet. Utstederen får dermed beholde
den mottatte opsjonspremien på kr 3.000.
På aksjekurser under 70 vil PUTene bli innløst. Mellom 67 og 70 vil
utstederen måtte kjøpe aksjene dyrere enn i aksjemarkedet, men
på grunn av den mottatte opsjonspremien vil kun gevinsten bli
redusert. Tap vil først oppstå på aksjekurser under 67.
Dersom den underliggende aksjen mot utstederens formodning
faller til kr 60 to uker etter at PUTene ble utstedt, kan investoren
velge å realisere tapet for å avverge at det blir større. Premien på
PUTene vil da ha steget til omtrent kr 10. Ved å kjøpe tilbake
PUTene i opsjonsmarkedet, vil utstederen realisere et tap på kr 7
pr aksje eller totalt kr 7.000. Dette fremkommer ved å ta den
mottatte opsjonspremien på kr 3.000 fratrukket utlegget på kr
10.000 for å kjøpe tilbake opsjonen.