En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening går ut på. En investeringsfond er prinsipiell en sammenslutning av investorer, som er gått sammen om å investere i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller noe helt annet.
Det er likevel ikke tale om en godgørende forening, men derimot om en riktig god forretning for den selskapet som står bak investeringsfonden – det er typisk en bank. Noen investeringsfonder samarbeider med den banken eller de finansielle institusjonene, den er en del av. Eksempelvis vil kunder i Nordea få anbefalt avdelingene i Nordea Invest, mens kunder i Danske Bank vil bli rådd til å investere gjennom Danske Invest. Det er likevel ingen grunn til å la seg begrense til noen få investeringsfonder, bare fordi man er kunde i en bestemt bank.
Via Fondsbørsen er det fri adgang til hundrevis av investeringsfonder. Praktisk – og dyr Ved å investere via en investeringsfond overdrar du ansvaret for dine penger til profesjonelle investorer, som har stor viten på nettopp feltet og følger utviklingen tett, så de har mulighet for å reagere rask på endringer i markedet. Investeringsfonden har samtidig den fordelen at den råder over en stor formue og derved kan foreta betydelige investeringer i aksjer eller obligasjoner, som investeringsfonden har tiltro til. Det gir deg en rekke fordeler, hvis du ikke har den nødvendige tiden, viten og økonomi til å investere på egen hånd. Investeringsfondene tar seg til gjengjeld godt betalt for arbeidet, og det kan merkes på det endelige utbyttet. Fordeler og ulemper Om det er en god ide for deg å investere i investeringsfonder avhenger av flere ting. Her kan du se, noe som taler for og imot investeringsfondene.
Her kan det være en god ide å investere gjennom en investeringsfond:- Hvis du ikke har særlig stor viten om eller interesse for å investere i aksjer.- Når du vil investere i fjerne land og verdensdeler, hvor det kan være vanskelig å finne fram til de riktige selskapene selv.- Når du vil investere i sektorer som it, helse eller e-business, hvor risikoen er høy, men hvor investeringsavdelingen gir deg en fornuftig risikospredning.- Når du vil investere i en bestemt form for aksjer – eksempelvis value, vekst, indekser, stock picking eller lignende. Her kan investeringssfonden være en fordel, fordi avdelingen har den nødvendige vitenen til å velge de riktige aksjene.
Her er det en dårlig ide Her kan det være en dårlig ide å investere gjennom en investeringssfond:- Når du vil investere i danske obligasjoner. Du kan saktens selv kjøpe de obligasjonene som investeringssfonden ligger inne med og risikoen ved danske stat- og realkredittsobligasjoner er stort sett lik nul. Derfor er investeringssfonden unødvendig.- Hvis du har en større formue og selv kan etablere en fornuftig spredning av dine investeringene. Dit kreves likevel, at du både har tid og den nødvendige innsikten til selv å styre din porteføljen.
– I nedgangstider, hvor det er store tap på aksjer. Her er investeringssfondene farlige, fordi de er forpliktet av lovgivningen til alltid å ha stort sett hele formuen investert. Investeringssfondenes oppbygning Investeringsforeninger er typisk splittet med flere underavdelinger, som hver ivaretar særlige området. Investeringssfondene har flere avdelinger under seg. Avdelingene har fokus på investering innenfor et særlig felt. Noen avdelinger investerer utelukkende i aksjer fra et bestemt geografisk område, mens andre investerer i en bestemt bransje eller et aksjesindeks. Det finnes også avdelinger, som investerer i obligasjoner eller blandet avdelinger, som både investerer i aksjer og obligasjoner. Det finnes to overordnede former for avdelinger: de akkumulerende og de utbyttebetalende. De akkumulerende avdelingene betaler ikke utbytte til investorene, men gjeninvesterer alle inntekt.
Utbyttet består derfor utelukkende av kursstigning, mens de utbyttebetalende avdelingene også gir utbytter i form av utbytte. De akkumulerende avdelingene henvender seg primært til pensjonsinvestorer, men kan også kjøpes for frie midler. Da akkumulerende avdelinger beskattes etter lagerprinsippet. Det betyr at du hver år skal betale skatt av både dine urealiserte og realiserte gevinstene. Derfor vil det i de mange tilfellene være en dårlig ide å benytte akkumulerende avdelinger til frie midler. Geografi De mange avdelingene investerer i aksjer innenfor et begrenset geografisk område.
Her er det naturlig nok mange avdelinger, som fokuserer på danske aksjer, men de mange investeringsfondene har også avdelinger, som fokuserer på aksjer fra Norden, Europa, Sentral-og Østeuropa, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Det fjerne østen og Japan. Flere er det en rekke spesialavdelinger, som investerer i aksjer i land som Kina, Thailand, Brasil, Russland, India og andre såkalte «nye marked». Felles for de «nye markedene» er, at risikoen er høy og kursutslagene ofte kan være ganske dramatiske. Til gjengjeld er det bedre muligheter for høye utbytter. Du har også mulighet for å investere i hele verdenen via investeringsfondenes avdelinger for globale aksjer. Disse avdelinger kan prinsipiell investere i et hvilket som helst selskap i et hvilket som helst land i verdenen, men avdelingen vil som regel fokusere på store selskap på de store, veletablerte marked.
Markedsverdi
De geografiske avdelingene er ofte splittet etter hvor store selskap de investerer i (målt på selskapenes markedsverdi). Det skal forstås på den måten at en avdeling eksempelvis bare investerer i små selskap i Nord-Amerika eller alene fokuserer på aksjer i store japanske selskap. Disse avdelinger bærer tilnavn som Large Cap, Mid Cap og Small Cap. Large Cap-selskapene er typisk de store, gamle virksomheter, mens Small Cap er de mindre og ofte temmelig nye selskap. Mid Cap er midtimellem. Indekser En annen form for avdeling er de avdelingene som kjøper aksjer i et bestemt indeks. Avdelingen har samtlige aksjer, som hører til et bestemt indeks, i sin beholdningen – og i samme forhold som aksjenes innbyrdes vekt på børsen. Det betyr at du oppnår samme utbytter, som aksjene i indeksen gir. Indeks-avdelingene gir deg mulighet for å investere i et stort antall aksjer – ofte flere hundre – som du ikke selv ville ha mulighet for å kjøpe. Det gir stor risikospredning og derved en god beskyttelse mot tap. Indeks-avdelingene er også billigere enn andre avdelinger.
Typisk betaler du bare 0,5 prosent i kostnad til en indeks-avdeling, og det er under det halve av hva de mange andre avdelingene krever. Den lave prisen skyldes at det ikke er behov for en hær av analytikere til å finne fram til de riktige aksjene, for det er gitt på forhånd, hvilke aksjer det skal kjøpes. Avdelingens eneste oppgave er å kjøpe og selge aksjer, så de enkelte aksjene hele tiden inngår med samme vekt i avdelingen, som de gjør i indeksen. Det finnes her forskjellige indeksavdelinger, som investerer i et større eller mindre antall aksjer. Her er det alene OMXC20-indeksen, som er gjenstand for spesifikke indeksavdelinger.
OMXC20-indeksen består av de 20 mer omsatte aksjene på Københavns Fondsbørs – her i blant selskap som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg og TDC. OMXC20-indeksen het tidligere KFX-indeksen, og de mange avdelingene, som investerer i OMXC20-aksjer, bærer fortsatt tilnavnet «KF aksjer». Disse avdelinger har samtlige indeksens 20 aksjer i beholdningen. I utlandet finnes det tilsvarende avdelinger, som investerer i et bestemt indeks, men via den danske investeringsfonden Spar-indeks har du mulighet for å investere i europeiske, nordamerikanske og japanske indekser. En annen, dansk investeringsfonden
– Sparinvest – gir deg mulighet for å investere i det amerikansk S&P 500-indekser, som er Standard- Poors indekser over de 500 største aksjene på børsen i New York. Vil du investere direkte i amerikanske indekser, kan du benytte Diamond Trust, Series 1 til investering i industriindeksen Dow Jones, Spdr Trust, Series 1 til investering i S&P 500 og Nasdaq00 Trust, Series 1 til investering i de 100 største aksjene i Nasdaq-indeksen. Bransjer Det er ikke bare mulig å investere i geografiske avdelinger. Et alternativ er de bransjebestemte avdelingene. De deler seg hovedsakelig i to grupper: helse og teknologi. Teknologi-aksjene er notorisk mer risikofylte, og derfor kan det være en fordel å investere via en investeringsfond, hvis man vil kaste sine penger etter selskap i it-bransjen eller børsnotert nettbutikker.
Biotek-aksjene er helsesektorens bud på en risikofylt investering. Er du på utkikk etter en mindre risikofylt investering innenfor helsesektoren, kan du med fordel velge en avdeling, som investerer i health kare (helseomsorg). Det finnes også enkelte mindre bransjeavdelinger, sånn som BankInvest Fritid Underholdning, Sparinvest Provinsbanker, Dexia Invest Euro Ejendomme og Merchant Invest Europæiske Ejendomme. Obligasjoner Som finnes investeringsfonder, som utelukkende investerer i obligasjoner. Det er flest avdelinger, som investerer i danske obligasjoner, og avdelingene er for det mer splittet etter om de investerer i korte, mellomlange eller lange obligasjon – hvor det kortet og lange henviser til obligasjonens løpetid (hvilket år den utløper).
De korte obligasjonene har en løpetid på maksimalt tre år, mens de lange obligasjonene har en løpetid på minst fem år. Det er som utgangspunkt ingen ide i å investere i disse investeringsfondene. Det er mer enkelt selv å kjøpe danske obligasjoner, og du sparer utgiften til investeringsfonden, hvis du gjør det selv. Langt mer interessante er de investeringsfondene som investerer i utenlandske obligasjoner.
Det kan som dansk investor være vanskelig å overskue de globale obligasjonsmarkedene, og her kan det være en fordel å investere via en investeringsfond. Det sikrer ikke alene at investeringen blir foretatt av personer med innblikk i markedet, men også at investeringen blir spredt ut på et stort antall obligasjoner, så risikoen for et generelt fall blir minimert. Særlig hvis man vil investere i risikofylte obligasjoner, som går under betegnelsene «Højrente» og «Nye markeder», er det en god ide å velge en investeringsfonden fremfor å investere selv.
Balansert avdelinger De balanserte avdelinger – også kalt miks – har en blandet beholdning av både aksjer og obligasjoner, og de henvender seg typisk til investorer, som sparer opp til pensjonen. Avdelingene er splittet i laver, moderat og høy risiko, etter hvor stor risiko det er knyttet med investeringen. Risikoen er nær knyttet til forholdet mellom aksjer og obligasjoner i avdelingen. Slik vil de mer risikofylte avdelingene ha en høyere andel av aksjer enn de mindre risikofylte.
Avdelingene bærer ofte navn som «Pension 2010», «Pension 2020» eller «Pension 2030» – avhengigt av når penger er timet til å bli utbetalt. Er det 25 år, til du skal pensjoneres, kan du med fordel velge en avdeling, som heter noe med 2030. Denne avdeling vil sannsynligvis ha en høy andel av aksjer i dag, og derfor være knyttet med en relativ høy risiko. Etter som tid går, og pensjonsalderen nærmer seg, vil disse avdelingene likevel selge ut av aksjene og i stedet kjøpe obligasjoner, så du ikke risikerer å stå uten en krone på lommen, den dagen du blir pensjonert, fordi bunnen er falt ut av aksjemarkedet.
Hvis du ikke investerer din pensjonen, men investerer din private sparingen – dine frie midlene – skal du holde deg langt fra de balansert avdelingene, da hele utbyttet blir beskattet som kapitalinntekt med opp til 59 prosent. Investerer du i en ren aksjeavdeling blir du høyst beskattet med 43 prosent i aksjeinntekt. Hedgefonde Investeringsforeningernes svarte sau heter hedgefonde. Det er investeringsfonder, som ikke begrenser seg til et bestemt felt, men investerer i alt, noe som rører seg.
Det lyder fristende, men erfaringene viser at hedgefonde bare er en god forretning for hedgefond selv. Investorene bør holde seg langt vekk, da kostnadene er tårnhøye, og utbyttet minimalt eller i verste fall negativt. Inntil videre finnes det mer få hedgefonde i Danmark.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
