oktober 2006
Danskene er godt rustet til å greie forandringer i privatøkonomien. I gjennomsnitt har vi 6.100 kr. tilbake, når fast utgifter til bolig og mat er betalt. Vi mener selv at vi kan
greie relativ store stigninger i boligrenten og energiprisene. Slik vurderer danske boligeiere at vi gjennomsnittlig kan tåle at renteutgiftene stiger med 3.000 kroner om
måneden. Det viser en nordisk undersøkelse av husholdningspulsen, som analysesinstituttet Synovate Vilstrup har foretatt for Nordea, som over 4.200 husholdninger i Danmark,
Finland, Norge og Sverige har deltatt i.
Privatøkonomi – hva er det?
Til gjengjeld har vi vesentlig mindre overblikk over våre privatøkonomi enn svenskene. Undersøkelsen viser at en stor gruppe – hvert fjerde spurte danske – ikke kjenner sitt egen
rådighetsbeløp. Enda flere kjenner ikke størrelsen av sin sparing. Mer enn hvert tredje boligeier vet ikke hvor høy en rentestigning sin økonomi kan holde til. Manglende
overblikk betyr at man ofte velger de kortsiktige finansielle løsningene – f.eks. å leie vaskemaskinen eller kjøpe den med et dyrt forbrukslån. de fleste ville antagelig kunne få
pengene til å rekke lengre, hvis de brukte litt mer tid på å få overblikk over sin økonomi.
Arbeidsløshet og skilsmisse
Oppheve samliv gir større problemer for privatøkonomien enn arbeidsløshet. Tre ut av fire må legge økonomien om, når partneren går sin vei. Mister vi derimot jobben i seks
måneder, må bare litt over halvdelen av oss se på budsjettet. Bor vi på Fyn og på Sjælland utenfor Storkøbenhavn, betyr arbeidsløshet ikke automatisk at økonomien bryter sammen.
Her vil 60 % nemlig ikke ha behov for å legge økonomien om. Sammenlignet med naboene i Sverige, Norge og Finland, er danskene faktisk dem det økonomisk sett er minst berørt av
ledighet.
Bekymringsbarometer
Halvdelen av danskene bekymrer seg om stigende energipriser og forringelser av de sosiale ytelsene. Stigende fødevarepriser er de nordiske husholdningene enige om ikke å bekymre
seg særlig mye om. Undersøkelsen viser også at boligeierne er ikke nær så redd for rentestigninger som for stigende energiprisene og høyere eiendomsskatt.
Bekymringsbarometer Bekymring Danmark Norge Sverige Finland
Største Sosiale ytelser Energipriser Energipriser Energipriser
Minste Fødevarerpriser Fødevarerpriser Fødevarerpriser Fødevarerpriser
Bekymring har et postnummer
Forringelser i de sosiale ytelsene er det, som bekymrer husholdninger i Nord-og-Østjylland mest. Pendlerne på Sjælland og Fyn ser med størst bekymring på bensin- og energiprisene
og høyere eiendomsskatt. Og så bekymrer kvinner seg generell mer enn menn.
Penger i banken
Hvert fjerde danske husholdning har mindre enn 5.000 kr. spart opp til hverdagens uforutsette utgifter. Det gjør husholdningene sårbare overfor sesongsutslag i økonomien som
f.eks. ferieturer og høytider. Disse husholdninger vil få fordel av å dra mer aktiv stilling til hvordan sin økonomi skal se ut på både kort og lang sikt.
Gode råd om sparing
Ingen eller en meget lav sparing gjør optimal planlegging av økonomien vanskelig. Resultatet kan bli for kortsiktige og dyre løsninger. En litt større sparing på en til to
smånedslønninger eller en kassakreditt gir frihet til å unngå økonomiske ad hoc-løsninger.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
