Grunnlag for ungdomsdankort forringet

09.09.2003
Finanssinstitusjoner tvunget til å velge alternativ forbrukerrådet frykter at finanssinstitusjonene løper fra avtalen om ungdomsdankortet. Det skriver vi i et brev til Finansrådet. Et reelt samarbeid omkring ungdomsdankortet krever at finanssinstitusjonene prioriterer utviklingen av det. Vi kan konstatere at utsettelsen av ungdomdankortet tvinger en stor del av de danske finansinstitusjonene til å slutte til seg Visa-Electron-kortet, fordi de ellers ville tape de helt unge kundene. Dermed forringes grunnlaget for overhodet å innføre ungdomsdankortet. Finanssinstitusjonene har ikke brutt en juridisk bindende avtale, men de har etter vi oppfatningen ikke overholdt den erklæringen som de ga i forbindelse med innføringen av gebyr på Danskortet. Brev til Finansrådet 09.09.2003 Søte Peter Schütze Takk for din brevet av 5. september 2003, hvor du gir en orientering om Finansrådets synspunkter om utstedelsen av Dankortavtalen. Jeg forstår godt at siste ukes artikler i Jyllandsposten må gi anledning til overveielser i Finansrådet, liksom de har gjort i forbrukerrådet og hos de andre partene i Dankortavtalen. Av din svaret fremgår det, at finanssinstitusjonene av forskjellige årsaker har valgt å prioritere innførselen av Danskort med Chiper, samt lene seg oppad den teknologien Visa-Electron har utviklet, og overlate utviklingen av ungdomsdankort til de som måtte ønske det. Dette siste forholdet er bakgrunnen for mine uttalelsene til Jyllandsposten om bruder på Dankortforliket. Så vidt jeg kan se av de øvrige siterte, står jeg ikke alene med den oppfatningen at bestemmelsene omkring ungdomsdankort i avtalen bare gir mening, såfremt finanssinstitusjonene reellt og aktivt prioriterer utviklingen av dette produktet. forbrukerrådet konstaterer at utsettelsen av ungdomsdankortet tvinger en stor del av landets finanssinstitusjoner til å slutte til seg Visa-Electron-løsningen, idet de ellers ville tape markedsandeler i det viktigste ungdomssegmentet. Dermed forringes grunnlaget for overhodet å innføre ungdomsdankortet og muligens på lengre sikt også grunnlaget for Danskortet som slik. Det strategiske valget – og de økonomiske konsekvensene, som ligger bak finansinstitusjonenes prioriteringer i denne saken, er bakgrunnen for mine uttalelsene om bruder på Dankortforliket. Din brev gir meg ikke umiddelbar anledning til å endre denne oppfatningen. Jeg skal i den forbindelsen understreke at jeg ikke ser Dankortavtalen som et juridisk bindende dokument, men som en erklæring om de forpliktelsene som bankene påtar seg i forbindelse med at Folketinget åpnet opp for innføringen av gebyr på Dankortet. Jeg anser problemstillingen for å være sentral ikke bare i forhold til Dankortavtalen, men også i forhold til forbrukerrådets medverknad til frivillige avtaler mer generell. Jeg har notert meg Finansrådets forslag om et møte, men mener, at man for å klarlegge hvorvidt forbrukerrådet står alene med sin oppfatningen av forpliktelsene i Dankortavtalen, bør inndra såvel DHS som departementet i et eventuelt møte. Vær varsom med avdragsfrie lån 27.08.2003 I lengden er de både dyre og risikofylte Med den nye typen lån, som blir mulige å ta fra 1. oktober, kan du låne en million mot å betale 1.800 kroner om måneden i renter – avdragene skal du først betale om ti år. Til sammenligning betaler du ca. 3.600 kroner om måneden i renter og avdrag, hvis du har et flexlån. Sammen med skattereformen vurderes de nye lånene å gi danskene 1 milliard ekstra kroner om måneden. Men det er ikke lutter idyll det hel. Økonom i forbrukerrådet, Kåre Emtoft, advarer mot å kikke perspektivløst på lånene. Dels er lånene dyrere, fordi man betaler avdrag i lengre tid, dels er de mer risikofylte, fordi folk ikke vet hvordan dem økonomien ser ut om ti år. – Man skal regne med at beløpene blir vesentlig større etter ti år, Siger Kåre Emtoft. – Faren er, hvis folk utelukkende bruker de ekstra pengen til forbruk. Gjør de det, er det som å tisse i buksene for å holde varmen: så blir det mer kaldt etter ti år. Groteske gebyr på billån 19.02.2003 10-12.000 kroner for å ta opp et billån virker helt ute av proporsjoner Gebyr er en smart måte å gjøre en vare dyrere på, uten at prisen ser høyere ut. 110 kroner for en enkel pengeoverføring i Nordea, 350 kroner i ekspedisjonsgebyr og papir-tillegg for å bestille en flybillett i SAS og 50 kroner i toll-gebyr og moms av toll-gebyr for å motta en dvd-film fra England – oven i selve tollen. For billån kan gebyrene likevel anta uhyrlige høyder, nemlig 10-12.000 kroner. Og det er ikke engang ulovlig: – Alle, som leverer en ytelse, som de krever en pris for, kan i prinsippet kreve et gebyr som en del av prisen. Gebyr generell er faktisk slett ikke regulert av lovgivningen, og det vil si at det faktisk er rimeligt fritt slag til å kreve hva man gjerne vil, sier økonom i forbrukerrådet, Kåre Emtoft, til DR1′ S forbrukermagasin Kontant tirsdag 19. februar 2003 . Lokket til lån på posthuset 21.01.2003 Post Danmark lokker økonomisk svake mennesker med kvikklån på 15 minutter. Post Danmark tilbyr kvikklån på opp til 40.000 kroner, uten at de undersøker folks økonomi eller krever noen form for sikkerhet. Det er å lokke økonomisk svake mennesker med raske penger på det lokale posthuset. – Det vil typisk være kunder med en dårlig økonomi, som ikke tåler et nermer ettersyn hos f.eks. en bankrådgiver, sier økonom i Forbrukerrådet Kåre Emtoft til TV-avisen på DR1, tirsdag 21. januar 2003 kl. 12:00 (spol fram til 6: 30).
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.