Språktisle brer seg på aksjemarkedets grøftekant og stikker førsteganginvestorer blår i øynene.
Forleden opplevde vi et plutselig kursfall på aksjemarkedet i nivået 1-2 prosent.
Litt større kursutslag enn normalt, men ikke verken foruroligende eller utløste av konkrete begivenheter.
Men det setter straks et forutsigbart og rituelt spill i gang:
* Medier beretter om «børser kledd i rødt» og spekulerer i om det er begynnelsen på et større skred.
* Aksjedealer kommer i avisen med budskapet om at markedet er steget i lang tid, og at det nok er tid til gevinsthjemtagning.
* Og de stakkars investorene, som kanskje først nylig er kommet med på aksjevognen, selger fryktsomt ut og håper å unngå de verste kursbanken.
Vinnerne i dette nullsumsspillet er banker og børsmeklere, som lever av den større omsetningen av verdipapirer litt uro kan medføre.
Legg dit de media som lever av interessen for aksjemarkedet – litt uro tiltrekker lesere og dermed annonsører.
Tapene er de private investorene, som i gjennomsnitt ikke klarer å selge på toppen og kjøpe på bunnen.
Stripevis av vitenskapelige undersøkelser viser at det ikke betaler seg for den private investoren å kjøpe og selge aksjer hele tiden.
Tvert imot oppnår den typiske investoren et høyere utbytte ved en enkel kjøp-og-behold investering.
Den største løgnen
Gevinsthjemtagning er enda ett av disse handlingsubstantivene, dannet i en bransje, som har klart å gjøre en milliardforretning ut av å få vanlige sparere til å bytte aksjer med hverandre.
En bransje, hvis største løgn lyder:
Ingen er blitt fattigere av å ta en gevinst hjem!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.