23. mars 2011
I starten av uken kunne vi endelig gjøre status over utviklingen på boligmarkedet i 2010. Overordnet sett har vi i 2010 hatt en positiv utvikling, om enn den har vært dempet. Konklusjonene på kvartalet var imidlertid mindre positive, idet samtlige boligtyper viste tegn på nedgang i prisene. Men er det nå også den eviggyldige sannheten? For sesongkorrigerer vi de «råen» tall, blir minus nemlig til pluss!
Sesongkorreksjon endrer bildet
Sesongkorrigert tallene på kvartalsbasis, viser det seg at utviklingen i pilen for boligprisene nå peker litt oppover. Altså at prisene faktisk er steget fra 3. kvartal 2010 til 4. kvartal 2010. De sesongkorrigerte tallene viser dermed at parsell- og rekkehusene er steget 0,3 prosent fra 3. til 4. kvartal 2010, og de tilsvarende tallene for selveierleiligheter og fritidshus viser stigninger på 1,3 prosent og 0,7 prosent. Det er altså et annet og litt mer positivt bilde som tegner seg. Tendensene viser seg også lokalt.
Det er stadig appetitt på boligmarkedet
Sesongkorreksjonen setter også sporene sine lokalt. Faktisk viser det seg at utviklingen i prisene på de forskjellige boligtypene i nesten samtlige landsdeler er mer positiv enn ved første øyekast. Det ser altså ut til at boligmarkedet ikke er nær så matt i sokkene, som de første rått tall indikerer. Det er et godt tegn, da det nettopp viser at det fremdeles er en viss appetitt på å kjøpe bolig. Vi skal heller ikke glemme at selv om vi i det neste stykke tid antagelig vil se et fall i etterspørselen som følge av de høyere rentene, er det imidlertid neppe snakk om en fullstendig stopp i aktiviteten på boligmarkedet. Det ser nemlig ut til å være moderate rentestigninger, vi vil se gjennom 2011. Det er fortsatt forholdsvis billig å låne. Vi skal også huske på at rentenivået fortsatt er svært lavt og støttende for økonomien. Men vi har vent oss til et ekstremt lavt rentenivå, hvorfor selv mindre stigninger i renten kan virke voldsomme. Alt i alt forventer vi noenlunde flat prisutvikling på landsplan – med Hovedstaden en spiss foran.
Sesongkorreksjon gir god mening
Det gir god mening å sesongkorrigere tallene. Hvis man for eksempel tenker på salget av is. Det kan visst ikke herske mye tvil om at isselgeren har bedre tall på bunnlinjen, når været er varmt, enn når det er kaldt. Altså er omsetningen av is størst om sommeren sett i forhold til omsetningen om vinteren. Juletre er et annet godt eksempel – dem selges det i sakens natur flest av i desember. For å få et rettvisende bilde av utviklingen mellom to kvartaler, bør man derfor ta høyde for nettopp denne sesongpregede forskjellen i omsetningen. Det samme gjør seg til dels også gjeldende for boligkjøp. Det er kanskje ikke like markant som i eksemplet med isen eller juletrærne, men fremdeles er det utsvinger i boligkjøp mellom kvartalene. Det vil også sette seg ujevnt i prisene i de enkelte kvartalene. Derfor viser sesongkorreksjonen vår av tallene nettopp et annet bilde, enn de umiddelbare tallene for kvartalsutviklingen.